

Digitalt verktøy skal anslå saksbehandlingstid i domstolene
Flere domstoler bruker for lang tid på å behandle saker og bryter dermed lovpålagte frister. Det ønsker Domstoladministrasjonen, sammen med forskere fra UiO, UiB og NORCE, å endre med det digitale verktøyet Sakulator.
En rapport om domstolene i Norge, som Riksrevisjonen la frem høsten 2019, vurderte at det kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse at domstolene bruker for lang tid.
Rapporten viste at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker og dermed bryter lovpålagte frister, både i straffesaker og tvistesaker.
Det har det digitale verktøyet som utvikles i prosjektet Sakulator nå som mål å gjøre noe med. Prosjektet er et samarbeid mellom Domstolsadministrasjonen, NORCE og forskere ved UiO og UiB.
- Vi har to mål med prosjektet. Det første er å effektivisere estimeringen av forventet saksbehandlingstid. Det bør gjøres på en datadrevet måte. En dommers erfaring er viktig, men man risikerer at man stikker fingeren i lufta og gjetter litt. Det er ikke særlig evidensbasert, sier professor Malcolm Langford.
Han leder Centre on Experiential Legal Learning (CELL) ved UiO, og er med i prosjektet sammen med kollega og stipendiat Runar Lie samt noen studentforskere.

Ved hjelp av alle dataene de sitter på fra tidligere dommer og saker vil forskerne bruke algoritmer til å oppdage mønstre og si noe om hvor lang tid det kan forventes at det brukes på en sak.
I praksis vil det være snakk om en webløsning eller en app som skal støtte og komplementere dommernes skjønnsutøvelse når de anslår saksbehandlingstid.
Det er Domstoladministrasjonen som leder prosjektet, som har et budsjett på sju millioner kroner og skal gå over to år.
Hva påvirker behandlingstid?
- Det andre målet er å få i gang et bedre samarbeid mellom de forskjellige aktørene og se på hvordan vi kan bruke domstolens dokumenter på en mer effektiv måte, forteller Langford.
- Vi må også vite mer om hvordan domstolene og andre aktører organiserer seg og hvordan dette påvirker behandlingstid. Vi må se på ulike faktorer som forsinker en sak.
Langford trekker frem saksbehandlingssystemet Lovisa som vant internasjonal IKT-pris i 2014, men som han mener «ingen ville gitt en pris i dag».
- Det er veldig tungvint, og i praksis bruker dommerne heller Lovdata, sier han, og kommer med et eksempel.
- Hvis du for eksempel vil se på alle saker som omhandler besittelse av heroin, så vil du ikke kunne finne disse i Lovisa uten å vite saksnummeret. Noen ganger vet man det, men som regel ikke.
Prediksjonsmodell
Statsviter og domstolsforsker Jon Kåre Skiple i NORCE sier i en pressemelding på deres nettsider at de «må sørge for at dommerne opplever en betydelig gevinst av å bruke applikasjonen».
NORCE skriver på sine nettsider at Sakulator skal bidra til:
- Kunnskap og innovasjon som styrker rettsikkerheten og legitimiteten til domstolene.
- Synliggjøring av hvilke faktorer som påvirker saksbehandlingstiden i domstolene.
- Gjøre det enklere for dommerne å ha en aktiv saksstyring og dermed frigjøre tid og ressurser i domstolene.
- Gi bedre grunnlag for ressursfordeling mellom domstolene, hvilket kan bidra til å redusere forskjellene i saksbehandlingstid på tvers av domstoler.
Forskerne ved NORCE har fått i oppgave å lage en prediksjonsmodell for alle typer saker.
- Men flere antar at saksbehandlingstiden har gått opp siden sakene som føres for norske domstoler har blitt mer komplekse, sier Skiple.
For lang tid
Undersøkelsen Riksrevisjonen publiserte i oktober 2019 viste at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker. I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.
Riksrevisjonenen trekker frem disse hovedfunnene i undersøkelsen:
- En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid
- Frister i straffeprosessloven og tvisteloven overholdes ikke
- Tingrettene kan bli mer effektive
- Lovenes virkemidler brukes ulikt
- Eksterne faktorer påvirker saksbehandlingstiden og effektiviteten
- Det er svakheter i oppfølgningen av domstolene
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.