Samlet ideer i lister og drømte om å starte for seg selv
KARRIERE: Dag Josef Foss hadde en fast og trygg advokatjobb i Stavanger da han sa opp for å bli gründer.
- Det var ikke en enkel avgjørelse. Jeg likte meg godt i jobben, hadde interessante oppgaver og syntes det var spennende.
Hvorfor gjorde du det da?
- Jeg har en bakgrunn hvor jeg har gjort mye forskjellig. Jeg har jobbet frilans med grafisk design og tatt IT-fag. Kanskje litt utypisk advokat egentlig.
Så du ville bruke den bakgrunnen mer enn du gjorde i advokatjobben?
- Ja. Da jeg startet som advokatfullmektig hadde jeg et bevisst forhold til å se etter nye måter å jobbe på og hvordan jeg kunne bruke det tekniske. Men jeg ble veldig alene om det. Det ble mer og mer fokus på den travle jobben som advokat, og jeg fikk ikke gjort så mye ved siden av.
Hva var det som ga deg det siste dyttet?
- Jeg hadde hele tiden en tanke om at mye kunne gjøres bedre, og klarte gjennom advokatårene i det minste å samle opp ideer i en liste. Før jeg «hoppet av» var det ett års tid med flere vanskelige dødsfall i nær familie tett på hverandre. I tillegg hadde vi et nyfødt barn. Dette bidro til å endre mitt perspektiv på mye og fikk meg til å vurdere hva jeg egentlig ønsket å drive med og om jeg var i stand til å forfølge de ideene jeg hadde.
- Jeg kom egentlig ganske raskt frem til at mine interesser og den varierte bakgrunnen min kunne gjøre bedre nytte for seg ved å bygge opp noe nytt. Når du først har begynt å utforske den tanken og blitt gira er veien tilbake allerede stengt. Jeg ble fanget av det sporet, og skjønte raskt at jeg måtte si opp for å kunne gjøre det fullt og helt. Men det var altså ikke en lett beslutning.
Gjorde du deg noen tanker om karrieremuligheter etterpå hvis det ikke skulle gå så bra?
- Ja, jeg tenkte naturlig nok på det. Jeg hadde investert tid i jobben og firmaet, og fremtiden så lys ut der. Jeg måtte jobbe med meg selv for å la det seile. Men jeg så også at det å hoppe av for å jobbe med teknologi og utvikle en kompetanse svært få har i bransjen, også ville være positivt for fremtidige jobbmuliheter. Det er verdifull kompetanse som bransjen sårt trenger for å kunne omstille seg for å møte forventningene fra omverden.
Hvordan forandret hverdagen seg?
- Det ble en ganske hektisk avslutning i den gamle jobben hvor jeg ville avslutte pågående prosesser for domstolen og løpende saker. Så ble jeg kastet inn i en helt annen hverdag.
- Jeg gikk rett inn i et akseleratorprogram, noe jeg virkelig anbefaler. Jeg tror ikke det er lurt å sette seg alene med ideene sine, men heller la seg bli utfordret for å raskt kunne justere der andre med rette påpeker svakheter i konseptet. Hvis jeg ikke hadde gjort det hadde prosjektet tatt lengre tid og jeg hadde nok sunket for dypt inn i materien. Det var veldig viktig for prosjektet.
Hvordan kom du i gang?
- Jeg var alene de første 3-4 månedene før jeg fikk med meg en jeg kjente godt fra før, som har teknisk bakgrunn og har ledet et teknologifirma i Stavanger. Han tok med seg nyttig kommersiell erfaring og tok hånd om mye av det administrative. Vi jobbet sammen med konseptutvikling og fikk på plass kundeavtaler og investorer.
- Vi bestemte oss tidlig for å ikke ansatte før vi kunne tilby både lønn og et godt fundament for selskapet, noe jeg tror vi gjorde lurt i. Vi konsentrerte oss om å få kunder og finansiering i boks, noe som gjorde det lettere å få med oss de rette folkene senere. Det har vært helt avgjørende for å komme dit vi er nå.
Hvor mye bruker du jussen i den nye hverdagen? Og hva har du lært av andre ting?
- Jeg har lært vanvittig mye som de fleste jurister ikke kan. Det er mye gull som ligger gjemt i andre fagdisipliner.
- Og når det gjelder jussen, så jobber jeg vel så mye med jus nå som før, men på en annen måte. Som advokat var jo mye av saksbehandlingen knyttet til faktum og jeg gjorde juridiske vurderinger basert på det. det vi gjør nå er å utrede jussen for å passe til alle typer faktum. Vi har to advokater hos oss nå, så det er mye jus.
Kort fortalt, hva gjør Justify?
- I Justify utvikler vi en tjenesteplattform for juridisk trygghet og orden i privatlivet. Vi ser et stort behov for å gjøre det enklere å håndtere vanlige juridiske problemstillinger som de fleste vil møte i løpet av et liv. Per i dag har vi lansert selvbetjente løsninger for digitalt testament og samboerkontrakt. Dette er bare starten og vi vil legge til både mer funksjonalitet og nye tjenester fremover.
- Det er i dag stor avstand mellom hvordan advokattjenester leveres og hvilke krav og forventninger samfunnet vanligvis har til tjenesteleveranser. Det at mennesker med et juridisk behov ikke får sine behov dekket, ser vi på som et samfunnsproblem som er verdt å løse.
- Vi kombinerer designmetodikk, informasjons- og interaksjonsdesign og juridisk fagkompetanse til å tenke nytt om hvordan vi kan levere juridiske tjenester på bedre måter og som fjerner barrierer og inkluderer hele befolkningen.
- Sentralt i konseptet er både å håndtere lagring, oppdatering, og å strukturere dataen brukeren har hos oss og fange opp endringer i kundens situasjon som gir endringsbehov. Det kan være at man får nye barn, skiller seg, dødsfall i arverekken. Det er altfor mange som lar testamentet de har betalt dyrt for hos en advokat ligge selv etter slike livsendringer.
Har du noen tips til jurister som sitter med en gründerdrøm?
- Jeg er forsiktig med å anbefale folk å bare hoppe i det. Det er ikke noe som egner seg for alle. Du bør kunne tenke som en entreprenør og være fleksibel og kunne snu deg raskt rundt, og du bør ikke være typen som ligger våken om natta for de minste humpene. Det er mye usikkerhet og lite struktur, og å kunne navigere i et slikt landskap kan være utfordrende, særlig for jurister som er trent i å vurdere og unngå risiko.
- Men å jobbe på den måten og å hoppe inn i et prosjekt hvor jeg får bruke hele meg og skape noe nytt, er veldig givende. Det er utfordrende på helt andre måter, og læringskurven er bratt. Det er for meg veldig motiverende. Jeg trivdes godt med å jobbe som advokat, men det var jo en jobb. Nå er jobben både jobb og hobby, og hovedutfordringer er å ikke bli helt oppslukt i arbeidet.