Rettssikkerhetsprisen til Tor-Aksel Busch
– Ganske unikt å ha en øverste leder for påtalemyndigheten som så ofte har vært tungen på vektskålen for å få gjennomslag for rettssikkerhetsprinsipper, sier juryen.
Tirsdag, 3. september 2019 - 23:34
Rettssikkerhetsprisen for 2019 går til riksadvokat Tor-Aksel Busch.
I juryens begrunnelse heter det at Busch har utvist et særlig engasjement for å bevare og utvikle en av rettsstatens bærebjelker: påtalemyndighetens uavhengighet.
«Han har gjennom hele sitt virke hegnet om vår humane strafferettspleie og heist varselflagget når utslag av politiske myndigheters behov for å utvise handlekraft har gått for langt i å utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper», skriver juryen.
Det trekkes fram mange eksempler, enten det gjelder debatt om norsk strafferettspleie og straffenivåer, ytrings- og pressefriheten eller vold i nære relasjoner.
Det pekes også på hans kritiske høringsuttalelser i en rekke saker.
«Det er ganske unikt å ha en øverste leder for påtalemyndigheten som så ofte har vært tungen på vektskålen for å få gjennomslag for rettssikkerhetsprinsipper og en human strafferettstenkning», skriver juryen.
Les intervjuet med Tor-Aksel Busch her
Rettssikkerhetsprisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen 16. oktober, da prisvinneren også vil holde et «rettssikkerhetsforedrag».
– Stolt og glad
I et intervju med Juristen sier Busch at han føler at han mottar prisen på vegne av hele Riksadvokatembetet.
– Prisen er en bekreftelse på at vi har fått til noe, og jeg er stolt og glad for den anerkjennelsen som ligger i tildelingen. Begrunnelsen gjør meg både stolt og glad, sier han.
Tor-Aksel Busch fyller 70 år i mars neste år og etter over 22 år som riksadvokat går han av 1. november. Busch har tilbrakt nesten hele arbeidslivet i norsk påtalemyndighet, kun avbrutt av en kortere periode som dommer.
Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006.
Juryen har i år bestått av:
Jon Wessel-Aas (leder), partner/advokat i Lund & Co og medlem av hovedstyret Advokatforeningen, Anders Anundsen, advokatfullmektig i Lønnum og tidl. justisminister, Eirin Eikefjord, jurist og journalist/kommentator i Bergens Tidende, Anine Kierulf, ph.d, fagdirektør i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett.
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
SKOLELEDERFORBUNDET
Søknadsfrist:
08.08.2021
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Søknadsfrist:
08.08.2021
Avdeling for Kvalitet og virksomhetsstyring, Direktørens stab
Søknadsfrist:
15.08.2021
Oslo kommune, Kommunerevisjonen
Søknadsfrist:
15.08.2021
Trygderetten
Søknadsfrist:
17.08.2021
The EFTA Surveillance Authority (ESA)
Søknadsfrist:
31.08.2021
– Vi ser mye fokus på «meg»
– Vi ser mye fokus på «meg»
Kristine Lloyd i Haavind sier de i tillegg til karakterer vektlegger andre faktorer som relevant arbeidserfaring, interesse og motivasjon for deres fag- og bransjesatsninger, kommersielle evner og personlige egenskaper. Utenomfaglige verv, språkkunnskaper og internasjonal erfaring teller også positivt.
Bekymring for akademisk ytringsfrihet
Bekymring for akademisk ytringsfrihet
Anine Kierulf skal lede ekspertgruppe som skal se på akademisk ytringsfrihet.
Styrker rettssikkerheten: Ansatte jurist i helse- og omsorgstjenesten
Styrker rettssikkerheten: Ansatte jurist i helse- og omsorgstjenesten
I Sunndal har helse- og omsorgstjenesten i kommunen valgt å styrke tildelingsenheten med juridisk kompetanse. – Vi forvalter rettigheter for den enkelte. Da må vi være sikre på at rettssikkerheten ivaretas.
