A Law Story ❤ De fant kjærligheten på jusstudiet

Jurister velger ofte jurister. Vi har møtt tre par som fant hverandre på juridisk fakultet. 

- Jeg hadde aldri tenkt på at det var et mål eller krav å finne seg en juristmann.

- Det hadde jeg. Jeg visste at jeg ønsket meg en juristdame og gikk aktivt inn for det.

Det har gått 35 år siden Helle og Geir Woxholth ga hverandre sitt ja etter å ha møttes på jusstudiene i Oslo.

De er ikke alene om å velge en med samme utdanningsbakgrunn, og juristene er en av yrkesgruppene som ofte velger hverandre. 29 prosent av kvinnelige jurister gifter seg men en annen jurist, mens tallet er 20 for mennene.

Vi møter ekteparet på Thune i Oslo, like ved Finansklagenemndas kontorer, hvor Helle jobber som advokat. Geir, som er professor ved juridisk fakultet ved UiO er ferdig med dagens undervisning.

Geir og Helle Woxholth like etter at de møttes i studietida. Foto: Privat

- Jeg var seks år yngre enn Geir og han var sisteårsstudent da jeg kom til Oslo for å begynne på studiet. Jeg meldte meg raskt inn i Juristforeningen og var skuespiller i en revy, forteller Helle.

- Jeg husker at jeg la merke til henne på scenen. Kort tid etter kjente jeg igjen navnet hennes da jeg satt og rettet oppgaver for førsteårsstudentene, legger Geir til.

Han så Helle sitte alene og «sparke litt med beina» på fakultetet, gikk «rett på sak» og skrøt av oppgaven.

- Jeg hadde skrevet rett av boka, og visste at det ikke var helt berettiget. Men jeg lot meg beskryte, ler Helle.

Gifter oss likt

En middagsdate ble til flere, og de to jusstudentene skjønte fort at det skulle bli dem.

Da Helle var på utveksling i USA sendtes utallige brev over Atlanteren, og i 1984 ga de hverandre sitt ja i Asker og Bærum tingrett hvor Geir på tidspunktet jobbet som dommerfullmektig.

- Vi gjorde det enkelt. Ingen hvit kjole, ikke noe fancy. Han jeg akkurat hadde domfelt stod tilfeldig og så på da vi gikk inn for å vies, minnes Geir.

Kenneth Wiik i SSB kan fortelle at vi i større grad velger en partner som er lik oss selv når vi gifter oss enn når vi inngår samboerskap. Wiik forsker på familiedemografi og pardannelse.

 

- En mulig naturlig årsak kan være at man tilbringer mye tid på en utdanningsinstitusjon sammen med andre som studerer det samme.

Kenneth Wiik, SSB

 

Videre er skillsmisseraten noe lavere for ektepar som har lik utdanningsbakgrunn, eller i alle fall omtrent likt utdanningsnivå.

- Det handler nok i stor grad om livsstil og hva man liker å gjøre, i tillegg til hva man har med seg hjemmefra, som også spiller stor rolle i valg av partner, forteller han.

Hvorfor jurister gifter seg med jurister, leger med leger og lærere med lærere kan ha flere forklaringer, tror Wiik.

- En mulig naturlig årsak kan være at man tilbringer mye tid på en utdanningsinstitusjon sammen med andre som studerer det samme. I tillegg studerer mange i en alder hvor det er naturlig å lete etter en partner, sier han.

Trude og Aksel utenfor Universitetet i Oslo hvor de møttes for snart 20 år siden. Foto: Ole Martin Gangnes

Jusdiskusjoner

Nesten 20 år etter Geir og Helle ble det igjen søt musikk på juridisk fakultet ved UiO da Trude Sørby Einersen og Aksel Sørby møttes på en Chorus Mixtus-fest i 2001.

- Jeg syntes han var både kjekk og morsom. Jeg opplevde at vi hadde ganske lik bakgrunn og felles interesser, og det var nok det jeg falt for, mimrer Trude.

I dag har ekteparet tre barn og er bosatt på Kjelsås. Trude er for tiden dommerfullmektig i Kongsberg og Eiker tingrett, mens Aksel jobber i Politiavdelingen i Justisdepartementet.

