Begynte på jusstudiet som 40-åring: - Jeg håper jeg aldri slutter å være nysgjerrig og interessert

Det sier Heidi Hansen (54). Hun var 40 år da hun bestemte seg for å ta jusstudiet. Ved siden av studiene jobbet hun fulltid som reporter i NRK Dagsrevyen på avdeling for krim, krise og krig, og var alenemor med to tenåringsbarn. Som om ikke det var nok. De fem årene frem til master i rettsvitenskap gjorde hun unna på fire år.

Vi klarer ikke å dy oss, men må spørre om hun har sett reklamen med duracell-kaninen...

Latter.

– Vel, så ille er det vel ikke.. Jeg tror det er viktig å tenke at selv om man har vært lenge i et yrke, kan man ikke bare lene seg tilbake og tro at man er relevant uten å oppdatere seg. Jeg tror få lykkes med det og har mer tro på videreutdanning og kurs for å henge med i utviklingen. Det trenger ikke være de helt store tingene, men kanskje  ta et delstudium og delta på kompetansehevende seminar og kurs som arbeidsgiver tilbyr. Hente inspirasjon der du er. Ta ett steg av gangen. Eller så kan man jo også velge å starte på en ny yrkeskarriere. Mulighetene ligger der. Det er bare å gripe dem, sier Hansen.

13 år med krim, krise og krig

Hun forteller at hun var rundt 20 år gammel da hun første gang fikk tanken, og lysten, til å bli jurist.

- Men jeg var nok for utålmodig for å ta det omfattende studiet den gang. Jeg havnet  i journalistikken etter å ha tatt en cand. mag.grad innen statsvitenskapelige fag inkludert ett år journalistikkutdanning gjennom  journalisthøgskolen i Møre og Romsdal, sier Hansen som var innom NRK Troms, før hun senere begynte i Dagsrevyen.

Der hun i mange år var en av nyhetsavdelingens mest profilerte krimreportere. Hun var stadig å se på tv-skjermen for NRK. Der ble det 13 år med krim, krise og krig. Hun bragte nyheter om og intervjuer med hardkokte kriminelle, og lagte reportasjer fra krigsområder, og norske styrker på utenlandsoppdrag, blant annet i Irak.

- Så kom det en dag da jeg følte, kanskje som mange andre i alle mulige andre yrker føler etter en del år, at mye av det jeg gjorde hadde jeg gjort før. At det var litt som å snu bunken, sier Hansen som blant annet dekket NOKASsaken i tingretten etter det brutale ranet i Stavanger. Endelig dom kom i Gulating lagmannsrett i 2006.

- Det var året jeg bestemte meg for å ta juridikum, og jeg begynte på studiet samme høst, sier hun.

Jobbet som forsvarer

Flere år fulgte, med studier, jobbing og å være så godt som mulig tilstede for sin datter og sønn, som også var under utdanning.

- Når jeg ser tilbake på denne tiden, hender det jeg undres på hvordan det lot seg gjøre å få til alt på en gang. Men man må nok være skrudd sammen slik at man ikke bryr seg om at det ligger litt støv i hjørnene. Det skal også sies at jeg er så heldig at mine to barn, er og har vært, selvstendige. De har smurt brødskivene sine selv, for å si det slik. Også har vi vært flinke til å finne kvalitetstid. Vi har kunnet gjøre gode ting sammen når våre kalendere har hatt åpning for det, sier Hansen.

Den siste reportasjen hun lagde for Dagsrevyen og NRK, var alt annet enn man kunne tenke skulle komme fra en av kanalens mest erfarne krimreportere.

- Jeg var på reportasjevakt nyttårsaften, og da må man dekke både store og små hendelser. Det skulle ha seg slik at den siste saken jeg laget var en reportasje om nyttårsbarnet på Ullevål. Det var 1. januar 2009. Jeg husker alle i Dagsrevyen lo godt da, sier Hansen.

Hun valgte å ta farvel med NRK etter at ansatte fikk et generelt tilbud om sluttpakke.

- Selv om jeg nok ikke var blant de NRK tenkte skulle gå, så passet det meg som hånd i hanske. Jeg var på slutten av jusstudiet og på vei inn i et nytt yrke, sier hun.

Hansen hadde fått forhåndslovnad fra advokat Øystein Storrvik om at hun ville få jobb som advokatfullmektig ved advokatfirmaet Storrvik, når hun hadde fullført master i rettsvitenskap.

- Jeg jobbet som forsvarer ett år hos Storrvik. En svært lærerik tid. Møtte mange som kanskje var i kontakt med rettsvesenet for første gang, i tillegg til hardbarkede kriminelle. Å være forsvarer er en utrolig viktig jobb, men jeg fant ut at jeg ikke var ferdig med å utforske den veien jeg hadde lagt ut på, sier Hansen som gikk fra jobben som forsvarer til et vikariat som seniorrådgiver og jurist i medieavdelingen i Kulturdepartementet.

