Fra påtalejurist til advokat

- Det hender jeg savner den særegne kollegiale tonen i politiet, og setter pris på å slå av en prat med tidligere politikolleger når jeg møter dem i Hamar. Kan også savne den hendelsesstyrte hverdagen i politiet. Men for meg var det riktig å slå til når jeg fikk et jobbtilbud i det private. Både av hensyn til det å kunne bruke min erfaring i nye juristroller, av hensyn til økonomi, men ikke minst av hensyn til ønsket om å kunne tilpasse arbeidstiden til behovet for tid med familien, sier van der Eynden, som har kone og to små barn.

Fikk berøm i håndtering av drapssak

Vinteren 2018 var han opptatt som påtaleansvarlig politiadvokat, og politiets ansikt utad, under etterforskningen av forsvinningssaken, og det som senere skulle vise seg å være et brutalt drap, i den såkalte Brumunddal-saken, hvor tobarnsmoren Janne Jemtland ble drept av sin ektefelle. Ektefellen, som også var barnas far, ble i Eidsivating lagmannsrett dømt til 17 års fengsel. Dommen er rettskraftig.

Saken vakte stor nasjonal interesse, og van der Eynden var stadig i mediene mens etterforskningen pågikk.

Juristen intervjuet ham den gang. Balansegangen mellom å gi informasjon til offentligheten om utviklingen i saken opp mot hensynet til pårørende håndterte han, og den øvrige etterforskningsledelsen på en måte som de senere fikk berøm for.

Få, om noen, var i tvil om at politiadvokaten var en oppadstigende stjerne innen påtalekretser.

Høsten 2018 kom imidlertid nyheten om at van der Eynden hadde sluttet i politiet og takket ja til jobb som advokat i Campbell & co, og går fra juni i år inn som partner i selskapet, som er et av Innlandets største advokatfirmaer, og dekker store deler av Mjøs-regionen.

- Hvordan var valget å gå fra politiet til advokat i det private, van der Eynden?

- Når det gjelder jobbyttet, så handlet det mye om hvordan påtalestillingen endret seg, og økonomiske rammer i yrket.

- Etter min mening er ikke rollen som påtalejurist lenger hva den var, på godt og vondt. Det er en rolle som nå står i fare for å likne en mer ordinær saksbehandlerstilling, ettersom de varierte oppgavene som tidligere var knyttet til en og samme rolle, nå deles i ulike stillinger.

- Tidligere var overtid knyttet til en jourordning et viktig grunnlag for mange påtalejuristers økonomi. Når jourordningen ble endret for svært mange, så ble man stående igjen med en grunnlønn som for mange ikke forsvarer det betydelige arbeidet man legger ned som påtalejurist. Samtidig var det slik at Brumunddalsaken vakte veldig stor interesse lokalt.

- Som jurister jobber vi i et miljø hvor mange kjenner hverandre, og det skulle vise seg å åpne seg noen jobbmuligheter utenfor politiet. Ett jobbtilbud fant jeg det riktig å slå til på. Advokatjobben var i et firma som er så stort at jeg kan jobbe med mer enn strafferett. Noe som gjør at jeg i dag kan bruke mine erfaringer på tvers av retninger innen jussen. Jeg tar oppdrag som forsvarer, og som bistandsadvokat men også innen forretnings- og kontraktsrett. I tillegg til at jeg tar oppdrag for privatpersoner.

- Var det noe forsøk på å holde på deg, med tilbud om høyere lønn fra politiet, da det ble klart at du var tilbudt jobb i det private?

- For å være helt ærlig så må nok arbeidsgiver, etter min mening, se på hva man kan gjøre på et tidligere tidspunkt for å unngå at folk begynner å heve blikket og se utover.  I det øyeblikket en påtalejurist, for eksempel, har begynt å se seg om etter en annen jobb, så er det nok kanskje allerede for sent for arbeidsgiver å gjøre noe.

- Når det gjelder økonomiske vilkår og betingelser så er nok det dessverre en konkurranse som er tapt for det offentlige. Det var ingen sure miner da jeg sluttet i politiet. Jeg har fått et helt klart inntrykk av at dørene er åpne, og at vi skiltes som venner, er det vel man sier. Men for meg nå, så har jeg tatt et skritt i en annen retning, og er veldig fornøyd med den situasjonen jeg er i nå, og synes den har bydd på mange spennende muligheter.

- Hvilken nytte har tiden som påtalejurist hatt for deg?

- Mange jurister som gått fra politiet til å jobbe som advokat eller jurist i det private sier at den mest spennende tiden i karrieren var da de jobbet som påtalejurist i politiet, hvor arbeidsdagen stort sett er hendelsesstyrt. Meg bekjent, så er jobb som påtalejurist i politiet en av de mest populære stedene å starte, hvor man både får juridisk erfaring og nyttig livserfaring.

- Jeg var relativt ofte i retten. En til tre ganger i uka var vanlig. Og den betydelige treningen man får på prosedyre er god. Arbeidshverdagen er variert. Straffesaker kan by på overraskelser. Du blir vant til å jobbe under stress. Alt dette har nytteverdi ved karrierevalg senere.

