Slik har Norges største domstol løst koronakrisen

Dette forteller sorenskriver Yngve Svendsen ved Oslo tingrett til Juristen. Slik redegjør han for hvilke erfaringer domstolen har gjort etter den første måneden:

– Etter en måned med koronatiltak: hva fungerer og hva fungerer ikke?

– Koronakrisen gjorde at domstolene gikk fra full aktivitet til å avlyse ca. åtte av ti rettsmøter nærmest «over natten». Mesteparten av medarbeiderne begynte å jobbe fra hjemmekontor, sier Svendsen.

I ukene fram til påske startet tingretten umiddelbart med å prioritere hvilke saker som burde gå som berammet, og på hvilken måte en best kunne gjøre det med minst mulig smitterisiko, for eksempel ved bruk av fjernmøter og videoavhør.

– I noen sakstyper kom vi også fram til at skriftlig behandling ville være et godt alternativ. I meddomsrettssakene fortsatte vi behandlingen av de sakene som allerede var i gang, og i tillegg prioriterte vi særlig å få avviklet saker der siktede sitter i varetekt og sakene med unge tiltalte - altså de såkalte fristsakene.  

– I sivile saker prioriterte vi særlig tvister om barn, tvangsvedtak og midlertidig sikring. Vi kom samtidig godt i gang med fjernmøter i en del saker, både fra dommernes hjemmekontorer og fra kontorene i tinghuset.

Opplæring i fjernmøter

Svendsen sier det ble satt i gang utstrakt opplæring i fjernmøteteknologi, samtidig som det ble utviklet et stort antall nye retningslinjer og veiledere tilpasset de nye omstendighetene og den nye midlertidige «koronaforskriften» for justissektoren.

– Fram til påske ble det derfor avviklet noen «fysiske» rettsmøter med alle aktører tilstede, noen «fysiske» rettsmøter der siktede og vitner ble avhørt på video, og noen rettsmøter der alle partene deltok via fjernmøteteknologi. Nærmere 200 meddomsrettssaker ble utsatt. 

Han forteller at tingretten også brukte en del av tiden til å forberede seg på å holde hjulene mest mulig i gang etter påske, siden domstolene er en samfunnskritisk virksomhet som også må behandle saker i en unntakssituasjon som dette.

– Men da måtte vi tilpasse driften, rutinene og det fysiske i tinghuset slik at vi kunne overholde de smitterestriksjonene som gjelder. Vi tok sikte på å øke aktiviteten betydelig etter påske, og satte i gang et utredningsarbeid for å se hvilke muligheter vi hadde.

Befaring i rettssalene

– Vi gjorde en befaring i rettssalene og fellesarealene i tinghuset med smittevernsetaten i Oslo kommune, der også OPD, statsadvokatene, Advokatforeningen og de faste forsvarerne deltok.  Det viste seg at nærmere 20 rettssaler var så store at man kunne sitte med tilstrekkelig avstand mellom parter, aktører og dommere.

Tingretten etablerte en ordning der man uke for uke går gjennom alle berammede meddomsrettssaker og sivile saker, og tar stilling til hvilke av sakene som bør prioriteres for behandling i fysisk rettsmøte

Svendsen sier at man etter påske var klar for å behandle mange saker, innenfor de smitterestriksjonene som gjelder. 

– Allerede første uke etter påske avvikler vi 27 meddomsrettssaker og noen sivile hovedforhandlinger.  Faktisk er det nå slik at alle berammede saker i uke 16 og 17 blir avviklet som berammet, enten fysisk i en rettssal, ved fjernmøte - helt eller delvis - eller ved skriftlig behandling.

– Jeg må understreke at vi har lagt stor vekt på gode smittevernstiltak, som skal gjøre det så trygt som overhodet mulig å oppholde seg i tinghuset.

Dialog med partene

Han understreker at det er viktig med god og tett dialog med Advokatforeningen, forsvarerne, OPD, påtalemyndigheten osv. for å ivareta alle viktige hensyn. Dessuten god planlegging og dialog med partene i den enkelte sak for å finne den best mulige behandlingsmåten med minst smitterisiko.

Når det gjelder fysiske rettsmøter peker han på bruk av video til vitneavhør og avhør av siktede for å begrense smitteeksponeringen i salen - og fjernmøter i saker som egner seg for det etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Andre smittevernstiltak er god informasjon, tydelig merking, godt vakthold,   fleksibilitet, godt planverk og et godt støtteapparat på IT.

– Dommerne i meddomsrettssaker bør sitte samlet

– Hva fungerer ikke?

– Vi har kommet til at alle dommerne i meddomsrettssaker bør sitte samlet under rettsmøtene, og altså ikke sitte spredt ved bruk av fjernmøteteknologi.