Aksel og Trude i studietida. Foto: Privat

- Den første tiden gikk med på prating, festing og lite alvor. Alvoret kom etter hvert, med barn, lån, jobb og oppussing. Men den gode stemningen er der fortsatt, at vi ler mye og har mye felles, forteller de.

At de to møttes i studietida og endte opp med en med samme utdanning beskriver Trude som mer tilfeldig enn et bevisst valg om å lete etter en juristkjæreste.

- Jeg ser likevel en klar fordel i at vi kan snakke sammen om jobb og forstår hva den andre driver med. Det har absolutt vært en fordel å diskutere med Aksel, sier hun.

Da Aksel fikk jobb som justisråd i Brussel i 2016 pakket hun sammen familiens ting og ble med på lasset sammen med de tre barna, hvor den yngste på tidspunktet var spedbarn.

- Jeg er ikke sikker på om jeg hadde gjort det hvis ikke jeg hadde forstått hvor viktig det var for Aksel. Vi hadde to år der som har vært veldig fint for familien og hvor vi har skapt mange minner sammen, forteller hun.

Fredrik og Eline møttes på jusstudiet i Tromsø, og har henholdsvis to og ett år igjen av studiet. Foto: Lars Åke Andersen
Fredrik og Eline møttes på jusstudiet i Tromsø, og har henholdsvis to og ett år igjen av studiet. Foto: Lars Åke Andersen

Jussromantikk i nord

I Tromsø møter vi jusstudentene Eline Moshuus og Fredrik Stenstrøm, som har en litt ferskere «Law Story» å fortelle. Med både ring på fingeren og en liten «juniorjurist» i magen, smiler de to bredt da vi forteller om ekteparene Woxholth og Sørby som møttes på jusstudiet for nærmere 40 og 20 år siden.

- Så hyggelig! Da er det håp, sier Moshuus, som er i gang med sitt femte år på studiet ved UiT.

Stenstrøm er et år bak kjæresten i studieløpet, og de to hadde bare så vidt møttes da de begge deltok på en studietur til Washington DC i regi av ELSA for snart tre år siden.

- På en sånn tur er man jo litt i en boble, og ettersom vi var der i ti dager ble vi godt kjent på kort tid, forteller Stenstrøm.

- Det skjedde liksom med en gang. Det var god humor og gode samtaler fra første stund, sier Moshuus.

Paret forteller at de begge er glad i å diskutere både jus og politikk på fritiden, og at valget av Netflix-serier nesten skjer på bakgrunn av en juridisk eller politisk interesse.

- Vi deler samme måte å tilnærme oss problemstillinger på, noe som er veldig fint.

De har begge vokst opp med «juristforeldre» og Stenstrøm forteller at også begge brødrene hans studerer og skal studere jus.

- Det fine med å være sammen med en annen jurist er jo at det er lett å engasjere seg i hva den andre driver med, i tillegg til at man kanskje har større forståelse for utfordringer med yrket også, tror Moshuus.

Stenstrøm tror en jusutdannelse kan være nyttig når det oppstår konflikter, også i parforhold.

- Det ligger vel litt i naturen til mange jurister å være kritiske og klare å se andre synspunkter. Det er jo nyttig når man skal angripe alle slags temaer og utfordringer. Vi er glad i å diskutere hjemme, men det blir sjelden krangling.

Geir og Helle har vært gift siden 1984 og har fått tre "juristssønner". Foto: Privat

Sponsoravtaler, strafferett og jussladder

Hos ekteparet Woxholth har de snakket en del om fordelene med lik utdanningsbakgrunn og om hvorfor de har holdt sammen i så mange år.

 

- Det blir jo fort en juridisk innfallsvinkel på nyheter og samfunnsspørsmål. Det kan være alt fra sponsoravtaler, strafferett og trær som kuttes. Og litt jussladder da.

Geir Woxholth

 

- Vi har alltid mye å snakke om og forstår hverandre på en annen måte enn om vi ikke hadde hatt samme bakgrunn. Det er lett å bli opptatt av og engasjert i den andres jobb. Man har en respekt for det den andre driver med som er veldig viktig, sier Helle Woxholth.

