Foto: Tore Letvik
Foto: Tore Letvik

Fant vannveien: – Du kan godt si at dette med vann har forfulgt meg

Dagen Heidi Skaug begynte som rådmann i Lesja kommune brant vannverket ned, og kommuneledelsen måtte stå på for å sikre innbyggerne drikkevann. Nylig begynte hun som jurist i interesseorganisasjonen Norsk Vann.

Tirsdag, 17. desember 2019 - 7:16

Juristen som gikk fra å være toppsjef i en kommune, til å bli juridisk rådgiver i Norsk Vann vil slå et slag for å øke bevisstheten rundt dette flytende, tørsteslukkende, livgivende og våte som strømmer ut av springen når vi åpner kranen. Behovet for juridisk kompetanse på området vann og avløp har vokst seg så stort at Norsk Vann i september i år utvidet antall ansatte jurister fra en til to. Den jobben søkte, og fikk, Skaug.

– Jeg trivdes som rådmann i Lesja, men ønsket meg jobb nærmere mitt hjemsted Elverum, samtidig som jeg i løpet av yrkeslivet har fått erfaring og interesse for vann og den betydningen alt rundt vann faktisk har for hver og en av oss, sier Skaug.

Norsk Vann har 20 ansatte og holder til på Hamar. Organisasjonen eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk.

Norsk Vann representerer 365 kommuner med ca. 96 % av landets innbyggere. Organisasjonens to jurister bistår kommuner og andre med svar på juridiske problemstillinger, og er aktive både i kursing og seminarvirksomhet rundt jussen på området.

– Vårt viktigste næringsmiddel

– De fleste tar i dag vann som en selvfølge og gjør seg få tanker rundt dette som faktisk er vårt viktigste næringsmiddel. Vi drikker det, vasker bilen med det, vanner plenen med det. Få vet at det er svært krevende å produsere og håndtere, og at det eksisterer et hav av regler og lover minst når det kommer til spørsmål om ansvar, rettigheter og plikter knyttet til vann og avløp, sier Skaug som begynte sin rådmannjobb i Lesja med fyr og flamme.

– Vannverket brant ned klokka seks på morgenen den første dagen jeg var på jobb som rådmann i Lesja. Vannverket var helt nybygget. Det ble en forsikringssak, så det var greit nok det. Det var noe som kortsluttet der. Vi hadde heldigvis et mobilt vannverk og jeg tror ikke engang noen merket at vannverket hadde brent ned, sier hun.

Før jobben som rådmann i Lesja har hun blant annet vært jordskiftedommer, praktisert som advokat, jobbet i Statens kartverk og vært teknisk sjef i Rauma kommune.

– Rauma er kommunen hvor Mannen ligger, og fra 2014-2015 hadde vi en stående tippekonkurranse om når den skulle falle. Nå har den jo falt delvis ned, så de som tippet 2019 fikk vel delvis rett. Det er akkurat som i jussen, at det ofte finnes flere svar som er rette, sier Skaug.

Behov for avklaringer

Hvem har ansvar for at det kommer drikkevann ut av springen din når du åpner kranen? Dersom vannverket er kommunalt, har kommunen da ansvar for at vannet er drikkbart, og hvem er ansvarlig dersom du pådrar deg skade som følge av at du drikker vann som ikke er rent?

– Spørsmål som dette får vi stadig, og spørsmålene er jo ikke bare relevante, men bør vel også være interessante for mange, sier Skaug. Som fortsetter:

– Svaret er for øvrig at kommunen, dersom vannverket er kommunalt, har ansvar for at du får vann. Men det er ikke noen regel om at du skal kunne drikke vannet fra springen, selv om vi i Norge tar det som en selvfølge. Utgangspunktet for at kommunene begynte med vannverk var at de egentlig hadde ansvar for at det skulle være brannslukkevann i store byer, sier Skaug.

Jevnlige vannprøver tas over hele landet for å sikre at vannet ikke er farlig å drikke, og dersom prøvene viser at vannet kan være helseskadelig, skal innbyggerne få kunnskap om dette, og motta såkalte kokevarsler.

– Hvis du får kokevarsel så har du på en måte kontroll på at vannet ikke er rent. Hvis du ikke har fått kokevarsel, og blir syk av å drikke vannet, kan det oppstå erstatningsbetraktninger, slik som i Askøy.

Men hva om du har fått et kokevarsel? Hva slags tap lider du om du må koke vannet ditt? Og hva skal du da kreve å få erstattet?

En person bruker omlag 140 liter vann per dag – og drikker kanskje en av disse literne. Skal du ha erstattet at du har jobben med å koke en liter vann? Skal du ha erstattet at du måtte kjøpe vann på flaske?

– Dette er noen av veldig mange spørsmål det trengs avklaringer på. Noe får man avklart rettslig sett, og noe avklares fortløpende her. Vi har en veilednings- og svartjeneste hos oss som er mye benyttet av medlemskommunene, sier Skaug.

