

59 av 71 straffesaker avlyst de to siste ukene på grunn av korona
Stor aktivitet blant dommere og saksbehandlere, selv om veldig mange jobber hjemmefra. Av berammede meddomsrettssaker er 59 av 71 saker avlyst de to siste ukene på grunn av korona.
Slik lyder noe av tilbakemeldingen fra sorenskriver Yngve Svendsen ved Oslo tingrett på spørsmål fra Juristen om det er mulig å anslå hvor mange saker som avlyses/utsettes og aktivtetsnivået for øvrig ved landets største domstol i disse korona-tider.
Svendsen, og leder for kommunikasjonsenheten i Oslo tinghus, Irene Ramm, innhentet fredag følgende oversikt over hvordan antall meddomsrettssaker er blitt rammet og hvor mange saker som har blitt gjennomført som planlagt i domstolen. Meddomsrettssaker er kun straffesaker.
- I uke 11 og 12 var det berammet 71 MED-saker – hvorav 67 ble avlyst, 59 avlyst som på grunn av korona-situasjonen og åtte av andre grunner. Fire hovedforhandlinger ble avholdt.
Opplæring i videokonferanse
Svendsen gir følgende oppsummering over situasjonen ved Oslo tingrett:
- Alle får opplæring i videokonferanse og fjernmøteteknologi, som jo kommer til å bli veldig viktig framover.
- På Oslo tingretts nettside står det litt om hva som avlyses og hva som vi forsøker å avvikle. Men ellers vil det jo gradvis bli flere og flere saker som avvikles digitalt som fjernmøte eller ved skriftlig behandling.
- Ikke helt lett å tallmessig anslå totalt sett per nå hvor mange saker som avlyses, men de siste to ukene har 59 av 71 saker meddomsrettssaker blitt avlyst på grunn av korona.
- Unntaket er fristsaker (varetekt/U18) og noen få andre saker. I enedommersakene (fengslinger ol) blir det avviklet saker, gjerne med siktede på videolink der det er mulig.
- I de sivile sakene er det lettere å få til heldigitale rettsmøter, så der vil det nok skje en god del framover.
Følger retningslinjer
På spørsmål om dommere i Oslo tingrett har blitt smittet av Korona-virus svarer Svendsen:
- Så vidt meg bekjent har ingen dommere fått konstatert smitte. Men i likhet med resten av befolkningen, er det jo mange som kan føle på symptomer, uten at de får testet seg av den grunn. Vi forholder oss til råd og retningslinjer fra FHI, og ingen med symptomer skal møte på jobb.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.