- Samfunnsoppdraget og muligheten til «hands on-erfaring» og rask advokatbevilgning som trekker til politiet
Politiet og Wikborg Rein er studentenes favoritter i år igjen. Leder for Politijuristene mener juristene bør ha mer erfaring før de begynner i politiet, mens Wikborg Rein vil ha de flinke studentene inn under vingene rett etter studiene.
År etter år ser politiet ut til å være drømmearbeidsplassen for norske jusstudenter, i alle fall om vi skal tro selskapet Universum, som hvert år kårer de mest attraktive arbeidsplassene blant studenter.
Det er samfunnsoppdraget og muligheten til «hands on-erfaring» og rask advokatbevilgning som trekker, tror Are Frykholm, leder for Politijuristene.
- Mange synes nok det er meningsfullt å bidra til trygghet i samfunnet, og politiet har såpass høy status i samfunnet at det i seg selv er attraktivt. Det handler nok for en del også om CV-bygging det er jo nesten ingen andre jobber for jurister som er like utfordrende, spennende og lærerike, sier han, og legger til:
- Men jeg lurer på om folk egentlig skjønner hva det innebærer å være påtalejurist.
Ikke som drømmen
Slik var det i alle fall for Frykholm selv; som student drømte han om juristjobb i politiet, men da han begynte i jobben etter et år i kriminalomsorgen opplevde han fort at hverdagen var ganske annerledes enn han hadde sett for seg.
- Jeg tenkte som mange andre at det var en kjapp måte å få god prosesseerfaring og rask advokatbevilgning. Men selv om dette er viktige elementer i jobben, så er det bare en liten del av det. En annen veldig stor del er å være etterforskningsleder.
Frykholm mener, både for politiets del og de nyutdannede juristenes del, at det bør rekrutteres personer med mer erfaring til slike stillinger.
- Vi bør få inn flere med bredere livs-, og jobberfaring som har mer autoritet i slike stillinger. Når du kommer rett fra studiet er du ikke drilla for det. du møter mange erfarne etterforskere, og det kan være utfordrende å ta tøffe valg og fortelle dem hva de skal gjøre i jobben sin, sier han.
- I tillegg er en del av jobben innimellom å stå i media og fronte saker. Det er dessverre mange unge som slutter raskt. Mange av dem gir seg på grunn av prestasjonspresset. De har ikke erfaring til å tåle å ikke kunne levere A-resultater hele tiden.
- Bør ikke nyutdannede jurister inn i politiet i det hele tatt?
- Jo, men for mange er det nyttig med annen erfaring først. Det er ofte personlige egenskaper som teller inn. Noen stjerneskudd kommer inn og leverer fra første dag, men de aller fleste trenger veldig lang tid på å bli varm i trøya. Vi ser at de som har livserfaring og hatt andre jobber først ofte er tryggere i rollen som påtalejurist.
Ønsker mer utdanning
Frykholm understreker at han helst skulle sett at politiet selv hadde bedre systemer for å ivareta de ferske juristene og lære dem opp slik at de fikk den erfaringen og robustheten de trenger i politiet.
- Et forslag til ny grunnutdanning for påtalejurister er på høring. I dag får de bare et lokalt kurs i politidistriktet de starter i, to uker hos statsadvokatene og tre uker på Politihøyskolen.
Det nye forslaget, som blant annet kommer fra Riksadvokaten og politihøgskolen, går ut på at de kommende påtalejuristene skal gjennom et treårig studie i tre deler: etterforskning, aktorrollen og ledelse.
- Etterforskning har man ikke på jusstudiet, og man går jo direkte inn som leder. Et slikt studie vil være preget av mye ordinær praksis, men du vil få bedre evaluering av arbeidet enn du får i dag og følges opp på en bedre måte, sier Frykholm.
- Vi synes selvfølgelig det er fint at mange vil jobbe i politiet, og vi vil ha unge flinke folk inn. Men vi må forhindre at de forsvinner så fort de har fått bevilgningen fordi lønnsvilkår og arbeidspress ikke er levelig.
