

Rettssikkerhetsprisen til Tor-Aksel Busch
– Ganske unikt å ha en øverste leder for påtalemyndigheten som så ofte har vært tungen på vektskålen for å få gjennomslag for rettssikkerhetsprinsipper, sier juryen.
Rettssikkerhetsprisen for 2019 går til riksadvokat Tor-Aksel Busch.
I juryens begrunnelse heter det at Busch har utvist et særlig engasjement for å bevare og utvikle en av rettsstatens bærebjelker: påtalemyndighetens uavhengighet.
«Han har gjennom hele sitt virke hegnet om vår humane strafferettspleie og heist varselflagget når utslag av politiske myndigheters behov for å utvise handlekraft har gått for langt i å utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper», skriver juryen.
Det trekkes fram mange eksempler, enten det gjelder debatt om norsk strafferettspleie og straffenivåer, ytrings- og pressefriheten eller vold i nære relasjoner.
Det pekes også på hans kritiske høringsuttalelser i en rekke saker.
«Det er ganske unikt å ha en øverste leder for påtalemyndigheten som så ofte har vært tungen på vektskålen for å få gjennomslag for rettssikkerhetsprinsipper og en human strafferettstenkning», skriver juryen.
Les intervjuet med Tor-Aksel Busch her
Rettssikkerhetsprisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen 16. oktober, da prisvinneren også vil holde et «rettssikkerhetsforedrag».
– Stolt og glad
I et intervju med Juristen sier Busch at han føler at han mottar prisen på vegne av hele Riksadvokatembetet.
– Prisen er en bekreftelse på at vi har fått til noe, og jeg er stolt og glad for den anerkjennelsen som ligger i tildelingen. Begrunnelsen gjør meg både stolt og glad, sier han.
Tor-Aksel Busch fyller 70 år i mars neste år og etter over 22 år som riksadvokat går han av 1. november. Busch har tilbrakt nesten hele arbeidslivet i norsk påtalemyndighet, kun avbrutt av en kortere periode som dommer.
Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006.
Juryen har i år bestått av:
Jon Wessel-Aas (leder), partner/advokat i Lund & Co og medlem av hovedstyret Advokatforeningen, Anders Anundsen, advokatfullmektig i Lønnum og tidl. justisminister, Eirin Eikefjord, jurist og journalist/kommentator i Bergens Tidende, Anine Kierulf, ph.d, fagdirektør i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.