Lønn som fortjent: Hvor fornøyde er jurister med lønnsnivået sitt?

Det sitter mange svært dyktige og produktive jurister og bidrar med høy kvalitet mange steder uten at ledere og arbeidsgivere er det helt bevisst, skriver karriererådgiver Inger-Christine Lindstrøm. 

I Karrieretelefonsamtalene jeg har med medlemmer i Juristforbundet er mitt inntrykk at mange er rimelig tilfreds, stort sett. Noen ganger er det imidlertid slik at om bare lønnen hadde vært bedre, så hadde alt vært bra. Oftere er det slik at misnøyen handler om flere faktorer enn bare lønn.

Dersom arbeidsoppgavene, arbeidsmiljøet og forholdet til nærmeste leder heller ikke er helt ok, så blir gjerne opplevelsen av å ha feil lønn forsterket. Lønn er viktig for de aller fleste, men utviklende og stimulerende arbeidsoppgaver er noe jurister er veldig opptatt av å ha.

I disse usikre korona-tider er mye som ikke er som det pleier å være. Akkurat nå er det mange som opplever stor usikkerhet både i forhold til jobb og ellers. På et tidspunkt skal vi allikevel tilbake til en mer normalisert hverdag. Det er nå som ellers en del grep du kan ta for å ivareta og utvikle din «verdi» som arbeidstaker.

LES OGSÅ: Så mye tjener juristene

Økt bevissthet om eget bidrag og egen kompetanse

Kan du sette ord på hva du kan, dine resultater og hva du er flink til? De fleste trenger å øve seg på dette. Dette er definitivt ikke «å skryte av seg selv», men det kan føles slik fordi det er uvant. Øv!

Det er å være bevisst på hva du bidrar med og er helt nødvendig. Hvis du skal ta opp temaet lønn med nåværende arbeidsgiver må du være forberedt på å kunne peke på hva du faktisk får til. Det samme er som regel helt nødvendig ved jobbskifte. Finn eksempler. Legg merke til dine resultater. Beskriv dem for deg selv.

Det sitter mange svært dyktige og produktive jurister og bidrar med høy kvalitet mange steder uten at ledere og arbeidsgivere er det helt bevisst. Det er en fare for å bli «en del av inventaret» dersom en bare lar det skure og gå.

Les flere saker om lønn her

Utvikle kompetansen din

Ta på deg nye oppgaver når muligheten byr seg. Rekk opp hånden! Kompetanseutvikling er mer enn kurs og etterutdanning. Våg deg ut av komfortsonen din regelmessig. Legg merke til hva som skjer da.

Utenfor egen komfortsone lærer vi. Det er ikke bare behagelig. Legg merke til hva som skjer med den digitale kommunikasjonskompetansen nå i disse tider. Den øker. Det blir litt fomling og prøving og feiling for mange, og vi lærer. Din kapasitet for å lære nye ting er en viktig og attraktiv ferdighet i arbeidsmarkedet. Hvordan du nærmer deg slike utfordringer er også viktig.

Hvordan er din evne til problemløsning? Hvordan går du vanligvis frem? Hva er dine «superkrefter» på dette området?

Kjenner du mennesker som er dyktige på andre områder enn deg? Kan du spørre dem om råd når situasjonen krever det? Dette er din utvidede kompetanse. Ingenting skjer eller utvikler seg i et vakuum. Hvordan du samarbeider, kommuniserer og involverer du andre er viktig i dagens arbeidsliv

Selvledelse er noe alle som jobber fra hjemmekontor i disse dager får nye erfaringer med. Hvordan gjør du det? I hvilken grad er du en god og rettferdig leder for deg selv? Er du jobbsøker gjelder dette på samme måte. Hvordan organiserer og strukturerer du tiden din. Hvordan håndterer du avbrytelser? Når på dagen er det lettest for deg å konsentrere deg?

Erfaring med endringer og omstillinger har vi alle, fra ulike områder i livene våre. Hvordan vi står i, og håndterer en endring er verdifull erfaring. En refleksjon rundt dette gir deg innblikk i noe av din personlige kompetanse. Hvilke sider av deg kommer frem? Hvordan gjør du det nå?

LinkedIn er et godt verktøy for å holde deg orientert og gjøre kompetansen din synlig i ditt profesjonelle liv.

Hvem er det som får høyere lønn da? Hva er det de gjør, og hvordan gjør de det? Vel, de våger helt klart å be om det. Dessuten har de garantert noen gode begrunnelser, sett fra arbeidsgivers ståsted.

I privat sektor vil ditt bidrag til inntjening og bunnlinje og verdiskaping, direkte eller indirekte, være viktig. Hvordan bidrar du?

