

Dommerforeningen vil ikke endre retningslinjer for sidegjøremål
– Dette handler blant annet om hva slags dommere vi ønsker oss, sier Wiggo Storhaug Larssen.
Bakgrunnen er et forslag fra Domstoladministrasjonen (DA) om å innskjerpe retningslinjene for å godkjenne at dommere tar verv kontrollkommisjoner, tvisteløsningsnemnder osv.
I forslaget pekes det både på forstyrrelser i allerede pressede domstolers «produksjon» og mulige habilitetsspørsmål.
Dommerforeningen er ikke enig i den vurderingen og mener det ikke er behov for ytterligere innstramninger. Foreningens leder, lagdommer Wiggo Storhaug Larssen, ønsker en prinsipiell diskusjon om hva slags dommere vi ønsker og om betydningen av arbeidet som legges ned i ulike nemnder og kommisjoner.
– Fra et dommerperspektiv handler det om hva slags dommere vi ønsker oss. Dommere må delta i samfunnet utenfor domstolene. I tillegg til at det utføres viktige samfunnsoppgaver i nemndene, tilfører arbeidet også kunnskap og erfaring til de dommerne som deltar. Det er viktig og nødvendig at dommerne kan bidra med kompetanse utenfor domstolene, så lenge det er forenlig med arbeidet som dommer, sier han.
– Kan påvirke rekruttering
– De gjeldende retningslinjene ivaretar tilstrekkelig de hensyn som er regulert i domstolloven. Der er derfor ikke behov for endring, mener Larssen.
Dommerforeningen tror også innstramninger kan påvirke rekrutteringen til domstolene.
«Det grunn til å tro at reduserte muligheter for arbeid utenfor domstolene vil gjøre dommerembetene mindre attraktive på sikt. Gjennom arbeid utenfor domstolene gir dommerne mulighet til kompetanseoppbygging som vil ha nytte for arbeidet i domstolene», heter det i et høringssvar til forslaget.
Avlaster domstolene
Larssen frykter at arbeidet i nemnder og kommisjoner kan bli skadelidende.
– Nemndsystemet har stor verdi og er et prinsipp vi bør holde fast i. Det dreier seg om hvordan vi skal innrette oss. Hvis det nå skal strammes inn, vil det gå utover arbeidet som skjer i kommisjoner og nemnder. Her gjøres det arbeid som avlaster domstolene. Det er viktig at ikke alt av saker flyter inn i domstolene.
I høringssvaret til DA, skriver Dommerforeningen:
«Det norske nemndsystemet er i realiteten dømmende virksomhet i en førstelinje. Nemndene avlaster derved domstolene for tvister som ellers ville måtte funnet sin løsning der. Det er viktig at dette arbeidet holder høy dommerfaglig kvalitet og har tillit i befolkningen. Dette sikres ved at dommere deltar.»
Domstolledere vil stramme inn
– Men det er jo domstolledere som her ønsker å stramme inn?
– Her er det viktig å løfte blikket. Dette tar ikke mye ressurser og det er en liten pris å betale i forhold til det vi får igjen av både læringsutvikling og annet, sier Larssen.
I høringssvaret til DA, skriver Dommerforeningen at dommerne ivaretar viktige samfunnsoppgaver ved å ta på seg oppgaver i forskjellige kontroll- og tvisteløsningsoppgaver og at «enkelte forstyrrelser i noen domstolers «produksjon» er et for snevert perspektiv.»
Habilitet
Når det gjelder habilitet, skriver Dommerforeningen at de fleste nemnder har egne sekretariat, som ligger i de største byene.
– Her er domstolene store og habilitetsproblemer oppstår derfor i liten grad. Det kan uansett løses enkelt uten at saksavviklingen forstyrres vesentlig. Heller ikke dommeres deltakelse i kontrollkommisjoner har i praksis voldt vesentlige problemer, sier Larssen.
Dommerforeningen skriver i sitt høringssvar at de er enig i at arbeidet med sidegjøremål ikke blir så arbeidskrevende at det virker belastende for domstolene, men:
«Det er etter Dommerforeningens syn ikke påvist at driftsmessige forstyrrelser ved dommernes arbeid i nemnder nå overstiger nytten av dommerdeltakelse.»
Ledige stillinger:
- Jurister har ganske like ønsker for karrieren, men flere menn enn kvinner havner i toppstillinger
Kvinneutvalget i Juristforbundet jobber med karriereundersøkelse. - På noen områder ser det ut til å ha vært en negativ utvikling.
Er det behov for konkurranse om jusstudenter?
– Samfunnet er tjent med mer konkurranse om jusstudentene ved at nye tilbud får lov å vokse frem, skriver konkurransedirektør Lars Sørgard og juridisk direktør i tilsynet, Karin Stakkestad Laastad.
Ja eller nei til endring av gradsforskriften?
Bør det åpnes for jusutdanninger flere steder? Debatten har rast den siste tiden. Her redegjør Bachelorutvalget i Juristforbundet – Student for våre tanker om en eventuell endring av gradsforskriften.
Koronakommisjonen: Involverte ikke jurister i beslutninger om besøksforbud i omsorgsboliger
Urovekkende, sier koronakommisjonen om mangel på juridiske vurderinger i kommunene.
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Nytt fagnettverk for jurister som arbeider med offentlige anskaffelser
Stor interesse for nettverket som skal gi faglig påfyll og mulighet for å bli kjent med andre jurister som arbeider innenfor samme felt.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.