Juristforbundets Inkludering- og mangfoldutvalgt har holdt sitt første møte.
Juristforbundets nyeopprettede inkludering- og mangfoldsutvalg møttes mandag morgen til sitt første møte. Medlemmene presenterte seg og fortalte litt om sin bakgrunn, mens leder Hallvard Øren forklarte om bakgrunnen for utvalget, og prosessen som har vært frem til første møte.
Det var under Juristforbundets landsmøte i fjor høst at det ble vedtatt å opprette både et kvinneutvalg og et inkluderings- og mangfoldutvalg. Hallvard Øren ble valgt til leder for inkluderingsutvalget, mens Farah Ali ble leder for kvinneutvalget.
Inkludering- og mangfoldutvalget består av:
Under mandagens møte arbeidet medlemmene med de ulike diskrimineringsgrunnlagene som kan forekomme.
- Vi diskuterte risikofaktorer for å bli diskriminert og hvordan det påvirker den enkelte, forteller Øren.
Utvalget er enige i at en av de største risikoene er ved jobbsøking, og særlig å få den første jobben.
- Hvordan reagerer en fremtidig arbeidsgiver på at du er lesbisk, har innvandrerbakgrunn, har en funksjonsnedsettelse? spør Øren.
Utvalget vil jobbe videre med å definere risikoer knyttet til manglende inkludering og mangfold.
- Vi ønsker både å jobbe internt i Juristforbundet, men også eksternt for å bygge Juristforbundets omdømme på området.
Det er planlagt videre møter utover gjennom året, og utvalget håper å få arrangert en fagdag innen året er omme.
Hallvard Øren jobber til daglig jobber hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Da han ble valgt til leder for utvalget i fjor fortalte han til Juristen at han ønsker å jobbe for bedre tilrettelegging for de som trenger det i arbeidslivet, og at nedsatt funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning ikke skal ha betyning i ansettelsesprosesser.
- Det er den juridiske kompetansen din som skal telle. Jeg mistenker dessverre at hvis det står mellom to ganske like kandidater hvor en for eksempel har nedsatt funksjonsevne i form av dårlig syn eller hørsel vil mange arbeidsgivere velge den andre kandidaten, sier han.
- Kanskje tenker de at det blir for “styrete” å måtte tilrettelegge?
Øren tror de fleste arbeidsgivere vil godt og er flinke til å tilrettelegge for de ansatte hvis det oppstår behov, men at det er vanseligere å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess hvis man har behov for tilrettelegging eller skiller seg veldig ut.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Et flertall av opposisjonspolitikerne på Stortinget har sagt nei til domstolkommisjonens forslag om å redusere antall tingretter, men får motbør fra sentrale høringsinstanser.
– Det bør blant annet ses nærmere på alternative måter for finansiering, som for eksempel rammeavtaler. Vi må i det hele tatt se på andre måter å distribuere rettshjelpen på, som samtidig sikrer kvaliteten.
Ordet rettshjelp rommer mye. For Juristforbundet er rettshjelpsbegrepet sentralt, og vi har det som prioritert område i vårt prinsipp-program, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland.
I lys av økt fokus på domstolenes uavhengighet, skal et utvalg vurdere Arbeidsrettens organisering og sammensetning.
Cathrine Moksness ønsker blandingsmodell – med både offentlig organisert førstelinjetjeneste og kjøp av tjenester hos privatpraktiserende advokater.
Norge bruker rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men bare 9 prosent av den voksne befolkningen oppfyller de økonomiske vilkårene for slik rettshjelp.
Riksadvokaten mener det bør vurderes om påtalemyndigheten i politiet skal kunne ilegge bruk av omvendt voldsalarm uten å gå til retten, slik at flere ofre får økt trygghet og forfølgere kan stanses hurtigere enn i dag.
Det meldes om utfordringer og behov ved bruk av hjemmekontor, skriver Juristforbundets advokatkontor.
Jusprofessor Malcolm Langford mener bildet som tegnes av et «inntog av utenlandske forskere» ved juridisk fakultet er feil.
Får pris for sitt initiativ da koronalovene skulle vedtas. – Bidro til å løfte debatten over på et spor som sikret at demokratiet ble bedre ivaretatt.
Norge mangler prosedyrer for å nominere norske dommere til internasjonale straffedomstoler. Nå har utenriksdepartementet sendt på høring utkast til nominasjon av kandidater til stilling som dommer ved ICC.
Regjeringen foreslår å utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.
I møte med den ekstraordinære situasjonen forårsaket av korona-pandemien, ser vi konturene av en debatt hvor hensynet til enkeltindividet settes opp mot samfunnsinteressene, skriver Dana Jaedicke.
– At så mange har opplevd diskriminering, både studenter og arbeidstagere, er nedbrytende lesning. Det viser at vårt yrke har en lang vei å gå, også ved utdanningsinstitusjonene.