Foreslår store endringer for bruk av tvang
Foreslår store endringer for bruk av tvang
Tvangslovsutvalget har foreslått store endringer for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Nå igangsettes en bred høring.
Slår et slag for styrket kompetanse innen utdanningsretten
Slår et slag for styrket kompetanse innen utdanningsretten
Alle blir under oppveksten berørt av vedtak som fattes i barnehage eller skole. Likevel er ikke barnehagerett og utdanningsrett på jusstudiet. Lærerne undervises heller ikke i dette under sin utdannelse.
– Viktig at søknaden har god struktur og et godt språk
– Viktig at søknaden har god struktur og et godt språk
Celine Løyning Aasheim i Help opplever at mange blir litt overrasket over spørsmål om verdier.
Økende etterspørsel etter bistand fra Eurojusts påtalejurister
Økende etterspørsel etter bistand fra Eurojusts påtalejurister
Myndighetene i EUs medlemsstater henvender seg i økende grad til EUs byrå for strafferettssamarbeid, Eurojust, for å få bistand. Norges to påtalejurister i Eurojust var involvert i 147 nye saker i 2020.
Vil dele taushetsbelagte opplysninger i kampen mot arbeidslivskriminalitet
Vil dele taushetsbelagte opplysninger i kampen mot arbeidslivskriminalitet
En ny forskrift er tenkt å hindre at de som står bak arbeidslivskriminalitet nyter godt av offentlig ansattes taushetsplikt. Forslag om økt deling og behandling av taushetsbelagte opplysninger er nå på høring
Mener det er vanskeligere å nå frem til hjelpetrengende barn fordi barnevernet får mange grunnløse meldinger
Mener det er vanskeligere å nå frem til hjelpetrengende barn fordi barnevernet får mange grunnløse meldinger
Jusprofessor Bente Ohnstad har skrevet bok om at meldeplikten til barnevernet ofte tolkes feil, og mener barnevernet må bruke unødvendige ressurser samtidig som familier føler seg invadert og mister tilliten til dem. Og kanskje hindrer dette at de barna som virkelig trenger hjelp får det. Flere jurister i kommunen kan være noe av løsningen, tror hun.
– I staten må vi strengt forholde oss til utlysningsteksten som er utgangspunkt for videre vurdering
– I staten må vi strengt forholde oss til utlysningsteksten som er utgangspunkt for videre vurdering
Grete Hamran i Skatteetaten sier søkeren lett kan havne i nei-bunken dersom vedkommende ikke har lest søknaden godt, og derfor ikke klarer å vise hvilken kompetanse og kvalifikasjoner vedkommende har som kan være relevant for akkurat denne stillingen.
Sykehjem brukte tvang - manglet hjemmel i lov
Sykehjem brukte tvang - manglet hjemmel i lov
Et sykehjem i en kommune i Innlandet brukte tvang uten lovlig hjemmel mot en dement pasient som til tider var truende og aggressiv. Pasienten var uten samtykkekompetanse. Først da Sivilombudet ble koblet inn, ble det slutt på tvangsbruken.
– Ser overraskende ofte søknader med feil firmanavn som tydelig bærer preg av å være en standardtekst
– Ser overraskende ofte søknader med feil firmanavn som tydelig bærer preg av å være en standardtekst
Det kan gi et dårlig førsteinntrykk og er ikke det beste utgangspunktet i en jobbsøknad, mener Merete Williams Berge i BAHR.
Får 35,7 millioner til bekjempelse av kriminalitet og radikalisering
Får 35,7 millioner til bekjempelse av kriminalitet og radikalisering
Kommuner, foreninger og organisasjoner søkte konfliktrådene om midler til en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet, radikalisering, voldelig ekstremisme og familievold. Søkerne får totalt 35,7 millioner.
