

– Vi kunne nok snakket mer om lønn
Anders Schrøder Amundsen har arbeidserfaring fra både offentlig og privat virksomhet. I dag er han advokat i Legeforeningen.
Anders Schrøder Amundsen har arbeidet i Telenor, vært politiadvokat og er i dag advokat i Legeforeningen.
Les flere saker om lønn og Juristforbundets lønnsundersøkelse her
– Hvilke erfaringer har du gjort deg om forskjeller mellom å jobbe i privat og offentlig virksomhet?
– Det er store forskjeller på virksomheter både i det private og i det offentlige, slik at det er vanskelig å skjære alle over en kam. Det er likevel én viktig ulikhet, nemlig at du ikke forhandler lønn direkte med din leder i det offentlige slik du gjør i det private. I det offentlige forhandler tillitsvalgte på dine vegne, og det er ofte HR (Human Resources) som er motparten. Det betyr at de som bestemmer lønnen din har et mer indirekte forhold til deg enn hva lederen din har. Konsekvensen blir at lederen får mindre innflytelse over din lønnsutvikling enn hva en leder i det private gjør.
– Hvilke utslag gir det?
– Dette gir seg utslag i at prestasjoner og innsats ikke belønnes på samme måte i det offentlige som i det private. Likevel er det aller viktigste hvordan ledelsen er på arbeidsplassen din. En dyktig leder vil kunne lage gode rammebetingelser for flinke medarbeider også i det offentlige, selv om verktøykassen han eller hun disponerer er mindre.
– Heldigvis har jeg erfaring med dyktige ledere i begge sektorer, og særlig i påtalemyndigheten i politiet var det interessant å se hvor ulikt de forskjellige politidistriktene ble ledet, under samme rammevilkår.
– Hvor viktig er lønn ved jobbskifter?
– Penger er som kjent ikke alt, men lønn er viktig hvis man ikke er født med en sølvskje i munnen. I deler av landet er jo bolig svindyrt. I tillegg gir penger trygghet og innflytelse over egen hverdag. Når du bytter jobb, har du en fin mulighet til å øke lønnen. Det kommer selvsagt an på din forhandlingsstyrke om du klarer å få høyere lønn og i tilfelle hvor mye, men arbeidsgiver står ofte friere ved jobbytter enn i de årlige lønnsoppgjørene.
– Er andre arbeidsvilkår viktig?
– For min del har det alltid vært viktigst at ledelsen er god og at jobben gir mening. Da kommer det andre av seg selv.
– Bør jurister skifte jobb oftere med tanke på karriere og lønnsutvikling?
– Det kommer nok an på hva som er høyest prioritet. I begynnelsen av karrieren handler det mye om å få den erfaringen man trenger senere i karrieren. Men når man har en fem til ti år på baken, bør man kanskje begynne å tenke på inntekt. Jeg mener i hvert fall at dersom man har vært misfornøyd med lønnen over tid og ikke får høyere lønn, bør man vurdere et jobbskifte.
– I politiet opplevde jeg som tillitsvalgt dessverre ofte mange jurister som var misfornøyd med betingelsene, men likevel ikke ville slutte fordi de likte arbeidsoppgavene og følte et ansvar for sakene sine. Da vi som tillitsvalgte viste til medarbeidernes høye kompetanse og hvilken verdi de ville ha i det private, lyttet ikke arbeidsgivers forhandlingsrepresentanter, altså HR. I en slik situasjon hadde arbeidsgiver liten grunn til å øke lønnen når de ansatte likevel ble i jobben sin. Da har man som ansatt egentlig kun to valg: Bytte jobb, eller slutte å klage.
– Snakker jurister nok om lønn?
– Det varierer nok. Min erfaring er at man sjelden snakker om temaet hvis det ikke er under fire øyne, med unntak av i tillitsvalgtsammenheng. Med tanke på hvor viktig temaet er, kunne vi nok snakket mer om det.
Schrøder Amundsen har disse rådene:
- Kjenn din markedsverdi og kom i forhandlingsposisjon.
- Du må ta opp lønn som tema! Det er mer sannsynlig å få gjort noe med lønn dersom du tar det opp med arbeidsgiver enn hvis du ikke gjør det.
- Ta alltid opp lønn ved et jobbskifte – på en hyggelig måte.
- Tenk også på om det er andre goder som er viktige – nye ansvarsområder, etterutdanning osv. Sett deg inn i hvordan arbeidsgiver tenker og om det er noe som er lettere å gi enn annet.
- Ikke vent i for mange år dersom du tenker å skifte jobb.
- Ved et jobbskifte kan det lønne seg å forhandle om pensjonsordninger, eller en «sign on fee» i form av feriepenger eller annet.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»