- Hvordan er arbeidshverdagen nå?

- Jeg får nå prøve de ulike hattene i straffesporet, som forsvarer, bistandsadvokat, og å ha dette med meg videre gjør at jeg kan utvikle meg, samtidig som jeg får nyttiggjort meg erfaringen jeg har fra tidligere.

- Før intervjuet med Juristen kom jeg rett fra Gjøvik fengsel, hvor jeg hadde samtale med en jeg er forsvarer for, som sitter fengslet der. I straffesporet møter man mennesker som befinner seg på vanskelige steder i livet og man får erfare dette på en helt annen måte som forsvarer eller bistandsadvokat sammenliknet med aktorrollen.

- Planen min på sikt er å arbeide mer inn mot det forretningsrettslige området. Det er stor utvikling i Mjøsområdet, og jeg arbeider i et firma som er en aktiv deltaker i denne utviklingen. Men jeg kommer alltid til å ta forsvareroppdrag, fordi jeg liker samfunnsoppgaven som ligger i disse, herunder å ivareta rettsikkerhet, unngå uriktige domfellelser og å våke over politiets arbeid.

- Mye av filosofien i firmaet jeg jobber i, er at alle skal ha spesialområder, men i tillegg kunne jobbe på andre felt. Det gir muligheter. Både for at advokatfirmaet får ansatte som drar med seg erfaring de har fra tidligere, og for den ansatte til å utvikle seg innen jussen. Og det er klart at et møte med en person man er forsvarer for, er noe ganske annet enn et kontraktsmøte man har mellom to forretningsparter, hvor man representerer den ene parten. Det er et stort sprang og gjør hverdagen variert.

- Når det gjelder hvilke områder man vil jobbe med, er det viktig at man som jurist må finne en modell som passer for seg selv. At firmaet jeg jobber i er rigget for å håndtere mange ulike typer oppdrag, er noe jeg setter stor pris på.

- Når vi snakker om økonomi. Svømmer kontoen over av penger nå da, etter at du gikk fra det offentlige til det private?

- Å kunne jobbe på en arbeidsplass som gir muligheter til å ha en jobb som åpner for familieliv og fritid er for meg ikke noe som kan verdsettes i penger. Dette er forutsetninger jeg må ha for å kunne fungere optimalt. Forskjellige mennesker er selvfølgelig skrudd sammen på forskjellig vis, men når jeg tenker på lønn og økonomiske rammer, så har nok de aller fleste en viss formening om, nær sagt hva man er verdt som arbeidstaker, eller hva man fortjener i lønn.

- Etter mitt syn bør man i hvert fall operere på et sånt nivå.  Og når man går ut med en viss kompetanse fra politiet og over i det private, så får man kanskje øynene litt opp for hvor mye den kompetansen faktisk er verdt når man trår ut i et marked hvor den verdsettes.

- Det er klart at de økonomiske rammene er bedre når man er privat ansatt, men lønnen kan variere sterkt, noe som jo ofte har sammenheng med hvor mye man jobber også. Advokater som tjener mye, og som langt på vei er profilert på grunn av lønn og tilhørighet til store advokatfirmaer, de jobber jo utvilsomt ekstremt mye også. Midt i dette må man finne det som fungerer for seg.

- Min erfaring er at det er et markert skille mellom de økonomiske betingelsene i privat marked, og i det offentlige. Også er det nok mange som tror at forskjellen er større enn den er, fordi mange overser den jobben som hører til. Endel som ikke er jurister har spurt meg om jeg ble så sliten av Brumunddalsaken at jeg måtte gå ut av politiet for å få ro. Det er nok en kjensgjerning at selv om arbeidspresset er stort til tider i politiet, jobber man ikke noe mindre i privat sektor, snarere tvert i mot.

- Du nevner det å ha selvtillit på egen kompetanse og at den har en verdi. Mener du det kan være en ulempe for arbeidsgiver dersom ansatte føler at de ikke får betalt for den verdi den enkelte mener man har?

- Absolutt. Du kan jobbe et sted hvor du fungerer med den kompetansen som trengs for å gjøre jobben, og kanskje føle at dette er noe som blir tatt litt for gitt. Sånn bør det nødvendigvis ikke være. Arbeidsgiver kan nok ha mer å tjene på å verdsette de ansattes kompetanse og jobbutførelse.

- For meg er det viktig å få frem at dersom man har lyst til å prøve seg i det private markedet og kanskje har litt fartstid i det offentlige, så kan man få satt en pris på kompetansen din. Ok, dette er hva jeg bringer med meg til bordet, hva er den kompetanse verdt når du snakker om et marked hvor det er tilbud og etterspørsel som rår?

- Min personlige erfaring er; når man jobber dag ut og dag inn, som for eksempel et sted som i politiet eller på en annen stor offentlig arbeidsplass, så er verdsettelse av kompetanse ikke noe man har øynene helt åpne for. Den erfaringen jeg har tatt med meg, etter å ha gått ut av de rekkene, er at det er et annet marked som rår der.

