Digitalt verktøy skal anslå saksbehandlingstid i domstolene
Flere domstoler bruker for lang tid på å behandle saker og bryter dermed lovpålagte frister. Det ønsker Domstoladministrasjonen, sammen med forskere fra UiO, UiB og NORCE, å endre med det digitale verktøyet Sakulator.
Tirsdag, 12. mai 2020 - 6:21
En rapport om domstolene i Norge, som Riksrevisjonen la frem høsten 2019, vurderte at det kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse at domstolene bruker for lang tid.
Rapporten viste at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker og dermed bryter lovpålagte frister, både i straffesaker og tvistesaker.
Det har det digitale verktøyet som utvikles i prosjektet Sakulator nå som mål å gjøre noe med. Prosjektet er et samarbeid mellom Domstolsadministrasjonen, NORCE og forskere ved UiO og UiB.
- Vi har to mål med prosjektet. Det første er å effektivisere estimeringen av forventet saksbehandlingstid. Det bør gjøres på en datadrevet måte. En dommers erfaring er viktig, men man risikerer at man stikker fingeren i lufta og gjetter litt. Det er ikke særlig evidensbasert, sier professor Malcolm Langford.
Han leder Centre on Experiential Legal Learning (CELL) ved UiO, og er med i prosjektet sammen med kollega og stipendiat Runar Lie samt noen studentforskere.
Ved hjelp av alle dataene de sitter på fra tidligere dommer og saker vil forskerne bruke algoritmer til å oppdage mønstre og si noe om hvor lang tid det kan forventes at det brukes på en sak.
I praksis vil det være snakk om en webløsning eller en app som skal støtte og komplementere dommernes skjønnsutøvelse når de anslår saksbehandlingstid.
Det er Domstoladministrasjonen som leder prosjektet, som har et budsjett på sju millioner kroner og skal gå over to år.
Hva påvirker behandlingstid?
- Det andre målet er å få i gang et bedre samarbeid mellom de forskjellige aktørene og se på hvordan vi kan bruke domstolens dokumenter på en mer effektiv måte, forteller Langford.
- Vi må også vite mer om hvordan domstolene og andre aktører organiserer seg og hvordan dette påvirker behandlingstid. Vi må se på ulike faktorer som forsinker en sak.
Langford trekker frem saksbehandlingssystemet Lovisa som vant internasjonal IKT-pris i 2014, men som han mener «ingen ville gitt en pris i dag».
- Det er veldig tungvint, og i praksis bruker dommerne heller Lovdata, sier han, og kommer med et eksempel.
- Hvis du for eksempel vil se på alle saker som omhandler besittelse av heroin, så vil du ikke kunne finne disse i Lovisa uten å vite saksnummeret. Noen ganger vet man det, men som regel ikke.
Prediksjonsmodell
Statsviter og domstolsforsker Jon Kåre Skiple i NORCE sier i en pressemelding på deres nettsider at de «må sørge for at dommerne opplever en betydelig gevinst av å bruke applikasjonen».
NORCE skriver på sine nettsider at Sakulator skal bidra til:
- Kunnskap og innovasjon som styrker rettsikkerheten og legitimiteten til domstolene.
- Synliggjøring av hvilke faktorer som påvirker saksbehandlingstiden i domstolene.
- Gjøre det enklere for dommerne å ha en aktiv saksstyring og dermed frigjøre tid og ressurser i domstolene.
- Gi bedre grunnlag for ressursfordeling mellom domstolene, hvilket kan bidra til å redusere forskjellene i saksbehandlingstid på tvers av domstoler.
Forskerne ved NORCE har fått i oppgave å lage en prediksjonsmodell for alle typer saker.
- Men flere antar at saksbehandlingstiden har gått opp siden sakene som føres for norske domstoler har blitt mer komplekse, sier Skiple.
For lang tid
Undersøkelsen Riksrevisjonen publiserte i oktober 2019 viste at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker. I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.
Riksrevisjonenen trekker frem disse hovedfunnene i undersøkelsen:
- En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid
- Frister i straffeprosessloven og tvisteloven overholdes ikke
- Tingrettene kan bli mer effektive
- Lovenes virkemidler brukes ulikt
- Eksterne faktorer påvirker saksbehandlingstiden og effektiviteten
- Det er svakheter i oppfølgningen av domstolene
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
Samlet ideer i lister og drømte om å starte for seg selv
Samlet ideer i lister og drømte om å starte for seg selv
KARRIERE: Dag Josef Foss hadde en fast og trygg advokatjobb i Stavanger da han sa opp for å bli gründer.