I offentlig sektor kan du stille deg dette spørsmålet på en litt annen måte. På hvilken måte bidrar du til en god ressursbruk på vegne av felleskapet? Hva er målsetningene, og samfunnsoppdraget du er med på?

Mye av lønnsdannelsen skjer kollektivt, men det betyr jo ikke at det bare er å lene seg tilbake og vente.

Altså, arbeidsgivere betaler for ditt bidrag. Det er ikke alltid så åpenbart rettferdig dette med lønnsnivå.

Det er dessverre på ingen måte sikkert at du blir belønnet med økt lønn selv om du gjør «alt riktig» også sett med din arbeidsgivers øyne.

Er det noe annet enn lønnstillegg du kunne tenke deg som du ikke allerede har? Kompetanseutvikling mens du planlegger ditt neste trekk, for eksempel?

Det er ikke lett for hverken lederen din eller andre å vite akkurat hva andre behøver. Noen ganger må vi uttrykke disse behovene selv og håpe på å bli møtt av andre. Endel gir uttrykk for at de ikke «hører noe» fra sin leder med mindre de har gjort noe feil. Det er synd. Oppmerksomhet i hverdagen er kjærkomment for de fleste. Jeg tror mange kjenner ekstra mye på det i disse tider. Høyere lønn eller ikke, anerkjennelse og oppmerksomhet er noe alle behøver og fortjener.

Hva annet kan du gjøre?

Det er en kjent sak at en effektiv måte å få økt lønn og nye arbeidsoppgaver på er rett og slett å bytte jobb!

Det kan kjennes risikabelt for mange. Imidlertid er det gjerne slik at en må være villig til å ta litt risiko og velge det ukjente noen ganger.

Lojalitet er svært viktig. Imidlertid må vi minne oss selv og hverandre om at et ansettelsesforhold i bunn og grunn er et bytteforhold. Din tid, innsats og kompetanse i bytte mot lønn og andre goder.

Kanskje kan et jobb-bytte være internt i egen organisasjon. Jeg anbefaler alle å undersøke mulighetene der en er først. Noen ganger kan det være klokt å ha et visst tidsperspektiv også. Finne ut hvordan du kan kvalifisere deg for stillinger med andre betingelser enn du har nå.

Allikevel er det ofte en ny arbeidsgiver som må til. Når du får et nytt jobbtilbud har du en mulighet for å forhandle lønn.

Jobbsøking krever forberedelser, utholdenhet og innsats. Samtidig er jobbsøking en aktivitet som setter fart på de fleste når det gjelder bevissthet omkring egne ønsker og mål.

Husk at du ikke skal bestemme deg for et jobbskifte før det ligger et nytt jobbtilbud foran deg. Dessverre stopper mange seg selv midt i lesingen av stillingsannonsen. Det behøver du ikke.

Husk at jobbsøking er en privatsak. Jeg vil ikke anbefale åpenhet om jobbsøking på din nåværende arbeidsplass. Bruk en privat epostadresse til disse aktivitetene. Sender du signaler om at du kan være «på vei ut» er det sjeldent noe godt kort når det gjelder lønnsutvikling. Lederen din vil lett få en usikkerhet rundt din motivasjon. Dette kan bevisst eller ubevisst påvirke dine muligheter og det å bli «satset på» på nåværende arbeidsplass. De aller fleste er ikke helt uunnværlige i jobben sin, så ikke bli fristet til å «true» med at du vil slutte.

En annen sak er at noen (men slett ikke alle) kan oppleve å få tilbud om økt lønn når de forteller at de har fått tilbud om en ny jobb. Imidlertid er det nok langt vanligere at en blir ønsket lykke til videre.

En karriere strekker seg vanligvis over et tidsrom på rundt 40 år. Dette innebærer at det burde være «en tid for alt». Det finnes nok av muligheter. Også en jobb med høyere lønn. Fortsett å ha ambisjoner, utvikle og fyll på kompetansen din, og ta på deg oppgaver og ansvar. Måten du gjør det på vil også kunne ha innvirkning på dine muligheter. Vær en så god kollega, en så god leder og en så god medarbeider som du kan. Vet du ikke helt hva det innebærer, så prøv å finne ut hva det betyr for deg og de rundt deg. Snakk med hverandre.  

Som jeg har oppfordret mange til før, ha regelmessige styremøter med deg selv om status og planer for jobblivet ditt.

Ha et aktivt forhold til CV’en din, oppdater og utvikle den

Lag en pro/contra oversikt over jobbsituasjonen din i dag. Kanskje er pro- listen lengre enn du tror?

Del contra-punktene inn i «det du kan gjøre noe med» og Det du «ikke kan gjøre noe med».  

Et godt råd er som kjent å bruke energien vår på den første kategorien, det du kan gjøre noe med.