- Er det et signal til arbeidsgiver også det da, om å holde øynene åpne, og passe på slik at arbeidstakeren får det han eller hun er verdt. Hvis ikke, så kan det hende de gjør som du har gjort, blant annet?

- Ja, kanskje særlig som politijurist, men også som kommuneadvokat og andre forskjellige advokataktører innenfor det offentlige, så er det sånn at man selvfølgelig har en kompetanse som verdsettes andre steder også. Det er noe man må passe på som arbeidsgiver, å ikke ta juristen din for gitt. Og det kan man si på en enkel måte. For det er nok noe jurister kan oppleve også, at de nærmest er litt til bry, litt til heft, fordi man skal ha ting i orden, og man klarer ikke å la ting gå fra seg før det er på stell. Men det er jo også en ramme og en sikkerhet som lar arbeidsgiver levere et produkt som står seg. Det er klart at det har en pris, og det bør kanskje verdsettes mer enn det gjør i enkelte sammenhenger.

- Du har nevnt at tiden som påtalejurist har vært nyttig for deg. Har du noen råd til unge jurister som står foran sine karrierevalg?

- Ja, en jobb som påtalejurist ser jeg som noe som utvetydig kan anbefales, og er en god ting å ha i bagasjen. Jeg mener det gir deg verktøy på flere områder enn bare det rent juridiske.

- Det å samarbeide under press, og det å rett og slett få brukt juristkapasiteten og juristhjernen sin i situasjoner hvor ting skjer raskt og haster, er noe som kan være til nytte senere i karrieren. Denne egenskapen vil definitivt ha en verdi videre i arbeidskarrieren samme hvilke rettsområde man opererer på.

- Jeg tror grunnen til at dommerfullmektig og politijuriststillinger er såpass ettertraktede er kjennskapen til erfaringen det gir. Ved et tilbud hos et privat firma er det lurt å se på hvilke muligheter firmaet har å by på og hvordan en selv trives med å jobbe. Det er positivt med advokater og prinsipaler med ulike spesialfelt. Da kan man som fullmektig få muligheten til å prøve seg på nye rettsområder, med mindre allerede har staket ut en bestemt kurs.

- Hvor er du om fem til ti år? Er du en rendyrket forretningsadvokat da?

- Det er et godt spørsmål. Man må jo bruke det grunnlaget man har per i dag for å vurdere fremtiden litt også, og jeg ser nok ikke for meg at vi med barn kommer til å flytte inn til de store byene, så vi kommer nok til å holde oss her.

- Det er jo sånn at Hamar er i vekst. Jeg ser for meg å fungere variert i advokatbransjen, med visse spesialfelt, og fremdeles ha straffesaker. Det er nok noe som alltid kommer til å være med meg videre. Kall det et slags behov, og i hvert fall noe jeg setter såpass pris på at det ønsker jeg. Det er litt sånn det er når man opererer utenfor de store byene, da håndterer vi et stort spekter av saker.

- Per i dag tenker jeg at jeg nok ikke kommer til å bli en helt rendyrket forretningsadvokat. Men man skal aldri si aldri. Når man begynner å gå ned en juridisk vei, så tror jeg man kan finne en interesse omtrent uavhengig av hvilket rettsområde man går mot, fordi det er så mange sider ved jussen. Du kan stadig dykke dypere. Det tar nær sagt aldri slutt, og det er aldri noen som blir fullstendig utlært, så man skal være litt forsiktig med å utelukke noe også.

- Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg fremdeles har med meg noen straffesaker inn i fremtiden.

- Kan du huske på om du endret deg noe i forhold til hva du tenkte å begynne å jobbe med, fra du begynte på jusstudiet, til du gikk ut?

- Med meg er det egentlig en pussig greie. Fordi det kunne blitt politihøgskolen, og en masse forskjellige ting. Og dette med å bli advokat går langt tilbake i tid.

- På barneskolen, da jeg var 8-9 år, hadde vi en klassisk oppgave med spørsmål om hva vi skulle bli når vi var voksne. Allerede da hadde jeg bestemt meg for å bli advokat. Jeg aner ikke hvorfor, og jeg kommer ikke fra noen juristfamilie. Senere, da jeg startet på jussen, så jeg aldri for meg at jeg skulle bli advokat. Og når jeg avsluttet jusstudiene, så var jeg litt usikker, men tenkte at det kunne være interessant.

- Hvorfor ville du ikke bli advokat da?

- Jeg hadde en voldsom respekt for yrket. Jeg tenkte at det var noe som hang høyt. Etter hvert var det en tanke som vokste mer og mer på meg, særlig gjennom tiden i politiet.

- Min oppfatning var at det var mange som kom inn på jusstudiet og var sikker på å bli advokat, og så gikk de der i fem år, og var plutselig ikke så sikre likevel. Så går det litt lenger tid ut i arbeidskarrieren, også er det likevel mange som faller tilbake til det valget. Min opplevelse er at noe livserfaring kommer godt med i de fleste advokatoppdrag.

- Du endte der da, som du tenkte som 8-9-åring.

- Ja, det kom tilbake.