«Du har sagt opp sjølv»
«Du har sagt opp sjølv»
Jussformidlingen opplever at arbeidstakarar som har fått ei munnleg oppseiing tidvis møtast med at «du har sagt opp sjølv», og på denne måten startar i bratt motbakke i kampen mot ei eventuell urettmessig oppseiing, skriver Vegard Nerland.
Lønn som fortjent: Hvor fornøyde er jurister med lønnsnivået sitt?
Lønn som fortjent: Hvor fornøyde er jurister med lønnsnivået sitt?
Det sitter mange svært dyktige og produktive jurister og bidrar med høy kvalitet mange steder uten at ledere og arbeidsgivere er det helt bevisst, skriver karriererådgiver Inger-Christine Lindstrøm.
- Byggebransjen kan virke fremmed for mange jurister
- Byggebransjen kan virke fremmed for mange jurister
At hun omtrent ikke visste hva en bærebjelke var stoppet ikke Charlotte Wolf Apelthun da hun fant drømmejobben som jurist i byggebransjen.
«Lønnssamtalen: Å fastsette lønn for den enkelte medarbeider, er ikke alltid like enkelt»
«Lønnssamtalen: Å fastsette lønn for den enkelte medarbeider, er ikke alltid like enkelt»
I arbeidssammenheng er lønn en viktig motivasjonsfaktor.
Fra Shanghai til Oslo – og tilbake igjen
Fra Shanghai til Oslo – og tilbake igjen
Da hun kom hjem etter å ha studert kinesisk i Shanghai trodde Therese Trulsen hun var ferdig med Kina og tok en jusutdannelse i stedet.
– Vi kunne nok snakket mer om lønn
– Vi kunne nok snakket mer om lønn
Anders Schrøder Amundsen har arbeidserfaring fra både offentlig og privat virksomhet. I dag er han advokat i Legeforeningen.
Kartlegger diskriminering blant jurister
Kartlegger diskriminering blant jurister
- Dessverre ser vi en tendens som ikke er bra, sier leder for inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet.
Skuffet over at domstolsreformen blokkeres: – Vil koste svært mye å drive skikkelig med dagens struktur
Skuffet over at domstolsreformen blokkeres: – Vil koste svært mye å drive skikkelig med dagens struktur
Leder av Dommerforeningen har liten tro på at det blir nok penger til å oppfylle domstolenes samfunnsoppdrag dersom dagens rettskretser beholdes.
Selvstendig næringsdrivende: – Salærsatsen har stått stille og har også vært underregulert over lang tid
Selvstendig næringsdrivende: – Salærsatsen har stått stille og har også vært underregulert over lang tid
I lønnundersøkelsen oppgir de selvstendig næringsdrivende at de i gjennomsnitt sitter igjen med en fortjeneste per time på 470,- kroner i saker på offentlig salærsats.
Revidert nasjonalbudsjett: Godt bidrag, men NAV står overfor store utfordringer
Revidert nasjonalbudsjett: Godt bidrag, men NAV står overfor store utfordringer
Tildelingen på 700 millioner er et godt bidrag for at etaten skal kunne løse de utfordringer som vi står overfor. Imidlertid er vi usikre på om det er nok for at NAV skal kunne klare å løse alle utfordringene som har oppstått som følge av korona-situasjonen og EØS-skandalen, skriver Juristforbundet i NAV etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.
Fra påtalejurist til advokat
Fra påtalejurist til advokat
Advokat André Lillehovde van der Eynden (36) mener jurister i det offentlige i større grad bør være seg bevisst hva deres kompetanse er verdt. Selv har han god erfaring med å bytte jobb. Han gikk fra å være profilert påtalejurist til å bli advokat i et stort advokatfirma i Hamar, og har ikke angret et sekund.
– Kombinasjonen dårlig kommuneøkonomi og manglende juridisk kompetanse bør bekymre oss
– Kombinasjonen dårlig kommuneøkonomi og manglende juridisk kompetanse bør bekymre oss
Tirsdag la regjeringen fram forslag til revidert nasjonalbudsjett – et historisk krisebudsjett der det brukes nesten 420 milliarder for å avhjelpe virkningene av koronakrisen.
