

Fra lite bruk av hjemmekontor til alle hjemme: - Problemet er definitivt ikke at folk ikke har lyst til å jobbe
En undersøkelse viste at jurister brukte mindre hjemmekontor enn andre før korona-krisen. Vi har hørt med flere juristarbeidsplasser hvordan hverdagen fungerer nå.
Anne Kristin Eitungjerde er jurist og leder for seksjon kommunalforvaltning og samordning hos Fylkesmannen i Vestland. 21 av de 29 ansatte er jurister.
Eitungjerde forteller at de ansatte har laptoper og dockingstasjoner, men selv om de har hatt mulighet til å benytte seg av hjemmekontor tidligere, har det vært gjort i liten grad.
- Det har som regel vært på grunn av noe og i begrensede perioder, ikke som er villet arbeidssituasjon. Og stort sett har det nok vært i tillegg til kontortid, gjerne på kvelder og kanskje i helger, sier hun.
Sitter to steder
Juristene sitter både i Bergen og Leikanger, så å ha digitale møter og kommunikasjon er likevel ikke helt nytt for dem. Eitungjerde er veldig positivt overrasket over hvor raskt de ansatte tilpasset seg den nye situasjonen med å jobbe hjemmefra.
- Det gikk fra en dag til en annen, det gikk veldig fort. Folk har vært positive og tatt det veldig bra. Nå har vi til og med quiz på Skype. Vi må jo se hverandre litt og holde på noen vaner.
Eitungjerde har aldri vært i tvil om at juristene og de andre ansatte på avdelingen ville prestere like godt selv om de sitter hjemme.
- Det er veldig gjennomsiktig. Vi driver en butikk som stort sett består av saksbehandling, og jeg er ikke overrasket over at selve kjernejobben gjøres like godt. Men jeg er overrasket over hvor lett alle tilpasset seg den nye arbeidsformen, sier hun.
Effektive møter
Blant de ansatte har de noen som har blitt syke, mens noen har småbarn eller skolebarn hjemme som krever en del oppmerksomhet,
- Dette er en felles dugnad, og vi kan ikke forvente at de med småbarn hjemme klarer å jobbe 100 prosent akkurat nå, men vi forventer at de legger til rette hverdagen mest mulig. Problemet hos oss er definitivt ikke at folk ikke har lyst til å jobbe.
Som en mulig positiv konsekvens av hjemmekontorsituasjonen peker Eitungjerde på at de kanskje vil bli mer kritiske til hvor mye tid møtevirksomhet skal ta og hvordan man kan organisere seg mer effektivt.
- På kort sikt tror jeg mange går inn i dette med positivitet og dugnadsånd, men i lengden vil det nok bli litt brakkesyke og ensomt med manglende abreidsmiljø, selv med kaffemøter på Skype.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»