- Og hvorfor har man den respekten? Det er jo fordi man selv vet at jobben kan være intens og at jobben ofte går foran mye annet. Det ligger noen felles grunnleggende verdier der, supplerer ektemannen.

Hjemme har det ofte blitt jusrelaterte samtaler rundt middagsbordet, men ekteparet er enige om at det som regel er samfunnsengasjementet som preger praten, og ikke nødvendigvis bare jusfag.

- Det blir jo fort en juridisk innfallsvinkel på nyheter og samfunnsspørsmål. Det kan være alt fra sponsoravtaler, strafferett og trær som kuttes. Og litt jussladder da, forteller Geir.

Og samtalene rundt bordet fenget tydeligvis også flere, for alle parets tre sønner valgte etter hvert å følge i foreldrenes fotspor og begynne på jusstudier.

- Det har ikke vært noe vi direkte har oppfordret til. Vi snakket mye med en av sønnene våre om at han kanskje skulle velge yrkesfag, forteller Helle.

- Jeg tror de har sett at vi har hatt gode jobber som vi har trivdes med og som har gitt oss et godt liv. Da vil nok jussen fremstå som et trygt valg, tror Geir.

Flere juristdamer

Helle Woxholth vokste opp med juristforeldre og fikk tre juristsønner med juristektemannen Geir Woxholth. Både Eline Moshuss og forloveden Fredrik Stenstrøm vokste opp med juristforeldre og møttes på jusstudiet, mens Trude Einersen og Aksel Sørby har foreldre som er gründere, sivilingeniører og kreftsykepleiere.

- Men det er absolutt en utdanning som jeg vil anbefale mine egne barn, så lenge det vil passe dem. Jusstudiet gir mange muligheter, ikke minst til å gjøre en forskjell i samfunnet, sier Aksel.

Forsker Kenneth Wiik. Foto: SSB

Kenneth Wiik i SSB forteller at det ikke finnes veldig ferske tall på det, men at studier fra noen år tilbake viser at foreldrenes utdanning og utdanningsnivå helt klart har en del å si for hvilke valg man selv tar når man skal velge yrke.

- Det er en viss grad av homogami og «arvelighet» når vi snakker om valg av partner og yrkesvei, sier han.

- Det kan ha mye med hva man er opplært i at er viktig, og hva familien interesserer seg for, tror han.

Wiik peker imidlertid i at noe av dette nødvendigvis vil forandre seg i årene fremover ettersom andelen kvinner som tar høyere utdanning er høyere enn andelen menn.

Det har en god stund vært overvekt av kvinnelige jusstudenter, og årets søkertall viser at alle de tre universitetene som tilbyr masterutdanning har en overvekt av kvinnelige søkere.

I Bergen var i år 56,7 prosent av søkerne kvinner, men andelen var 65 i Oslo. I Tromsø ville 250 menn og 216 kvinner studere jus.

- Etter hvert som kvinnene blir overrepresentert på utdanningsinstitusjonene vil de måtte finne seg partnere med lavere utdanning enn seg selv. Sannsynligvis vil mange likevel velge partner med lik sosial bakgrunn, og vi ser at en del høyt utdannede kvinner kompenserer for utdanningsnivå ved å velge menn med høy inntekt, forteller Wiik.

Møtes på studiet?

Lasse Eika er kollega av Wiik i SSB og har de siste årene jobbet med et internasjonalt prosjekt med flere forskere hvor de er opptatt av hva det har å si for inntektsulikhet at man gifter seg med folk med samme utdanning.

Prosjektet har sett på situasjonen i Norge, USA, Danmark, Storbritannia og Tyskland. Eika forteller at de har grundige data på utdanningsnivået til gifte par i Norge.

Forsker Lasse Eika. Foto: SSB

Blant gifte par med jusutdanning i 2007 var altså 29 prosent av kvinnene gift med en annen jurist, mens 20 prosent av mennene gjorde det samme.

- Hvorfor andelen er høyere blant jurister og leger kan ha noe med aggregeringen av fag. Kategorien «business» rommer for eksempel flere utdanninger, mens «jus» begrenser mer, sier han om tallene.

- Det var på 1970-tallet 80 ganger så mange jurister som var gift med en annen jurist enn om det hadde vært tilfeldig hvem man velger som partner, sier Eika, som understreker at tallet har sunket jevnt og trutt siden den gang.

