Fra Shanghai til Oslo – og tilbake igjen

Da hun kom hjem etter å ha studert kinesisk i Shanghai trodde Therese Trulsen hun var ferdig med Kina og tok en jusutdannelse i stedet. 

- Det er ganske tilfeldig. Fra 2014 jobbet jeg i BAHR, og trivdes der. Siden jeg ikke var aktivt på jobbjakt var det helt tilfeldig at jeg kom over stillingsannonsen på LinkedIn. Umiddelbart tenkte jeg at det var en unik stilling; norsk advokat i Kina. Kombinasjonen var perfekt siden jeg har en bachelorgrad i kinesisk fra før jeg studerte jus.

Så da måtte du bare søke?

- Absolutt, men det stod oppført fem krav for å være kvalifisert søker og jeg oppfylte ikke tre av dem. Muligens litt defensivt, men jeg tenkte da at jeg ikke kunne søke. Likevel var muligheten for bra til å la vær.

- Fokuset mitt var på hvilke kvalifikasjoner jeg hadde som jeg mente var relevante selv om de ikke stod oppført i stillingsutlysningen. Valget falt derfor på å ringe og heller forsøke å selge inn min kompetanse. Det stod for eksempel ikke noe om erfaring fra Kina eller kinesisk språk. Nå er jeg godt fornøyd med at jeg valgte å være fremoverlent.

Les flere saker om lønn og karriere

Tror du mange blir skremt og dropper å søke jobber på grunn av lange lister med ønsker fra arbeidsgiver?

- Det er mulig kvinner har en tendens til å være mindre offensive når det kommer til jobbsøking. Vi skal gjerne oppfylle alle kvalifikasjonene pluss fem andre før vi velger å søke. Da jeg var på arbeidslivsdagene nylig snakket jeg mye, spesielt med de kvinnelige studentene, om at vi kvinner må tørre mer - stole på at vi er dyktige, lære å selge inn det som er særegent, ta skrittet frem og vise frem kompetanse.

Therese Trulsen i Oslo. Foto: Tuva Bønke Grønning

Så du søkte, og fikk jobben. Hva slags vurderinger gjorde du før du takket ja? Var det noe som talte imot?

- Trivsel og spennende arbeidsoppgaver er viktig. Når man bytter jobb vet man ikke fullt ut hvordan den nye jobben vil bli. Kina er annerledes og kulturforskjeller kan være utfordrende. I tillegg husket jeg Shanghai som en krevende by å bo i, med mye luftforurensning. Tidligere har jeg bodd i Beijing, Shanghai og Hong Kong, og da jeg flyttet fra Kina sist gang var jeg tydelig på at jeg ikke ville bo i Kina igjen. Det var derfor ikke noe mål for meg å dra tilbake til Kina. Det varte helt til denne spennende muligheten dukket opp.

- Wikborg Rein har hatt kontor i Shanghai siden 2002, og jeg er en av få som har flyttet ned uten barn. Det er en mer kompleks vurdering om man skal ha med seg noen. I tillegg avhenger det av hvor lenge utenlandsoppholdet skal vare. Tre år kan gå fort for en som reiser ut, men kanskje ikke for dem som blir igjen hjemme. Det kan oppstå familiære situasjoner hvor en i etterkant tenker «burde jeg egentlig dratt?».

- Etter to år fikk jeg tilbud om økt ansvar og forlengelse ut 2021. Da måtte jeg ta en prat med kjæresten og familien min i Norge. Det var en fantastisk mulighet som det ville være vanskelig å si nei til. Samtidig blir det til sammen nesten fem år i Kina. Så lenge jobben er spennende og arbeidsmiljøet godt, er familiære hensyn de viktigste for de fleste, tror jeg. Jeg måtte ta noen runder med meg selv, men bestemte meg for å takke ja: Kina er så viktig for norsk næringsliv, og Shanghai er virkelig et spennende sted å jobbe. En ekte smeltedigel der Østen og Vesten møtes og med mangfoldige muligheter innenfor alt fra innovasjon, forretningsliv og kultur.

Du hadde vært i Kina som student, men nå skulle du jobbe der. Hvilke utfordringer møtte du som norsk advokat i Kina?

- Det kinesiske systemet er formalistisk bygget opp med mange krav til vilkår, sertifiseringer og lisensieringer. Et selskap vi bistår måtte ha 46 lisenser for å gjøre noe de bare kunne startet et selskap og begynt med i Norge. Å forstå omfanget av det regulatoriske og compliance var en overgang.

