

Riksrevisjonen: - Kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse at domstolene bruker for lang tid
La frem ny rapport om landets domstoler.
Riksrevisjonen la tirsdag frem en ny rapport om domstolene i Norge hvor de vurderer funnene som “svært alvorlig”.
Rapporten viser at både tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle saker og dermed bryter lovpålagte frister, både i straffesaker og tvistesaker.
Riksrevisjonen skriver at de mener dette kan gå ut over “rettssikkerhet, liv og helse”.
– At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Hovedfunnene
Riksrevisjonenen trekker frem disse hovedfunnene i undersøkelsen:
- En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid
- Frister i straffeprosessloven og tvisteloven overholdes ikke
- Tingrettene kan bli mer effektive
- Lovenes virkemidler brukes ulikt
- Eksterne faktorer påvirker saksbehandlingstiden og effektiviteten
- Det er svakheter i oppfølgningen av domstolene
- Må bli bedre
Riksrevisjonens undersøkelse viser at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker. I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.
− Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister før behandlingen av deres sak starter. Dette er spesielt sårbare grupper, så her må domstolene bli bedre, sier Foss.
Undersøkelsen viser at det er særlig de mindre tingrettene som kan bli mer effektive. Riksrevisjonen påpeker at de mottar færre saker per ansatt, har en større andel dommerfullmektiger og har færre muligheter til å organisere arbeidet.
Riksrevisjonen mener tingrettene i 2018 kunne behandlet åtte prosent flere saker.
− Det er flere veier til økt effektivitet i tingrettene. Dommerressursene kan for eksempel brukes mer fleksibelt. Vi anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen vurderer dette, sier Foss.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»