Dommer­foreningen vil ikke endre retnings­linjer for side­gjøremål

Bakgrunnen er et forslag fra Domstoladministrasjonen (DA) om å innskjerpe retningslinjene for å godkjenne at dommere tar verv kontrollkommisjoner, tvisteløsningsnemnder osv.

I forslaget pekes det både på forstyrrelser i allerede pressede domstolers «produksjon» og mulige habilitetsspørsmål.

Dommerforeningen er ikke enig i den vurderingen og mener det ikke er behov for ytterligere innstramninger. Foreningens leder, lagdommer Wiggo Storhaug Larssen, ønsker en prinsipiell diskusjon om hva slags dommere vi ønsker og om betydningen av arbeidet som legges ned i ulike nemnder og kommisjoner.  

– Fra et dommerperspektiv handler det om hva slags dommere vi ønsker oss. Dommere må delta i samfunnet utenfor domstolene. I tillegg til at det utføres viktige samfunnsoppgaver i nemndene, tilfører arbeidet også kunnskap og erfaring til de dommerne som deltar. Det er viktig og nødvendig at dommerne kan bidra med kompetanse utenfor domstolene, så lenge det er forenlig med arbeidet som dommer, sier han. 

– Kan påvirke rekruttering

– De gjeldende retningslinjene ivaretar tilstrekkelig de hensyn som er regulert i domstolloven. Der er derfor ikke behov for endring, mener Larssen.

Dommerforeningen tror også innstramninger kan påvirke rekrutteringen til domstolene.

«Det grunn til å tro at reduserte muligheter for arbeid utenfor domstolene vil gjøre dommerembetene mindre attraktive på sikt. Gjennom arbeid utenfor domstolene gir dommerne mulighet til kompetanseoppbygging som vil ha nytte for arbeidet i domstolene», heter det i et høringssvar til forslaget. 

Avlaster domstolene

Larssen frykter at arbeidet i nemnder og kommisjoner kan bli skadelidende. 

– Nemndsystemet har stor verdi og er et prinsipp vi bør holde fast i. Det dreier seg om hvordan vi skal innrette oss. Hvis det nå skal strammes inn, vil det gå utover arbeidet som skjer i kommisjoner og nemnder. Her gjøres det arbeid som avlaster domstolene. Det er viktig at ikke alt av saker flyter inn i domstolene.

I høringssvaret til DA, skriver Dommerforeningen:

«Det norske nemndsystemet er i realiteten dømmende virksomhet i en førstelinje. Nemndene avlaster derved domstolene for tvister som ellers ville måtte funnet sin løsning der. Det er viktig at dette arbeidet holder høy dommerfaglig kvalitet og har tillit i befolkningen. Dette sikres ved at dommere deltar.»

Domstolledere vil stramme inn

– Men det er jo domstolledere som her ønsker å stramme inn?

– Her er det viktig å løfte blikket. Dette tar ikke mye ressurser og det er en liten pris å betale i forhold til det vi får igjen av både læringsutvikling og annet, sier Larssen.

I høringssvaret til DA, skriver Dommerforeningen at dommerne ivaretar viktige samfunnsoppgaver ved å ta på seg oppgaver i forskjellige kontroll- og tvisteløsningsoppgaver og at «enkelte forstyrrelser i noen domstolers «produksjon» er et for snevert perspektiv.» 

Habilitet

Når det gjelder habilitet, skriver Dommerforeningen at de fleste nemnder har egne sekretariat, som ligger i de største byene. 

– Her er domstolene store og habilitetsproblemer oppstår derfor i liten grad. Det kan uansett løses enkelt uten at saksavviklingen forstyrres vesentlig. Heller ikke dommeres deltakelse i kontrollkommisjoner har i praksis voldt vesentlige problemer, sier Larssen. 

Dommerforeningen skriver i sitt høringssvar at de er enig i at arbeidet med sidegjøremål ikke blir så arbeidskrevende at det virker belastende for domstolene, men: 

«Det er etter Dommerforeningens syn ikke påvist at driftsmessige forstyrrelser ved dommernes arbeid i nemnder nå overstiger nytten av dommerdeltakelse.»