Når det gjelder publikum i rettsmøtene er tinghuset foreløpig stengt for vanlig publikum og skoleklasser. Journalister må gjøre avtale på forhånd, og kan i begrenset antall følge saker i sal eller overføringsrom, eller virtuelt i fjernmøter.

– Får vi utfordringer når viruset er "bekjempet" og det er normal drift igjen?

 – Vi håper at måten vi nå har lagt opp aktiviteten framover, kombinert med en del tiltak fra påtalemyndigheten, som påtaleunnlatelser og forenklede forelegg, fører til at restansene blir mer overkommelige når denne «unntakstilstanden» er over og vi kan gå tilbake til vanlig drift i alle rettssaler.

– Men vi må uansett regne med at de mange utsettelsene fører til at behandlingstidene øker, og at det vil ta tid å komme tilbake til det normale.

– Hjemmekontor kan brukes til mer enn vi var klar over

– Kan det ha kommet noe positivt ut av dette?

 – Ja, det er jeg ikke i tvil om. Vi har hatt en bratt læringskurve på fjernmøteteknologi, i likhet med de fleste andre yrkesgrupper. Vi vil se nøye på måter å bruke dette videre, også etter korona. Her kan det være gevinster å hente, både ressursmessig og på andre måter.

– Vi har fått nye midlertidige forskrifter som blant annet har gitt oss mulighet for elektronisk signatur, noe vi i domstolene har etterlyst lenge. Vi har også sett at hjemmekontorløsningen kan brukes til langt mer enn vi var klar over for kort tid siden.

– Hvor mange dommere sitter på hjemmekontor?

– Alle dommere og nesten alle andre medarbeidere har hjemmekontorløsning som de bruker når de ikke må oppholde seg i tinghuset. Vi har vært helt klare på dette; så få personer som mulig skal oppholde seg i tinghuset for å redusere smittefaren mest mulig. 

– Er det mye ekstrautgifter til datautstyr for bruk hjemme?

– Det har vært noen utgifter som domstolen og Domstoladministrasjonen i fellesskap har tatt. Men vi har flere behov, som vi ikke har mulighet til å dekke over eget budsjett, og som Domstoladministrasjonen heller ikke dekker.

Høster nyttige erfaringer

– Har det vært mange saker som ikke har latt seg gjøre å gjennomføre ved hjelp av fjernavhør?

– Fjernmøter kan brukes i den utstrekning dommeren finner det forsvarlig etter en konkret vurdering av den enkelte sak. Sentrale spørsmål vil være om saken kan opplyses godt nok med fjernmøte, om alle hensyn kan ivaretas uten den «umiddelbarheten» som det å kommunisere ansikt til ansikt gir, osv.

– Vi høster nå nyttige erfaringer, som også kan bli verdifulle å ta med seg videre når situasjonen igjen blir normal. Som nevnt bør dommerne i meddomsrettssaker sitte samlet under rettsmøtene, og altså ikke sitte spredt ved bruk av fjernmøteteknologi, men ellers bør fjernmøte kunne brukes i stor utstrekning også i denne typen saker. 

– Hvor mange meddomsrettssaker/straffesaker har vært gjennomført med fysisk fremmøte i rettssalen?

– I første uken etter påske har vi gjennomført 27 meddomsrettssaker, og antallet kommer til å øke fremover.

Lærdom videre

– Hva bør jurister bør lære seg for å kunne takle situasjoner som denne bedre senere? Som eventuelt bør inn som en del av juristutdanningen, eller etableres som videreutdanningskurs for advokater og andre jurister?  

 – Som på alle andre samfunnsområder er det nødvendig å følge med på den teknologiske utviklingen, og utnytte de mulighetene som nye løsninger gir. Digitale eller «papirløse» rettsmøter er allerede hovedregelen i norske rettssaler, og Aktørportalen er blitt obligatorisk. Digitalisering på stadig nye områder krever mye av oss, men gir oss enda mer tilbake, og utviklingen går veldig fort. Med koronakrisen har bruk av fjernmøteteknologi blitt veldig aktualisert.  

– Krisen har også fått veldig tydelig fram hvor viktig det er å være kreativ, og å finne nye muligheter og løsninger. Dette gjelder imidlertid ikke bare når det er krise, men i høy grad også ellers.

– Ellers tenker jeg at det er viktig å huske på at også i krisesituasjoner gjelder de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene. Et viktig mål for oss i domstolene må være å hele tiden under krisen forholde seg på en slik måte at tilliten til domstolene er minst like høy når krisen er over, som den var før. Aller helst bør den være høyere!