- I tillegg må det samme kommuniseres til norske selskaper. Det tar gjerne en advokat to timer å stifte et selskap i Norge. I Kina tar hele prosessen minst tre måneder og involverer flere myndigheter. Å forklare hvordan det fungerer og hvorfor det tar tid kan være krevende. Det samme går igjen i forhandlinger med kinesere.

Hvordan er arbeidshverdagen?

- Veldig variert. Vi er 16 ansatte, hvor to er norske. Vi bistår med alle forretningsjuridiske problemstillinger. Jeg jobber i team med kinesiske advokater. Som norsk advokat forstår man hvordan de norske selskapene tenker og hvilke rammer de starter med, og vi jobber tett med de kinesiske advokatene for å hjelpe de norske selskapene med overgangen fra norsk til kinesisk jus.

- Ofte er vi strategiske rådgivere også utover det legale, og det har vært utrolig spennende å være med i strategiutforming og rådgivning i en større sammenheng.

Er det noen spesielle egenskaper man kan ha ekstra nytte av i jobben som advokat i utlandet?

- Det er nok en fordel å være utadvendt. Du kan ikke være den nordmannen som sitter på bussen og rister på sekken for å signalisere at du skal av på neste stopp. Du bør være mer kontaktsøkende, i hvert fall som advokat. Du konkurrerer mot de store internasjonale advokatfirmaene. I Kina, og sikkert de fleste andre steder, setter de også pris på at du er nysgjerrig og viser respekt for lokal historie og kultur.

- Jeg har stått på flyplassen i København og overhørt en samtale om Kina. Det endte med at jeg høflig ba om å få avklare noen punkter og ba dem ta kontakt når de landet. Slik ble det svenske selskapet klient. Det ville jeg nok ikke gjort for tre år siden. En slik henvendelse oppleves som veldig lite typisk norsk.

Har du noen tips til andre som drømmer om det samme?

- Det kan starte allerede når man er student. Jeg forstår at det nå er obligatorisk med valgfag i engelsk eller utveksling. Det tror jeg er viktig og en riktig utvikling. Da jeg begynte å jobbe som advokatfullmektig var 90 prosent av det jeg gjorde på engelsk. Jusstudentene må forstå at norsk næringsliv er såpass globalt, og studentene bør kanskje kunne dokumentere at de kan jobbe på engelsk. Min masteroppgave er på engelsk, og jeg har vært studentpraktikant ved Hong Kong International Arbitration Centre. Dette har vært bevisste valg for å synliggjøre min engelskkompetanse.

- Det finnes en rekke internasjonale arbeidsplasser for jurister. Dersom man ønsker en internasjonal karriere kan det være nyttig å tenke annerledes. Finn ut hvilke muligheter som er der ute, og alternativene er kanskje flere enn man tror. Har man et konkret mål, bør fokuset være å spisse kompetansen sin mot den aktuelle arbeidsgiveren eller fagområdet man brenner for.

Når man ser på CV-en din og du forteller om studiene på kinesisk og engelsk kan det høres ut som en advokatjobb i Kina har vært målet hele veien?

- Det er faktisk kun tilfeldigheter. For min del er det ikke mulig å motiveres i en arbeidshverdag der jeg kun arbeider mot et langsiktig mål og ikke trives i det daglige. Hva jeg skal gjøre om ti år er mindre viktig for meg. Det må være gøy å gå på jobb. Mye handler om dyktige og inspirerende kollegaer, samt muligheten for å ha en dynamisk hverdag hvor man bistår spennende klienter med varierte og krevende oppdrag. Dette betyr mer for meg enn tanken på å kanskje gjøre noe gøy en gang i fremtiden.

Så du tenker ikke på det som en stige du skal til topps i?

- Nei, for meg er lykken hverdagen. Det er flest hverdager. Som advokat lever jeg fra oppdrag til oppdrag, og har fullt fokus på å levere juridisk bistand til topp kvalitet slik at klienten blir fornøyd. Det er ikke ti år frem i tid som er det viktigste.

- Det skal sies at på kontoret mitt i Shanghai har hengende fire visittkort – da jeg kom dit var jeg advokatfullmektig, så ble jeg advokat, senioradvokat, og nå er jeg senioradvokat og chief representative. Dette har skjedd på kun tre år. Det er jo for all del kjempegøy, men det er ikke motivasjon nok. Utfordrende arbeidsoppgaver for spennende klienter er førsteprioritet.