Dommer­foreningen foreslår færre med­dommere i fjern­møter

Justis- og beredskapsdepartementet la tirsdag 25. mars sine forslag i «Midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19». 

Hoveddelen av forskriften omhandler tiltak i domstolene, og høringsinstansene fikk raskt erfare at det meste må gå fort for seg i disse koronatider. Høringsfristen ble satt til ett døgn, og utløp dagen etter kl. 14.00.

Fjernmøter

Dommerforeningen understreker i sin høringsuttalelse betydningen av at «domstolene med sin samfunnskritiske funksjon så snart som mulig får gjenetablert nødvendig virksomhet så langt det er forsvarlig og mulig i den foreliggende smittesituasjonen». 

Dommerforeningen gir sin tilslutning til at det gis regler tiltak som omfattes av forslaget, men har forslag til tilpasninger, ikke minst ved gjennomføring av fjernmøter i domstolene. Foreningen mener det kan være nødvendig å redusere antall meddommere, eller gjennomføre uten meddommere:

«Ved bevisanker i straffesaker, men også ved begrensede anker der meddommere deltar, er det vanskelig å se at ankeforhandlinger praktisk kan gjennomføres som fjernmøte.

Dagens sammensetning med to fagdommere og fem meddommere, spesielt om de sitter på forskjellige steder, vil lett lede til en ytterligere komplikasjoner, ut over de utfordringer som allerede eksisterer ved denne sammensetning av lagmannsretten, både under gjennomføring av ankeforhandling og domskonferanse. 

Betenkelighetene ved bruk av fjernmøter med mange meddommere, vil kunne reduseres om flere saker kan behandles med et redusert antall meddommere eller uten meddommere.»

«Det kan for eksempel tenkes en midlertidig løsning der skyldanker behandles av en meddomsrett med en sammensetning på to fagdommere og tre lekdommere, mens straffutmålingsanker behandles av tre fagdommere, også i seksårssakene.

Dette er imidlertid en så inngripende endring at den ikke bør gjennomføres i forskrift, men eventuelt ved at det fremmes et forslag til midlertidig lov som undergis en så normal høringsprosess som mulig.»

Les Dommerforeningens høringssvar her

«Egen midlertidig lov»

I regjeringens forslag til midlertidig forskrift er forslag til utvidet bruk av skriftlig behandling i domstolene. Dommerforeningen mener enkelte endringer burde vært foreslått gjennom lov, og ikke forskrift.

«Dommerforeningen har ingen spesielle bemerkninger til forslaget om utvidet adgang til skriftlig behandling, men bemerker også her at mange flere straffutmålingsanker i 6-årssaker, der også begrensede anker i lagmannsretten settes med to fagdommere og fem lekdommere, kunne vært prøvd skriftlig dersom retten hadde en annen sammensetning.

Dette er normalt saker uten særlig bevisførsel, som derfor ligger godt til rette for behandling med bare fagdommere. Men også her mener Dommerforeningen at en slik endring ikke bør vedtas gjennom forskrift, men som egen midlertidig lov», heter det i Dommerforeningens høringsuttalelse.

Oppnevning av advokat

Advokatforeningen er en annen av høringsinstansenes tungvektere. Advokatforeningen ber om at det tydeliggjøres i forskriften at det alltid skal oppnevnes forsvarer også før fjernmøter, og foreslår at de tilføyes et nytt ledd om dette med teksten.

Advokatforeningen sier seg enig med forslaget fra departementet som mener gjennomføring av rettsmøte som fjernmøte ivaretar grunnleggende rettsikkerhetsgarantier i betydelig større grad en ved skriftlig behandling, men er uenige i forslaget om at ankeutvalget i Høyesterett kan bestemme at anke av straffesaker behandles skriftlig av Høyesterett.

«Forhandlinger for Høyesterett synes vært godt egnet til å gjennomføres som fjernmøte, og dette må tilstrebes før man åpner for en ren skriftlig behandling uten partenes samtykke», skrive Advokatforeningen som foreslår følgende ordlyd: 

«Høyesteretts ankeutvalg kan bestemme at anke over dom i straffesak skal behandles skriftlig når fjernmøte er umulig eller uforholdsmessig byrdefullt eller partene samtykker det, sakens spørsmål egner seg for det, og skriftlig behandling er forsvarlig». 

