Riksrevisjonen: - Kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse at domstolene bruker for lang tid
La frem ny rapport om landets domstoler.
Riksrevisjonen la tirsdag frem en ny rapport om domstolene i Norge hvor de vurderer funnene som "svært alvorlig".
Rapporten viser at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker og dermed bryter lovpålagte frister, både i straffesaker og tvistesaker.
Riksrevisjonen skriver at de mener dette kan gå ut over "rettssikkerhet, liv og helse".
– At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Hovedfunnene
Riksrevisjonenen trekker frem disse hovedfunnene i undersøkelsen:
- En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid
- Frister i straffeprosessloven og tvisteloven overholdes ikke
- Tingrettene kan bli mer effektive
- Lovenes virkemidler brukes ulikt
- Eksterne faktorer påvirker saksbehandlingstiden og effektiviteten
- Det er svakheter i oppfølgningen av domstolene
- Må bli bedre
Riksrevisjonens undersøkelse viser at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker. I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.
− Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister før behandlingen av deres sak starter. Dette er spesielt sårbare grupper, så her må domstolene bli bedre, sier Foss.
Undersøkelsen viser at det er særlig de mindre tingrettene som kan bli mer effektive. Riksrevisjonen påpeker at de mottar færre saker per ansatt, har en større andel dommerfullmektiger og har færre muligheter til å organisere arbeidet.
Riksrevisjonen mener tingrettene i 2018 kunne behandlet åtte prosent flere saker.
− Det er flere veier til økt effektivitet i tingrettene. Dommerressursene kan for eksempel brukes mer fleksibelt. Vi anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen vurderer dette, sier Foss.
