Juristforbundets Inkludering- og mangfoldutvalgt har holdt sitt første møte.
Juristforbundets nyeopprettede inkludering- og mangfoldsutvalg møttes mandag morgen til sitt første møte. Medlemmene presenterte seg og fortalte litt om sin bakgrunn, mens leder Hallvard Øren forklarte om bakgrunnen for utvalget, og prosessen som har vært frem til første møte.
Det var under Juristforbundets landsmøte i fjor høst at det ble vedtatt å opprette både et kvinneutvalg og et inkluderings- og mangfoldutvalg. Hallvard Øren ble valgt til leder for inkluderingsutvalget, mens Farah Ali ble leder for kvinneutvalget.
Inkludering- og mangfoldutvalget består av:
Under mandagens møte arbeidet medlemmene med de ulike diskrimineringsgrunnlagene som kan forekomme.
- Vi diskuterte risikofaktorer for å bli diskriminert og hvordan det påvirker den enkelte, forteller Øren.
Utvalget er enige i at en av de største risikoene er ved jobbsøking, og særlig å få den første jobben.
- Hvordan reagerer en fremtidig arbeidsgiver på at du er lesbisk, har innvandrerbakgrunn, har en funksjonsnedsettelse? spør Øren.
Utvalget vil jobbe videre med å definere risikoer knyttet til manglende inkludering og mangfold.
- Vi ønsker både å jobbe internt i Juristforbundet, men også eksternt for å bygge Juristforbundets omdømme på området.
Det er planlagt videre møter utover gjennom året, og utvalget håper å få arrangert en fagdag innen året er omme.
Hallvard Øren jobber til daglig jobber hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Da han ble valgt til leder for utvalget i fjor fortalte han til Juristen at han ønsker å jobbe for bedre tilrettelegging for de som trenger det i arbeidslivet, og at nedsatt funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning ikke skal ha betyning i ansettelsesprosesser.
- Det er den juridiske kompetansen din som skal telle. Jeg mistenker dessverre at hvis det står mellom to ganske like kandidater hvor en for eksempel har nedsatt funksjonsevne i form av dårlig syn eller hørsel vil mange arbeidsgivere velge den andre kandidaten, sier han.
- Kanskje tenker de at det blir for “styrete” å måtte tilrettelegge?
Øren tror de fleste arbeidsgivere vil godt og er flinke til å tilrettelegge for de ansatte hvis det oppstår behov, men at det er vanseligere å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess hvis man har behov for tilrettelegging eller skiller seg veldig ut.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Politijurister er første gruppe som skal kartlegges. – Å sitte i landskap vil være svært krevende for mange jurister, sier Marianne Børseth i Politijuristene.
Å la en gentest fortelle deg om mulige fremtidige sykdommer kan virke både forlokkende og skremmende. Men hvor lagres resultatene og hva brukes de til av andre?
– Politijuristene har kanskje kommet dårligere ut av reformen enn de fortjener, sier Norges nye riksadvokat.
- En erfaren leder med de beste forutsetninger for å utvikle embetet, sier justisminister Jøran Kallmyr.
I et "trygt rom" kan virksomheter teste ut innovative produkter og tjenester - uten umiddelbart å pådra seg de regulatoriske konsekvenser av aktiviteten.
Malgorzata Cyndecka er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet på UiB.
Det er flere yrkesspesifikke faktorer som kan gjøre jurister og advokater utsatt for arbeidsrelatert stress.
Mange kommuner famler ved den årlige fastsetting av byggesaksgebyrene. Disse kommunene behøver definitivt ikke ta skylden for dette alene. Den kan vanskelig leses på annen måte, rapporten som foreligger nå.
Juristforbundet satser på et nytt studietilbud for tillitsvalgte i alle sektorer.
Ryssdalseminaret gikk av stabelen for sjette gang mandag.
Nå foreslås at ansatte i barnevernet må ha gjennomført nasjonal juridisk eksamen og at det blir faste advokater i barnevernssaker.
Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen, mener kutt for domstolene i «ABE-reformen» må dekkes inn gjennom nedbemanning.
Lagringstiden må blant annet vurderes opp mot formålet med lagringen, skriver advokat Helene Dorans.