I 2013 var det likevel 26 ganger så mange jurister som er gift med en annen jurist enn om partnervalget hadde vært tilfeldig.

- Jeg vil ikke spekulere i hvorfor det er slik, men generelt er det nå slik at man ender opp med en partner fra det miljøet man tilbringer mest tid i.

 «Jusboble»

SSB-forkerne får støtte fra Aksel Sørby som også trekker frem at lengden på studiet, men også at jusstudiet i Oslo foregår i sentrum og ikke på Blindern sammen med de fleste andre studiene.

- Jusstudiet tok jo seks år av vår beste tid, så det er jo mange timer som tilbringes sammen med andre jusstudenter, sier Aksel.

 

- Ulempen med å være gift med en annen jurist kan være at vi også har mange jussvenner og at det derfor kan bli litt mange med lik bakgrunn. Kanskje kan man miste litt gangsyn og andre opplever oss som i en «boble».

Trude Sørby Einersen

 

Kona Trude forteller at de har flere vennepar som møttes på jussen, og at de fortsatt er mye sammen med venner fra studietida.

- Det er et langt studie, og jeg opplevde også at det var et veldig sosialt studie, hvor man blir godt kjent, som igjen gjør at det er større mulighet å møte en man blir kjæreste med.   

- Ulempen med å være gift med en annen jurist kan være at vi også har mange jussvenner og at det derfor kan bli litt mange med lik bakgrunn. Kanskje kan man miste litt gangsyn og andre opplever oss som i en «boble».

Ekteparet og trebarnsforeldrene forteller at hverdagene som regel fylles med aktiviteter og tid sammen med barna, og at det er særlig juss knyttet til jobbene deres de diskuteres. Begge har gjennomgående diskutert vanskelige problemstillinger jobbsammenheng sammen.

- Ofte er det også greit å snakke om noe annet enn jus når man først har kommet hjem fra jobb. Vi kan vel si det sånn at barna foreløpig ikke er veldig interessert i høre på jussnakk, men de to eldste har begynt å tenke over demokrati, politikk og miljø, forteller Aksel.

Fredrik og Eline forteller at det blir mye jusprat, også hjemme. Foto: Lars Åke Andersen
Fredrik og Eline forteller at det blir mye jusprat, også hjemme. Foto: Lars Åke Andersen

Juss med morsmelka

Hjemme hos Eline Moshuus og Fredrik Stenstrøm i Tromsø diskuteres det mye problemstillinger knyttet til menneskerettigheter om dagen, og det går i «true crime» og krimserier på skjermen. 

Paret er likevel opptatt av å ha felles aktiviteter og interesser, som reising, oppleve andre kulturer og politikk ved siden av jusinteressen.

- Vi har jo begge fått jussen inn med morsmelka, men det er viktig for oss å holde på med andre ting også, sier Moshuus.

Geir og Helle Woxholth i Oslo trekker frem trening og friluftsliv som viktige felles interesser som har holdt dem sammen gjennom årene med karriere og barneoppdragelse. Det har blitt mange turer på hytta og i Nordmarka på ski.

- Helle er mer kulturell enn meg, men treningen og friluftslivet har vi hatt felles, sier Geir.

Når det gjelder å være to med samme utdanning i et yrke som ofte krever mye jobb og tid, har ekteparet et tips til yngre juristpar:

- Begge kan ikke gjøre alt på én gang. Mange stresser med det, men det går nesten ikke, sier Geir.

Da de tre sønnene kom til verden, først to tette og så sistemann noen år senere, var Geir i gang med en doktoravhandling og skulle kvalifisere seg som professor.

- Men noen år senere, da det var gjort, fikk jeg en lederstilling i næringslivet med mye reising. Da var det Geir sin tur til å ta hovedansvar for henting og levering og hele den pakka der. Vi hadde jo tidsklemma vi også, forteller Helle.

- Det var ingen tvil: da var det din tur, sier Geir, og fortsetter:

- Man kan ikke gjøre alt på én gang, men når man har grunnleggende felles verdier og forståelse for den andres behov for å realisere seg i jobben klarer man å lage plass til begge.