Overvann

Hun viser vei inn til rapportrommet i Norsk Vanns lokaler. Rommet bugner av rapporter som tar for seg ulike problemstillinger rundt kommunenes roller og rettigheter rundt vann.

Enten det er nødvannforsyning, eierskap til stikkledninger, vann til brannslukking og sprinkleranlegg, rettigheter og uttak av vann eller renseanlegg.

– Det er lovverk knyttet til alt dette. En av «biblene» våre som jurister er «Vann og avløpsrett», og de senere årene har ikke minst overvann blitt en økende problemstilling, og særlig i byer.

– Asfaltering og tetting av grunnen gjør at vann ikke finner vei, noe som fører til skade, sier Skaug, som yter bistand sammen med sin kollega Elin Riise.

Så omfattende har behovet for bistand blitt at Norsk Vann har opprettet en egen internettside, va-jus.no, hvor kommuner og andre interesserte kan finne rettskilder og materiale blant annet knyttet til vann og avløp.

Skaug forteller at hun gjennom sin erfaring i kommune-Norge har registrert hvilken betydning det kan ha for en kommune å ha ansatt jurist.

– Folk er stadig mer opptatt av og bevisst sine rettigheter, og henvender seg stadig oftere til sin kommune også med spørsmål rundt vann og avløp. Selv om mange kommuner har jurister og andre fagansatte som kan mye om temaet, så legger vi også godt merke til at det er kommuner som ikke har jurister og et stort behov for bistand fra oss på disse områdene, sier Skaug.

Kommuner trenger jurister

Hun videreformidler følgende erfaring knyttet til dette.

– Når du skal ansette noen i en liten kommune tror jeg det er mange som har funnet ut at det kan være lurt å ansette en jurist, ikke minst når man ser hvor regelstyrt forvaltningen er blitt. Det er nesten en nødvendighet i forhold til en kommunes myndighetsutøvelse.

– Når det er sagt så er saksbehandlerne flinke på sine områder, selv om de ikke er jurister. Men de kan kanskje bli for flinke også, fordi de lærer seg sitt regelverk veldig godt, men er også veldig opptatt av å være «innenfor». Noe som selvfølgelig oftest er veldig bra. Som jurist kan du imidlertid kanskje tolke litt mer og få et litt større handlingsrom. Det er ofte slik at du ikke alltid kan være så veldig langt innenfor dersom du skal få til ting i kommunal sektor. Det kan også hende du må bevege deg litt mot grensen.

– Det viktige da er å vite hvor grensen går i jussen, ikke om du er langt innenfor, eller langt utenfor. Men for vanlig saksbehandling på de forskjellige områdene er jo ingeniører, og skogteknikere, jordbrukere og andre mer enn gode nok. Jeg sier ikke at de ikke greier jobben sin, men at det av og til er det noen overordnede faktorer som spiller inn i forhold til hvor den juridiske grensen går. Det handler jo egentlig om at det ringer en bjelle, eller lyser et rødt lys tidsnok, og ikke for sent. Det skal da også bare mangle når du har brukt mange år på å studere, rettskildelære og hvordan man anvender dette, så vil du jo være bedre på å kunne se hvilket handlingsrom som er finnes.

Ikke vann over hodet

– Hvordan vil du beskrive overgangen fra å være rådmann til å bli jurist i Norsk Vann? Helt van(n)vittig? Du har ikke tatt deg vann over hodet? Trår vannet? På dypt vann?

– Hehe. Neida. Men det er en helt annen jobb da, og det er egentlig litt godt å verken ha personal eller budsjettansvar. I hvert fall ikke for mer enn prosjektene jeg skal styre. Men selv om det er to helt ulike jobber så likner dette på en jobb jeg har hatt før, i Statens kartverk. Så jeg visste hva jeg gikk til.

– Det er et veldig interessant fag, og et veldig underkommunisert fag. I tillegg til å bistå kommunene jobber vi også opp mot offentlige myndigheter for å påvirke, og for å sikre gode rammebetingelser for medlemmene, altså for vannprodusentene. Norsk vann er også alltid veldig sentrale når det skal lages nye lover, sier Skaug, som blant annet er prosjektleder på en ny rapport om en veiledning om Vann- og avløp inn i overordnet kommunal planlegging.

I slutten av november avholdt hun og Norsk Vann en VA-juss-konferanse sammen med Tekna på Scandic Oslo Airport, Gardermoen, med tittelen «Vann, avløp og nye rettsregler 2019». Men oppgavene fosser på.

– Kommunene trenger mye veiledning, og vi holder to VA-juss-kurs i året. Vi har hatt ett i Trondheim. Neste kurs blir i Oslo til våren.

 

Ledige stillinger:

Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
09.08.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Søknadsfrist: 
09.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Nye Veier
Nye Veier AS
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
25.08.2020
LOGO Skatteetaten
Skattedirektoratet, Skatteetaten
Søknadsfrist: 
25.08.2020