Drømmer om de store
Tett etter politiet følger ofte de store advokatfirmaene som studentenes drømmearbeidsplasser. Både i 2020 og i 2019 var det Wikborg Rein som var favoritten blant dem, på en tredjeplass på Universums liste, bak politiet og UD.
Christian Wisnes er HR-sjef hos Wikborg Rein og forteller at rekruttering og medarbeiderutvikling er svært viktig for dem. Målet er å rekruttere og utvikle de beste advokatene i bransjen.
- Vi har over en årrekke arbeidet strukturert og målrettet med employer branding for å sikre tilgang til de dyktigste talentene, sier han, og fortsetter:
- Jeg tror mye av grunnen til at vi er så populære hos studentene er vårt høye faglige fokus – vi er en perfekt arena for de mest ambisiøse og dyktigste studentene til å få utfordret seg selv, med trygge rammer og støtte fra de beste i bransjen rundt seg. Vi mener at dersom du får jobbe tett med de beste har du svært gode forutsetninger for selv å bli den beste.
Wisnes forteller at tilbakemeldingene fra studentene går på at det er hyggelig arbeidsmiljø, komplekse saker og store klienter som vektlegges.
- Vi er også veldig fokusert på at nye fullmektiger skal få bevillingen på plass innen normert tid, noe vi er veldig fornøyd med å se at vi får til.
Vil ha folk rett fra studiet
I motsetning til Frykholm i Politijuristene, mener Wisnes i Wikborg Rein at det er viktig å få inn de ferske juristene rett etter studiet for at de skal kunne lykkes i selskapet.
- Det å komme inn i kulturen og vår arbeidsmetodikk, fokuset på moderne verktøy, og bli en del av gode team er viktig å få inn fra starten, sier han.
Hvert år har de mellom 30 og 40 studenter inne i sin ordinære traineeordning, i tillegg til dedikerte traineeopphold for studenter med en interesse for spesifikke områder.
- Det er et nåløye å komme inn hos oss både som trainee og som fullmektig, og vi har få traineer inne om gangen. Dette innebærer at traineene blir veldig synlige hos oss og de får et veldig godt innblikk i hvordan det er å arbeide som fullmektig hos oss med relevante oppgaver som kommer fra alle våre ulike fagområder, sier Wisnes.
Utveksling verdsatt
Når de hos Wikborg Rein skal vurdere om en student kan passe inn hos dem, er blant annet internasjonal erfaring som utveksling og andre utenlandsopphold noe som verdsettes.
- Dette er absolutt ikke et krav, men vi ser at i måten vi jobber på er erfaring med andre kulturer og språk en styrke, sier Wisnes.
- Ut fra hvilke team vi rekrutterer til ser vi også på enkeltfag, og dette varierer fra fagområde til fagområde hva som er viktig. Høyt faglig nivå er imidlertid en forutsetning på tvers av alle våre team, og vi er ute etter de mest ambisiøse, faglig interesserte og talentfulle studentene som ønsker å ta og å ha ansvar.
År etter år ser politiet ut til å være drømmearbeidsplassen for norske jusstudenter, i alle fall om vi skal tro selskapet Universum, som hvert år kårer de mest attraktive arbeidsplassene blant studenter.
Det er samfunnsoppdraget og muligheten til «hand on-erfaring» og rask advokatbevilgning som trekker, tror Are Frykholm, leder for Politijuristene.
- Mange synes nok det er meningsfullt å bidra til trygghet i samfunnet, og politiet har såpass høy status i samfunnet at det i seg selv er attraktivt. Det handler nok for en del også om CV-bygging det er jo nesten ingen andre jobber for jurister som er like utfordrende, spennende og lærerike, sier han, og legger til:
- Men jeg lurer på om folk egentlig skjønner hva det innebærer å være påtalejurist.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.