Juristforbundets Inkludering- og mangfoldutvalgt har holdt sitt første møte.
Juristforbundets nyeopprettede inkludering- og mangfoldsutvalg møttes mandag morgen til sitt første møte. Medlemmene presenterte seg og fortalte litt om sin bakgrunn, mens leder Hallvard Øren forklarte om bakgrunnen for utvalget, og prosessen som har vært frem til første møte.
Det var under Juristforbundets landsmøte i fjor høst at det ble vedtatt å opprette både et kvinneutvalg og et inkluderings- og mangfoldutvalg. Hallvard Øren ble valgt til leder for inkluderingsutvalget, mens Farah Ali ble leder for kvinneutvalget.
Inkludering- og mangfoldutvalget består av:
Under mandagens møte arbeidet medlemmene med de ulike diskrimineringsgrunnlagene som kan forekomme.
- Vi diskuterte risikofaktorer for å bli diskriminert og hvordan det påvirker den enkelte, forteller Øren.
Utvalget er enige i at en av de største risikoene er ved jobbsøking, og særlig å få den første jobben.
- Hvordan reagerer en fremtidig arbeidsgiver på at du er lesbisk, har innvandrerbakgrunn, har en funksjonsnedsettelse? spør Øren.
Utvalget vil jobbe videre med å definere risikoer knyttet til manglende inkludering og mangfold.
- Vi ønsker både å jobbe internt i Juristforbundet, men også eksternt for å bygge Juristforbundets omdømme på området.
Det er planlagt videre møter utover gjennom året, og utvalget håper å få arrangert en fagdag innen året er omme.
Hallvard Øren jobber til daglig jobber hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Da han ble valgt til leder for utvalget i fjor fortalte han til Juristen at han ønsker å jobbe for bedre tilrettelegging for de som trenger det i arbeidslivet, og at nedsatt funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning ikke skal ha betyning i ansettelsesprosesser.
- Det er den juridiske kompetansen din som skal telle. Jeg mistenker dessverre at hvis det står mellom to ganske like kandidater hvor en for eksempel har nedsatt funksjonsevne i form av dårlig syn eller hørsel vil mange arbeidsgivere velge den andre kandidaten, sier han.
- Kanskje tenker de at det blir for “styrete” å måtte tilrettelegge?
Øren tror de fleste arbeidsgivere vil godt og er flinke til å tilrettelegge for de ansatte hvis det oppstår behov, men at det er vanseligere å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess hvis man har behov for tilrettelegging eller skiller seg veldig ut.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Jurist og leder i Ila fengsel og forvaringsanstalt forteller om pandemien bak murene. I fengslene var frykten stor for at Covid-19-smitte kunne utbre seg og medføre alvorlig sykdom og død.
I denne saken har nemnda kommet frem til en anbefalt løsning. En arbeidsgiver skal være ganske sikker i sin sak når man velger å overprøve nemndas vedtak, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland om arbeidsrettssaken i i Fredrikstad, hvor sykehuset Østfold har gått til sak mot fire sykepleiere ansatt ved fødeavdelingen ved sykehuset.
I Oslo krever Akademikerne en endring av lønnssystemet – til lokale, kollektive forhandlinger.
Det sier lagdommer Wiggo Storhaug Larssen om erfaringene fra koronapandemiens påvirkning på domstolene.
Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde mener en velfundert fullmaktslov eller et lovutkast kunne vært på plass før pandemien traff Norge. Han mener likevel den norske rettsstaten besto prøven når virussjokket presset fram hasteforskrifter og tiltak som måtte til for å håndtere smittefaren.
Noen av de internasjonale jusstudentene i Norge har blitt sittende alene på små hybler uten sosialt nettverk, forteller professor Malcolm Langford.
Onsdag denne uka inviterte kvinneutvalget i Juristforbundet til frokostmøte med temaet «Kvinnelige jurister tapere i lønnskampen – selvforskyldt eller et likestillingsspørsmål?».
Domstolene er kunnskapsbedrifter der det er behov for fortløpende etterfyll av kunnskap, sier leder av Dommerforeningen i kjølvannet av granskingsrapporten etter EØS/NAV-saken.
Det er nærliggende å tro at mange også vil ha andre begivenheter fra det siste året i bakhodet ved vurderingen av om Den norske rettsstaten er Rettssikkerhetsprisen verdig, skriver Håvard Holm.
Professor Hans Petter Graver mener det er to ting som har forandret seg fra NOU-en kom og til nå. Utvalgsleder Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot å trekke konklusjoner for tidlig.
– Som leder av Beredskapshjemmelutvalget ble jeg overrasket over hvor lite jussen var utviklet på feltet, sier professor Benedikte Moltumyr Høgberg.
Mennesker, datamaskiner og software produserer kunnskap om DNA. Det skaper nye problemstillinger og felt som enda ikke er utforsket.
