Juristforbundets Inkludering- og mangfoldutvalgt har holdt sitt første møte.
Juristforbundets nyeopprettede inkludering- og mangfoldsutvalg møttes mandag morgen til sitt første møte. Medlemmene presenterte seg og fortalte litt om sin bakgrunn, mens leder Hallvard Øren forklarte om bakgrunnen for utvalget, og prosessen som har vært frem til første møte.
Det var under Juristforbundets landsmøte i fjor høst at det ble vedtatt å opprette både et kvinneutvalg og et inkluderings- og mangfoldutvalg. Hallvard Øren ble valgt til leder for inkluderingsutvalget, mens Farah Ali ble leder for kvinneutvalget.
Inkludering- og mangfoldutvalget består av:
Under mandagens møte arbeidet medlemmene med de ulike diskrimineringsgrunnlagene som kan forekomme.
- Vi diskuterte risikofaktorer for å bli diskriminert og hvordan det påvirker den enkelte, forteller Øren.
Utvalget er enige i at en av de største risikoene er ved jobbsøking, og særlig å få den første jobben.
- Hvordan reagerer en fremtidig arbeidsgiver på at du er lesbisk, har innvandrerbakgrunn, har en funksjonsnedsettelse? spør Øren.
Utvalget vil jobbe videre med å definere risikoer knyttet til manglende inkludering og mangfold.
- Vi ønsker både å jobbe internt i Juristforbundet, men også eksternt for å bygge Juristforbundets omdømme på området.
Det er planlagt videre møter utover gjennom året, og utvalget håper å få arrangert en fagdag innen året er omme.
Hallvard Øren jobber til daglig jobber hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Da han ble valgt til leder for utvalget i fjor fortalte han til Juristen at han ønsker å jobbe for bedre tilrettelegging for de som trenger det i arbeidslivet, og at nedsatt funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning ikke skal ha betyning i ansettelsesprosesser.
- Det er den juridiske kompetansen din som skal telle. Jeg mistenker dessverre at hvis det står mellom to ganske like kandidater hvor en for eksempel har nedsatt funksjonsevne i form av dårlig syn eller hørsel vil mange arbeidsgivere velge den andre kandidaten, sier han.
- Kanskje tenker de at det blir for “styrete” å måtte tilrettelegge?
Øren tror de fleste arbeidsgivere vil godt og er flinke til å tilrettelegge for de ansatte hvis det oppstår behov, men at det er vanseligere å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess hvis man har behov for tilrettelegging eller skiller seg veldig ut.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.
