Stolt prisvinner
Nils Asbjørn Engstad ble hedret med gjev pris under Rettssikkerhetskonferansen
Onsdag ble Rettsikkerhetsprisen delt ut i Gamle Logen i Oslo. Årets vinner, Nils Asbjørn Engstad, sier han er stolt og overrasket.
– Jeg deler prisen med andre; både domstolene, Dommerforeningen og Europarådet, sa Engstad da han mottok prisen av juryleder Anine Kierulf.
I sitt foredrag snakket Engstad om domstolenes rolle i samfunnet, domstolenes relasjon til de andre statsmaktene og domstolenes uavhengighet. Han understreket viktigheten av gjensidig respekt for de ulike rollene statsmaktene har i en rettsstat - der det naturlig nok kan være spenninger mellom statsmaktene. Engstad pekte på hva som er fundamentet for domstolenes legitimitet.
– Domstolenes legitimitet hviler på rettsstatens grunn, på Grunnlovens bestemmelser om domstolene og lovens krav til dommere. Men det kanskje viktigste er det vi dommere gjør for at kvaliteten på arbeidet vårt skal være bra og at prosessene vi leder er bra. Også blir vi ansvarligjort gjennom disiplinærsystemet, gjennom at avgjørelsene våre er offentlige og gjennom ankesystemet.
Engstad la sterk vekt på betydningen av uavhengige domstoler og dommere.
– Vi har ikke et demokrati uten uavhengige domstoler. Da jeg tok opp temaet domstolenes uavhengighet i Norge for ti år siden var det ikke stor forståelse for at det var en relevant diskusjon her. Men forståelsen er blitt større, ikke minst når man ser hva som skjer i andre land. Også vi trenger et mer robust vern av uavhengigheten. Domstolkommisjonens arbeid er viktig her. Jeg håper kommisjonen kommer med forslag til et bedre vern i lov og Grunnlov.
Domstolenes uavhengighet
Engstad mottok prisen for sin “langvarige, frivillige arbeid for domstolenes uavhengighet, både nasjonalt og internasjonalt.”
Les hele intervjuet med Nils Asbjørn Engstad he
I juryens begrunnelse heter det blant annet:
”I en tid rettsstaten er under press også i våre nære omgivelser, synes juryen det er prisverdig at representanter for dommerstanden bruker egen tid og ressurser på å arbeide aktivt for å forebygge denne utviklingen og for å bidra til å skape oppmerksomhet hos politikere og blant allmenheten om betydningen av uavhengige domstoler, som rettsstatens fundament. Nils Asbjørn Engstads særlige innsats over mange år gjør ham, etter juryens syn, til et lysende eksempel til inspirasjon og etterfølgelse.”
– Hvorfor mener du dommernes uavhengighet må styrkes her i landet?
– I Skandinavia har vi kanskje de sterkeste demokratiene i verden og en sterk rettsstat. Vi har i det hele tatt en sterk rettsstatskultur. Men vi mangler viktige uavhengighetsgarantier i lov og regelverk. Selv om rettsstatskulturen er god i Norge må vi løfte regelverket til samme nivå. Det er i tider med ro og stabilitet at vi har muligheter til å trygge domstolenes uavhengighet på lang sikt. Vi lever i en verden som er mindre forutsigbar og vi ser at endringer kan skje raskere enn tidligere.
Engstad, som lenge vært en pådriver for å evaluere det rettslige rammeverket for å sikre domstolenes uavhengighet, sitter i den nye Domstolkommisjonen. Mandatet omfatter blant annet å vurdere om det bør gjøres endringer i systemet for styring av domstolene – blant annet hvilket forhold det bør være mellom Stortinget og regjeringen på den ene siden, og domstolene som statsmakt og Domstoladministrasjonen på den andre.
Utvalget ble nedsatt i fjor høst skal levere sin utredning innen august 2020.
Dette er de tidligere vinnerne av prisen:
- 2017: Jan Erik Helgesen
- 2016: Stiftelsen Lovdata
- 2015: Fakhra Salimi og MiRA-senteret
- 2014: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett
- 2013: Asbjørn Kjønstad
- 2012: Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa i Midt-Norge, Juss-Buss, Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord-Norge
- 2011: Tore Sandberg
- 2010: Carsten Smith
- 2009: Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse
- 2008: Gatejuristen (Cathrine Moksnes)
- 2007: Trygve Lange-Nielsen
- 2006: Anders Bratholm
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.