Dommer fikk medhold, men felt for krenkende tilsvar
En dommer som ble klaget inn for Tilsynsutvalget for dommere ble ikke felt i den opprinnelige klagesaken. Likevel ble dommeren ilagt disiplinærtiltak. Utvalget fant at han opptrådte nedlatende overfor klager under selve klageprosessen.
Klagen mot dommeren kom i kjølvannet av en barnevernssak om overprøving av vedtak fra Fylkesnemda, og behandling av spørsmål knyttet til opphevelse av et bostedsforbehold. Klager var prosessfullmektig for en av foreldrene.
I juni i år innklaget advokaten to av tingrettens dommere, en av dem for forhold knyttet til den domstolens saksbehandling og intern saksfordeling. Dette har ikke utvalget myndighet til å behandle, og klagen ble dermed avvist.
Mente påstandene var krenkende
Den ene av dommerne var imidlertid også innklaget med påstand om å ha vært forutinntatt, forsøkt å unndra dokumenter fra innsyn, forsøkt å påvirke ankeinstansen og for å ha identifisert advokaten med klienten.
Dette avviste dommeren i sitt tilsvar til tilsynsutvalget i juli. I tilsvaret slo han imidlertid hardt tilbake mot påstandene fra advokaten og brukte personkarakteristikker om klageren.
Han forsvarte senere sitt krasse tilsvar med at han fant påstandene mot seg krenkende og usaklige, og at hans reaksjon var noe klager måtte ha forståelse for.
Advokaten som klaget mente imidlertid at dommeren hadde forsøkt å fremstille ham som «både løgnaktig og emosjonelt ustabil», og sendte i august en ny klage på dommeren, for å ha opptrådt krenkende og nedverdigende i tilsvaret til den første klagen.
«Kunnskapsløshet», «usedvanlig livlig fantasi»
Tilsynsutvalget for dommere valgte å se begge klagene i sammenheng, og å behandle disse under ett.
Klagen mot den ene dommeren ble avvist. Deler av anførslene mot den andre innklagede dommeren ble også avvist, og utvalget fant ikke at innklagede hadde opptrådt i strid med god dommerskikk i forbindelse med behandlingen av spørsmålet om opphevelse av bostedsforbeholdet. Noe annet var det når det kom til dommerens tilsvar til klagen.
Utvalget skriver at det har funnet grunn til særlig å vurdere følgende uttalelser i dommerens brev av 15. juli 2019:
- «Innledningsvis bemerkes at klagen fra A (advokaten som klager, red.anm.) er preget av oppkonstruerte anførsler og dels har innslag av rene følelsesutbrudd».
- «As kunnskapsløshet på dette punkt synes å ligge til grunn for hans flere utfall».
- «I foreliggende sak hadde riktignok flere av As utfall vært direkte personrettet, men det ble ansett som «formildende» at disse dels hadde grunnlag i hans kunnskapsløshet om det aktuelle spørsmålet».
- «Hvordan dette kan forstås som at A er blitt identifisert med klienten, er for meg en gåte. For å få det til kreves antagelig usedvanlig livlig fantasi».
Dommeren har i brev av 19. september 2019 forklart sine uttalelser med at klagen av 19. juni 2019 var preget av en rekke krenkende og usaklige påstander som bar preg av utbrudd uten rasjonell forankring i sakens faktum, og at han fant grunn til å påpeke dette. Dommeren har i brevet vist til flere av de uttalelsene fra klager som han har reagert på.
I sitt vedtak skriver utvalget følgende:
«Tilsynsutvalget finner at dommerens uttalelser innebærer et brudd på god dommerskikk. Uttalelsene er etter utvalgets mening unødvendig nedlatende, og det savnes en mer nøktern og saklig tone. Utvalget vil i denne saken bemerke at det, i samsvar med god dommerskikk, er viktig at dommere i alle henseender opptrer med en saklig og korrekt tone.
Nedlatende personkarakteristikker skal i alminnelighet unngås. Dette gjelder også i forbindelse med behandlingen av klagesaker for Tilsynsutvalget. Dommere må være seg bevisst at terskelen for å klage på dommere kan være høy. Det er derfor viktig at dommere i forbindelse med klagebehandlingen ikke opptrer på en slik måte at denne belastningen blir større.
Utvalget har merket seg klagers anklager mot dommeren og dommerens innvendinger til disse. Det kreves imidlertid at en dommer klarer å beholde en saklig og korrekt tone også i de tilfeller han blir utsatt for anklager han ikke er enig i. Dette gjelder i særlig grad når disse fremsettes innenfor den etablerte klageordningen.
Etter dette finner utvalget grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk overfor tingrettsdommer B ved X tingrett.»
Utvalget viser også til følgende, som er hentet fra utvalgets vedtak i en sak 29. januar 2018:
«Det påpekes også at advokater har en høy terskel for å klage på dommere og at dette underbygger behovet for at innklagede behandler en klager profesjonelt og med respekt.»
