Vil kunne inndra norsk statsborgerskap uten at personer er straffedømt
Fra 1. januar 2020 ble det tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske.
Nå foreslår regjeringen en lovendring som gjør at det norske statsborgerskapet kan tas fra personer som har utvist en fremferd som kan tilsi at vedkommende sterkt vil skade grunnleggende nasjonale interesser.
Forutsetningen for å kunne treffe vedtak om tap av norsk statsborgerskap er i dag at vedkommende er straffedømt for forholdene som kvalifiserer til tap av statsborgerskap.
I tillegg til at dobbelt statsborgerskap gjør det mulig å vedta tap av det norske statsborgerskapet uten at personen blir statsløs, ønsker regjeringen i den aktuelle lovproposisjonen å endre statsborgerloven, slik at det ikke lenger kreves at personen er straffedømt.
Kunnskapsdepartementets proposisjon ble godkjent i statsråd 12. Juni, og lovforslaget er dermed sendt Stortinget for behandling der. I proposisjonen heter det blant annet:
“Departementet foreslår å innføre en hjemmel i statsborgerloven, ny § 26 b, for tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. I dag kan statsborgerskap tapes hvis en person har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser og samtidig straffedømmes for disse forholdene (statsborgerloven § 26 a). Personer kan imidlertid utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser uten å være straffedømte, og forslaget åpner derfor for å frata personer statsborgerskapet også i slike tilfeller. Når det norske statsborgerskapet går tapt, mister personen de rettighetene statsborgerskapet ga. Personen vil ikke lenger ha ubetinget rett til opphold i Norge, kunne ta seg inn i Norge med norsk pass, eller på annen måte benytte sitt norske statsborgerskap til å skade norske interesser.”
Etter forslaget til ny § 26 b er det et vilkår for tap av statsborgerskap at personen har norsk og et annet statsborgerskap, og har utvist en fremferd som kan tilsi at vedkommende sterkt vil skade grunnleggende nasjonale interesser.
“Departementet foreslår at ingen skal tape statsborgerskap etter bestemmelsen for handlinger som er begått før fylte 18 år. Personen må således ha utvist fremferd som kan tilsi at personen sterkt vil skade grunnleggende nasjonale interesser etter fylte 18 år, men handlinger begått før fylte 18 år kan vektlegges i en samlet fremtidsrettet risikovurdering. Statsborgerskapet skal ikke tapes dersom det vil være uforholdsmessig overfor personen selv eller vedkommendes familie. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn”, skriver departementet.
Det foreslås at vedtak i sakene skal treffes av departementet i første instans, etter samme prosedyre som gjelder i øvrige sikkerhetssaker etter statsborgerloven og utlendingsloven.
“Etter denne prosedyren kan departementets vedtak ikke påklages, men bringes inn for domstolen uten kostnader for den saken gjelder. Fristen for å bringe saken inn for domstolen er én måned. Vedkommende har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, fri sakførsel uten behovsprøving og fritak for rettsgebyr”, skriver departementet.