Advokatforeningen avslutter denne delen av sin høringsuttalelse slik:

«Etter Advokatforeningens syn skal det videre mye til før man kan anse at gjennomføring av fjernmøte er uforholdsmessig byrdefullt. Selv i de tilfeller der domstolen ikke har tilgjengelig ordinært videokonferanseutstyr er det i dag praktisk mulig å gjennomføre forhandlinger ved fjernmøte gjennom domstolenes virtuelle møterom, med vanlige datamaskiner».

Muntlighet i Høyesterett

Forslaget, som vil kunne gjøre at Høyesterett behandler anke over straffesaker skriftlig i saker som normalt behandles muntlig, utløser reaksjon de tre faste forsvarerne i Høyesterett, advokat Arild Dyngeland, advokat John Christian Elden og advokat Øystein Storrvik. 

I sin høringsuttalelse understreker de betydningen av muntlighet behandling av anker i straffesaker i landets øverste domstol, selv i koronatider.

«Innledningsvis bemerker vi at muntlighetsprinsippet er helt sentralt i vår rettergangsordning, også ved behandling av anke over dom i straffesaker. Straffeprosessloven er basert på at muntlighet er en sentral rettssikkerhetsgaranti, og videre at det er et viktig virkemiddel for offentlighet og åpenhet rundt domstolenes virksomhet. Det siste er av særlig stor viktighet for Høyesteretts virksomhet», skriver de tre som mener muntlige forhandlinger gir retten et bedre grunnlag for sine avgjørelser.

«Vi vil særlig fremheve den dialog som temmelig ofte skjer i skranken under advokatenes innlegg. Vi mener dette er en styrke ved vårt system som tjener til å gi retten et bedre grunnlag for sine avgjørelser, blant annet ved at misforståelser og uklarheter kan ryddes av veien, og at det åpner for å stille spørsmål om forhold partene ikke har berørt.» 

De mener at det ikke er behov for å endre ordningen ved Høyesteretts behandling av anke i straffesaker.

De skriver videre:

«I utkastets § 5 er foreslått adgang til skriftlig behandling av anke til Høyesterett over dom i straffesak. Forslaget åpner for unntak fra straffeprosessloven § 327, ved at ankeutvalget gis adgang til å bestemme at anke skal behandles skriftlig når sakens spørsmål egner seg for det, og skriftlig behandling er forsvarlig. Det er åpnet for at retten kan beslutte muntlig behandling etter de skriftlige innlegg.  Departementets begrunnelse er meget knapp, og vi kan ikke fullt ut slutte oss til forslaget.», skriver de tre.

Får ta i bruk verktøy

Juristen ba Domstoladministrasjonen om en kommentar til situasjonen. Avdelingsdirektør Ingrid Olsen, som leder DAs avdeling for Innovasjon og domstolutvikling, svarer at Domstoladministrasjonen støtter departementets forslag om midlertidige endringer i reglene om fjernmøter, skriftlig behandling, signatur og avsigelse av rettsavgjørelser. 

«De foreslåtte endringene er av helt avgjørende betydning for at domstolene skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag på en trygg og effektiv måte. Det er videre helt avgjørende at de midlertidige endringene trer i kraft snarest», skriver hun. 

Parallelt med regelverksarbeidet har DA fokus på få på plass løsninger som kan støtte domstolene i denne situasjonen. 

«Vi er opptatt av hva domstolene trenger av utstyr, digitale løsninger og bistand til å håndtere situasjonen. Mange arbeider nå fra hjemmekontor. Situasjonen i domstolene er nå at de aller fleste kan jobbe digitalt hjemmefra, de kan delta i og lede fjernmøter gjennom virtuelle møterom hjemmefra. Enkelte mangler fortsatt PC til hjemmekontor, og det arbeides det med å få på plass så snart som mulig.»

«Det er også utarbeidet veileder for bruk av fjernmøter til saker for domstolene, også for partene. Det utarbeides løpende med å tilby andre verktøy og veiledere som støtter en distribuert, digital arbeidsform. Opplæring i bruk pågår og bruken av løsningene øker dag for dag.»