Spennende som jurist i departement

- Jeg har fått øynene opp for hvor utrolig mange muligheter juristutdanningen gir i yrkesvalg. Mange tenker kanskje at det å jobbe som jurist i et departement blir kjedelig og ensformet. Jeg opplevde det motsatte. Det var spennende og variert, med lovarbeid, høringer, lagde talepunkter til statsråden, og deltagelse på filmfestival og mye annet, sier Hansen som fikk tilbud om fast jobb i departementet.

- Jeg ville imidlertid ha advokatbevilling, og trengte praksis. Så da det dukket opp et vikariat som krigsadvokatfullmektig hos Krigsadvokaten søkte jeg og fikk det. Der var jeg i rundt ett år og jobbet med militær strafferett, og med kontaktpunkter mot borgerlig påtale, sier Hansen som gikk fra krigsadvokat til et vikariat som politiadvokat i Troms politidistrikt. En tid hun beskriver som nyttig og lærerik.

- Jeg er veldig glad for at jeg begynte i et mindre politidistrikt hvor det ikke er så mange politiadvokater, hvor vi fikk lære gode rutiner og hvor jeg fikk holde på med hele bredden av saker, fra naskeri til grov sedelighet, sier Hansen som måtte ukependle, da hun bor i Oslo.

- Jeg følte etter hvert at jeg ville komme meg sørover, og søkte, og fikk et vikariat som politiadvokat i Sandefjord, sier Hansen.

Videreutdanning i etterforskning

Hun fortsatte å utforske jobbmulighetene i politidistriktene og jobbet en tid som politiadvokat i Østfold politidistrikt før hun begynte i fast jobb som politiadvokat i Oslo politidistrikt, hvor hun har vært i mer enn 5 år. Hun tok videreutdanning i etterforskning ved Politihøgskolen i 2016, noe som ga 15 studiepoeng.

- Det gjorde jeg for å få mer kompetanse på etterforskningsfaget. Jeg har hatt god nytte av det. Ikke bare fordi man som politiadvokat skal være etterforskningsleder i pågående saker og kan ha bruk for mer kunnskap om etterforskning, men også fordi felles forståelse for faget og av begreper som brukes, skaper en større nærhet mellom påtalejuristen og politifaglige utdannede kolleger, sier Hansen som etter videreutdanningen i etterforskningen fikk permisjon for å jobbe som etterforskningsleder i Spesialenhetens avdeling i Oslo.

- Da fikk jeg anledning til blant annet å vurdere tvangsmiddelbruken i politiet, noe som også er nyttig kunnskap i det yrket jeg har nå, sier politiadvokaten som nå jobber i en jourtjeneste som politiadvokat 2 i Oslo, i en turnus som går 24/7 – 365 dager i året.

- Vi har tilsvarende turnus som politipatruljene. Turnus er for øvrig noe jeg har vært vant med, ikke minst fra min tid som journalist i NRK. I jourtjenesten er jobben helt hendelsesstyrt. Vi må hele tiden foreta juridiske vurderinger og ta stilling til bruk av for eksempel tvangsmiddelbruk. På natten er vi oftest eneste påtalejurist på jobb i Oslo og er da alene om avgjørelsene, sier Heidi Hansen.

«50, flott – og fortsatt ikke ferdig!»

Fra 1. januar 2019 har hun også vært leder av Politijuristene Oslo.

- Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig stolt av å få lov til å være tillitsvalgt leder av Politijuristene i Oslo med over 250 fantastisk dyktige og flotte politijurister i landets største politidistrikt, sier Hansen.

Nå bruker hun muligheten til videreutdanning i sitt verv som lokal fagforeningsleder gjennom Juristforbundets studietilbud for tillitsvalgte. Juristforbundet har inngått avtale med Høyskolen Kristiania om studieprogrammet som består av et årsstudium fordelt på to emner – «Forhandling og påvirkning» og «Retorikk og argumentasjon», som startet opp i januar i år.

-  Der møter jeg mange herlige tillitsvalgte fra hele landet som gir meg inspirasjon i min hverdag som tillitsvalgt, sier Hansen som også er engasjert som medlem i Juristforbundets kvinneutvalg.

- Jeg håper jeg aldri slutter å være nysgjerrig og interessert. Man blir aldri ferdig og – dersom du skulle være over 50, og noen skulle forsøke å ymte frempå om at du har gått ut på dato, så foreslår jeg at du bruker følgende slogan: «50, flott – og fortsatt ikke ferdig!».