Digitalt verktøy skal anslå saks­behandlings­tid i domstolene

En rapport om domstolene i Norge, som Riksrevisjonen la frem høsten 2019, vurderte at det kan gå ut over retts­sikkerhet, liv og helse at domstolene bruker for lang tid.

Rapporten viste at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker og dermed bryter lovpålagte frister, både i straffesaker og tvistesaker.

Det har det digitale verktøyet som utvikles i prosjektet Sakulator nå som mål å gjøre noe med. Prosjektet er et samarbeid mellom Domstolsadministrasjonen, NORCE og forskere ved UiO og UiB.

- Vi har to mål med prosjektet. Det første er å effektivisere estimeringen av forventet saksbehandlingstid. Det bør gjøres på en datadrevet måte. En dommers erfaring er viktig, men man risikerer at man stikker fingeren i lufta og gjetter litt. Det er ikke særlig evidensbasert, sier professor Malcolm Langford.

Han leder Centre on Experiential Legal Learning (CELL) ved UiO, og er med i prosjektet sammen med kollega og stipendiat Runar Lie samt noen studentforskere.

Ved hjelp av alle dataene de sitter på fra tidligere dommer og saker vil forskerne bruke algoritmer til å oppdage mønstre og si noe om hvor lang tid det kan forventes at det brukes på en sak.

I praksis vil det være snakk om en webløsning eller en app som skal støtte og komplementere dommernes skjønnsutøvelse når de anslår saksbehandlingstid.

Det er Domstoladministrasjonen som leder prosjektet, som har et budsjett på sju millioner kroner og skal gå over to år.

Hva påvirker behandlingstid?

- Det andre målet er å få i gang et bedre samarbeid mellom de forskjellige aktørene og se på hvordan vi kan bruke domstolens dokumenter på en mer effektiv måte, forteller Langford.

- Vi må også vite mer om hvordan domstolene og andre aktører organiserer seg og hvordan dette påvirker behandlingstid. Vi må se på ulike faktorer som forsinker en sak.

Langford trekker frem saksbehandlingssystemet Lovisa som vant internasjonal IKT-pris i 2014, men som han mener «ingen ville gitt en pris i dag».

- Det er veldig tungvint, og i praksis bruker dommerne heller Lovdata, sier han, og kommer med et eksempel.

- Hvis du for eksempel vil se på alle saker som omhandler besittelse av heroin, så vil du ikke kunne finne disse i Lovisa uten å vite saksnummeret. Noen ganger vet man det, men som regel ikke.

Prediksjonsmodell

Statsviter og domstolsforsker Jon Kåre Skiple i NORCE sier i en pressemelding på deres nettsider at de «må sørge for at dommerne opplever en betydelig gevinst av å bruke applikasjonen».

NORCE skriver på sine nettsider at Sakulator skal bidra til:

• Kunnskap og innovasjon som styrker rettsikkerheten og legitimiteten til domstolene.

• Synliggjøring av hvilke faktorer som påvirker saksbehandlingstiden i domstolene.

• Gjøre det enklere for dommerne å ha en aktiv saksstyring og dermed frigjøre tid og ressurser i domstolene.

• Gi bedre grunnlag for ressursfordeling mellom domstolene, hvilket kan bidra til å redusere forskjellene i saksbehandlingstid på tvers av domstoler.

Forskerne ved NORCE har fått i oppgave å lage en prediksjonsmodell for alle typer saker.

- Men flere antar at saksbehandlingstiden har gått opp siden sakene som føres for norske domstoler har blitt mer komplekse, sier Skiple.

For lang tid

Undersøkelsen Riksrevisjonen publiserte i oktober 2019 viste at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker. I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.

Riksrevisjonenen trekker frem disse hovedfunnene i undersøkelsen:

• En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid
• Frister i straffeprosessloven og tvisteloven overholdes ikke
• Tingrettene kan bli mer effektive
• Lovenes virkemidler brukes ulikt
• Eksterne faktorer påvirker saksbehandlingstiden og effektiviteten
• Det er svakheter i oppfølgningen av domstolene