– Det nye smittevernrådet endrer premissene
Dommerforeningen mener forslaget om færre meddommere bør trekkes i sin nåværende form når det gjelder tingrettene. Nå har DA gjort nettopp det.
Domstolsadministrasjonens forslag om å redusere bruk av meddommere under koronapandemien har vært ute på høring – med høringsfrist torsdag 30 april.
«De nåværende tiltakene og anbefalingene har store konsekvenser for domstolenes mulighet til å avholde rettsforhandlinger. Særlig gjelder dette i straffesaker som avgjøres med meddommere», skriver DA i høringsnotatet om situasjonen domstolene befinner seg i etter koronapandemien.
I notatet foreslås blant annet midlertidige endringer i behandlingen av straffesaker i tingretten og lagmannsretten. Det foreslås å redusere antall meddommere fra fem til tre i de saker som i dag behandles med syv dommere i lagmannsretten, og en adgang til å behandle enkelte saker uten meddommere i tingretten og lagmannsretten dersom partene samtykker til det.
OPPDATERT: Mandag formiddag varslet Domstoladministrasjonen, ifølge Rett24, Justisdepartementet om at den ikke lenger ønsker å redusere bruken av meddommere i tingrettene.
Nye anbefalinger
Dommerforeningen har støttet forslaget, men etter at DA utarbeidet forslaget har Folkehelseinstituttet endret det anbefalte avstandskravet fra minimum to meter til én meter. Det kan også være kortere dersom det settes opp plexiglass mellom aktørene i rettssalen.
– Det nye smittevernrådet endrer premissene og trolig vil tingrettene kunne behandle mange flere saker nå. Derfor bør forslaget trekkes i sin nåværende form når det gjelder tingrettene, sier Wiggo Storhaug Larssen, leder av Den norske Dommerforening.
– Når det gjelder lagmannsrettene, bør det avventes inntil vi får kartlagt nærmere, sier han.
– Dommerforeningen har støttet forslagene som er et konstruktivt og godt forsøk på å oppfylle rettens krav til å behandle saker innen rimelig tid. Nå er imidlertid premissene endret, sier han.
Juristforbundets president Håvard Holm støtter vurderingen fra Dommerforeningen.
– Jeg er enig med Dommerforeningen i at de nye smittevernrådene endrer premissene for forslaget om redusert bruk av meddommere i straffesaker, sier Holm.
– Vil kunne svekke tilliten til rettssystemet
I sitt forslag, som altså kom før nye avstandsanbefalinger, skriver DA at det er stor mangel på rettssaler som kan gi mulighet til å holde anbefalt avstand mellom hver enkelt aktør.
«Uten tiltak vil domstolene bygge restanser av ubehandlede saker, som vil kunne påvirke saksbehandlingstiden i lang tid, også etter at smitteverntiltak er opphørt. Samlet vil dette kunne svekke tilliten til rettssystemet», skriver DA.
I høringsnotatet fra DA foreslås også en utvidelse av hvilke saker som kan pådømmes som tilståelsessak, en adgang til å kombinere skriftlig behandling i begrensede anker i lagmannsretten med fjernavhør eller fjernmøte, samt enkelte endringer i reglene om valg av meddommere, trekningskretser og utvidet adgang til å tilkalle meddommere.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.