Jurist med roman som lokker på det uforløste
Fredrik Lilleby er utreder i Høyesterett, i en hverdag ofte preget av vanskelige juridiske vurderinger. Men tidlig om morgenen før jobb, i helger og ferier, har forfatteren i ham fått utfolde seg. Nå har han gitt ut en skjønnlitterær bok med et tema som de fleste kan kjenne seg igjen i.
Hvem har vel ikke drømmer man gjerne skulle ha realisert, mål man gjerne skulle nådd, hvis forutsetningene var annerledes, hvis man bare....
Lillebys roman «Sorenskriveren som ville bli gatefotograf» gir næring til nysgjerrigheten rundt det nok så mange så gjerne skulle ha gjort, men som de fleste av ulike grunner likevel ikke kommer til å gjøre.
En eim av jus
Dagen etter at boken ble lansert hos forlaget Cappelen Damm, møtte Juristen den nybakte forfatteren, i Oslo sentrum.
– Jeg er nervøs og spent på hvordan boka blir tatt imot av leserne, sier Lilleby.
Han har vært utreder i Høyesterett siden 2017, og tidligere jobbet som dommerfullmektig i Heggen og Frøland tingrett, på Mysen i Østfold.
Handlingen i boka finner sted på et fiktivt sted, Fløtterud, med 10.000 innbyggere.
Forfatteren, som har en far som også er jurist, mener kjennskapen til, og sosiale omgang med personer i juridiske miljøer nok har fulgt med over i deler av teksten og at det trolig vil gjøre deler av boka ekstra gjenkjennelig for lesere med en bakgrunn i jussen.
Han forteller at hans oppvekst på Gjøvik og tiden på Mysen, også er med på å «smaksette» lokalmiljøet i Fløtterud.
Forfølge det forsømte
«Sorenskriveren som ville bli gatefotograf» handler om den 52 år gamle Helge Kaspersen, som etter en tradisjonell juristkarriere har blitt sorenskriver i Fløtterud tingrett. Forlagets beskrivelse av boka lyder slik:
«Han har et lunkent forhold til både jobben og familien. Kaspersen har alltid ønsket å bli kunstner. Og han har fortsatt aspirasjoner i den retning. Nå er det gatefoto som gjelder. En dag tar han et bilde av dommerkollegaen, Bibbi, idet hun gaper over ei pølse. Skal han publisere bildet? Og skal han besøke den lokale thai-massasjen? Romanen kan sies å handle om å ikke føle seg helt tilpass i den tilværelsen man selv har skapt seg, og å forfølge det som er forsømt og som kanskje kan gi litt etterlengtet gnist, det være seg kunsten eller bare litt eventyr.»
Horisontalt skrivende
Så, hvordan kan man få tid til å skrive en bok, midt i en hektisk hverdag som utreder i Høyesterett? Lilleby må ganske enkelt bruke flere av døgnets timer.
– Jeg står tidlig opp, og skriver vanligvis i en time før jeg går på jobb. Jeg tar med meg en kopp kaffe i stua, og legger meg på sofaen, med pc-en oppå en pute, så selve skrivingen skjer i horisontal stilling, sier han.
I helgene har Deichmanske bibliotek i Oslo ofte vært «åsted» for forfatterskapet.
Sorenskriver Helge Kaspersen har også lagt beslag på en del av Lillebys feriedager. Når vi spør om han nå kommer til å rusle ut av Høyesterett for å gi seg forfatterskapet i vold, svarer han benektende.
– Jeg trives veldig godt som utreder i Høyesterett, og har ingen planer om å slutte der. Og det viser seg jo at det lar seg gjøre å skrive bok ved siden av. Og selv om temaet i boken trolig vil angå mange, så er det nok også et innhold i boken som kanskje jurister vil kunne kjenne seg ekstra godt igjen i, sier han.
Noe som utløser vårt neste spørsmål, om han har flere bøker på trappene.
– Akkurat nå – etter lanseringen – er spenningen rundt hvordan boken blir mottatt så stor at jeg ikke klarer å tenke på noen ny bok. Og – om jeg har planer om mer, så sier jeg ikke noe om det nå, sier utrederen og forfatteren med et lurt smil.
