

Kartlegger diskriminering blant jurister
- Dessverre ser vi en tendens som ikke er bra, sier leder for inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet.
- Vi vet vi har medlemmer som har følt på diskriminering, og nå ønsker vi å dokumentere det slik at vi kan starte et målrettet arbeid for å løse problemet, sier Halvvard Øren, jurist hos Fylkesmannen og leder for Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.
19. mai sendte de derfor ut en undersøkelse til alle forbundets medlemmer for å kartlegge nåsituasjonen og vite hvordan våre medlemmer føler seg ivaretatt i arbeidslivet.
- Vi fikk i løpet av første døgn over 2000 svar, og dessverre ser vi en tendens som ikke er bra. Vi har fått inn mange anonyme historier allerede som ikke tegner er pent bilde, forteller Øren.
I undersøkelsen oppfordrer de respondentene til å dele opplevelser og spør om opplevd diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, seksualitet, religion, kjønnsutrykk, alder eller annet.
- Opplevelsen av å bli diskriminert kan gjelde for mange, både studenter og alle i arbeidslivet. Hva var grunnen til at man ikke fikk jobben man søkte på. Var det fordi arbeidsgiver ikke ønsker personer med min religiøse bakgrunn? Fikk jeg ikke nye oppgaver fordi jeg er homo? Fikk jeg sparken fordi jeg er transperson? Er jeg for gammel? sier Øren.
Han mener Juristforbundet vet for lite om hvordan deres medlemmer har det, og hva de har opplevd.
- Vi i utvalget har konkludert med at vi trenger å vite hvordan våre medlemmer har det, og hvordan de opplever arbeidslivet for at vi skal bidra til at Juristforbundet blir et enda bedre forbund for våre medlemmer. Hvis noen har blitt diskriminert, så ønsker vi at de forteller det til oss, sier han.
Undersøkelsen er sendt ut til forbundets over 20.000 medlemmer og besvares anonymt.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»