Juristforbundets Inkludering- og mangfoldutvalgt har holdt sitt første møte.
Juristforbundets nyeopprettede inkludering- og mangfoldsutvalg møttes mandag morgen til sitt første møte. Medlemmene presenterte seg og fortalte litt om sin bakgrunn, mens leder Hallvard Øren forklarte om bakgrunnen for utvalget, og prosessen som har vært frem til første møte.
Det var under Juristforbundets landsmøte i fjor høst at det ble vedtatt å opprette både et kvinneutvalg og et inkluderings- og mangfoldutvalg. Hallvard Øren ble valgt til leder for inkluderingsutvalget, mens Farah Ali ble leder for kvinneutvalget.
Inkludering- og mangfoldutvalget består av:
Under mandagens møte arbeidet medlemmene med de ulike diskrimineringsgrunnlagene som kan forekomme.
- Vi diskuterte risikofaktorer for å bli diskriminert og hvordan det påvirker den enkelte, forteller Øren.
Utvalget er enige i at en av de største risikoene er ved jobbsøking, og særlig å få den første jobben.
- Hvordan reagerer en fremtidig arbeidsgiver på at du er lesbisk, har innvandrerbakgrunn, har en funksjonsnedsettelse? spør Øren.
Utvalget vil jobbe videre med å definere risikoer knyttet til manglende inkludering og mangfold.
- Vi ønsker både å jobbe internt i Juristforbundet, men også eksternt for å bygge Juristforbundets omdømme på området.
Det er planlagt videre møter utover gjennom året, og utvalget håper å få arrangert en fagdag innen året er omme.
Hallvard Øren jobber til daglig jobber hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Da han ble valgt til leder for utvalget i fjor fortalte han til Juristen at han ønsker å jobbe for bedre tilrettelegging for de som trenger det i arbeidslivet, og at nedsatt funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning ikke skal ha betyning i ansettelsesprosesser.
- Det er den juridiske kompetansen din som skal telle. Jeg mistenker dessverre at hvis det står mellom to ganske like kandidater hvor en for eksempel har nedsatt funksjonsevne i form av dårlig syn eller hørsel vil mange arbeidsgivere velge den andre kandidaten, sier han.
- Kanskje tenker de at det blir for “styrete” å måtte tilrettelegge?
Øren tror de fleste arbeidsgivere vil godt og er flinke til å tilrettelegge for de ansatte hvis det oppstår behov, men at det er vanseligere å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess hvis man har behov for tilrettelegging eller skiller seg veldig ut.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
En undersøkelse som kartlegger juristers arbeidsmønster viser at de, i alle fall i forkant av korona-krisen, brukte hjemmekontor mindre enn andre kontorbaserte yrker.
Problemer med konsentrasjon, taushetsplikt og tilgjengelighet er noen av utfordringene juristene i Fylkesmannen i Oslo og Viken opplever etter at de fikk nye, åpne kontorløsninger.
Høyskolelektor Kjetil A. Vedøy har fem råd for å gjøre de beste valgene for kontorlandskap.
I sin årsmelding, som EOS-utvalget la fram tirsdag, retter utvalget hovedfokus på PSTs registrering av stortingsrepresentanter som sikkerhetstjenesten mente kunne være utsatt for fremmed etterretning.
Utsettelse av svært mange saker skaper store problemer for rettssikkerheten, skriver Domstoladministrasjonen som oppfordrer til å gjennomføre flest mulig rettssaker etter at koronaforskriften ble vedtatt fredag.
Det er åpnet for å etablere system basert på sporing av mobiltelefon og en nedlastet app.
Samtidig som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) lanserer sin nye nasjonale base over kvalifiserte tolker, tilbyr UDI domstolene å knytte seg til en tolke- og oversetterbase utviklet av Utlendingsdirektoratet.
Høyesterett avgjorde fredag 27. mars tre saker om barnevern, som har blitt behandlet i sammenheng i storkammer.
Den økte bruken av hjemmekontor som følge av korona-pandemien øker faren for å bli utsatt for dataangrep, mener Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) som har samlet råd til de mange som nå jobber hjemmefra.
Dette er en krevende tid å være tillitsvalgt. Hvordan kan man være den beste tillitsvalgte når samfunnet er i krise?, spør Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat.
Riksadvokat Jørn S. Maurud mener kvaliteten på politiets etterforskning i initialfasen har blitt bedre etter at «Felles straffesaksinntak» ble innført og tatt i bruk i politidistriktene.
– Fremstår som om man er litt ambivalent til å strekke seg langt nok
På rekordtid leverte sentrale aktører i Justis-Norge høring av forslaget til strakstiltak i domstolene med hjemmel i den nylig vedtatte koronaloven.
Rettssikkerhetsutfordringene ved den teknologiske utviklingen er tema hos Sivilombudsmannen.
