– Vi kunne nok snakket mer om lønn
Anders Schrøder Amundsen har arbeidserfaring fra både offentlig og privat virksomhet. I dag er han advokat i Legeforeningen.
Anders Schrøder Amundsen har arbeidet i Telenor, vært politiadvokat og er i dag advokat i Legeforeningen.
Les flere saker om lønn og Juristforbundets lønnsundersøkelse her
– Hvilke erfaringer har du gjort deg om forskjeller mellom å jobbe i privat og offentlig virksomhet?
– Det er store forskjeller på virksomheter både i det private og i det offentlige, slik at det er vanskelig å skjære alle over en kam. Det er likevel én viktig ulikhet, nemlig at du ikke forhandler lønn direkte med din leder i det offentlige slik du gjør i det private. I det offentlige forhandler tillitsvalgte på dine vegne, og det er ofte HR (Human Resources) som er motparten. Det betyr at de som bestemmer lønnen din har et mer indirekte forhold til deg enn hva lederen din har. Konsekvensen blir at lederen får mindre innflytelse over din lønnsutvikling enn hva en leder i det private gjør.
– Hvilke utslag gir det?
– Dette gir seg utslag i at prestasjoner og innsats ikke belønnes på samme måte i det offentlige som i det private. Likevel er det aller viktigste hvordan ledelsen er på arbeidsplassen din. En dyktig leder vil kunne lage gode rammebetingelser for flinke medarbeider også i det offentlige, selv om verktøykassen han eller hun disponerer er mindre.
– Heldigvis har jeg erfaring med dyktige ledere i begge sektorer, og særlig i påtalemyndigheten i politiet var det interessant å se hvor ulikt de forskjellige politidistriktene ble ledet, under samme rammevilkår.
– Hvor viktig er lønn ved jobbskifter?
– Penger er som kjent ikke alt, men lønn er viktig hvis man ikke er født med en sølvskje i munnen. I deler av landet er jo bolig svindyrt. I tillegg gir penger trygghet og innflytelse over egen hverdag. Når du bytter jobb, har du en fin mulighet til å øke lønnen. Det kommer selvsagt an på din forhandlingsstyrke om du klarer å få høyere lønn og i tilfelle hvor mye, men arbeidsgiver står ofte friere ved jobbytter enn i de årlige lønnsoppgjørene.
– Er andre arbeidsvilkår viktig?
– For min del har det alltid vært viktigst at ledelsen er god og at jobben gir mening. Da kommer det andre av seg selv.
– Bør jurister skifte jobb oftere med tanke på karriere og lønnsutvikling?
– Det kommer nok an på hva som er høyest prioritet. I begynnelsen av karrieren handler det mye om å få den erfaringen man trenger senere i karrieren. Men når man har en fem til ti år på baken, bør man kanskje begynne å tenke på inntekt. Jeg mener i hvert fall at dersom man har vært misfornøyd med lønnen over tid og ikke får høyere lønn, bør man vurdere et jobbskifte.
– I politiet opplevde jeg som tillitsvalgt dessverre ofte mange jurister som var misfornøyd med betingelsene, men likevel ikke ville slutte fordi de likte arbeidsoppgavene og følte et ansvar for sakene sine. Da vi som tillitsvalgte viste til medarbeidernes høye kompetanse og hvilken verdi de ville ha i det private, lyttet ikke arbeidsgivers forhandlingsrepresentanter, altså HR. I en slik situasjon hadde arbeidsgiver liten grunn til å øke lønnen når de ansatte likevel ble i jobben sin. Da har man som ansatt egentlig kun to valg: Bytte jobb, eller slutte å klage.
– Snakker jurister nok om lønn?
– Det varierer nok. Min erfaring er at man sjelden snakker om temaet hvis det ikke er under fire øyne, med unntak av i tillitsvalgtsammenheng. Med tanke på hvor viktig temaet er, kunne vi nok snakket mer om det.
Schrøder Amundsen har disse rådene:
- Kjenn din markedsverdi og kom i forhandlingsposisjon.
- Du må ta opp lønn som tema! Det er mer sannsynlig å få gjort noe med lønn dersom du tar det opp med arbeidsgiver enn hvis du ikke gjør det.
- Ta alltid opp lønn ved et jobbskifte – på en hyggelig måte.
- Tenk også på om det er andre goder som er viktige – nye ansvarsområder, etterutdanning osv. Sett deg inn i hvordan arbeidsgiver tenker og om det er noe som er lettere å gi enn annet.
- Ikke vent i for mange år dersom du tenker å skifte jobb.
- Ved et jobbskifte kan det lønne seg å forhandle om pensjonsordninger, eller en «sign on fee» i form av feriepenger eller annet.