– Må styrke uavhengigheten

Rettssikkerhetsprisen for 2018 tildeles Nils Asbjørn Engstad for hans ”langvarige, frivillige arbeid for domstolenes uavhengighet, både nasjonalt og internasjonalt.” 

Engstad er til daglig dommer i Hålogaland lagmannsrett, og leder av Utmarksdomstolen for Finnmark. Han har tidligere blant annet arbeidet som advokat og vært statssekretær i Justisdepartementet. Siden 2004 har han vært Norges representant i Europarådets konsultative råd av dommere (CCJE), og var rådets president i 2016-2017. CCJE har en sentral rolle i vurdering og utforming av anbefalinger og retningslinjer for rettssystemene i Europa. Han sitter også i Domstolkommisjonen, som utreder domstolenes organisering her i landet. 

– Dette var jeg helt uforberedt på og jeg er temmelig overveldet, sier en glad prisvinner til Juristen. 

– Jeg er en ydmyk og stolt mottaker av prisen. Det er en anerkjennelse av et arbeid som ikke bare er mitt, men også domstolenes, Dommerforeningens og Europarådets. Prisen er en stor inspirasjon til å holde fram med arbeidet. Det er en pris som betyr mye for å rette oppmerksomhet mot viktige rettssikkerhetsspørsmål, sier han. 

I juryens begrunnelse heter det blant annet: 

”I en tid rettsstaten er under press også i våre nære omgivelser, synes juryen det er prisverdig at representanter for dommerstanden bruker egen tid og ressurser på å arbeide aktivt for å forebygge denne utviklingen og for å bidra til å skape oppmerksomhet hos politikere og blant allmenheten om betydningen av uavhengige domstoler, som rettsstatens fundament. Nils Asbjørn Engstads særlige innsats over mange år gjør ham, etter juryens syn, til et lysende eksempel til inspirasjon og etterfølgelse”, skriver juryen for prisen. 

– Bryter ned rettstaten 

Juryen mener både rettsstaten og menneskerettighetene er under økende press - også på vårt eget kontinent. 

”Selv i land vi liker å sammenligne oss med, bygges grunnleggende rettssikkerhetsinstitusjoner ned eller om for å tilpasses politiske regimer med ambisjoner som er uforenlige med rettsstatlige rammer”, skriver juryen. 

Nils Asbjørn Engstad er enig i beskrivelsen. 

– Vi har eksempler fra Ungarn, Polen og Tyrkia, men det er tendenser også i andre land hvor vi ser at en politisk fraksjon eller et politisk parti kommer til makt gjennom populistiske valgkamper og at de deretter setter i gang med å bryte ned rettstaten innenfra for å få mer politisk kontroll over domstoler, påtalemakt, medier og sivilsamfunnet, sier han. 

– I Ungarn skjedde det raskt. Partiet Fidesz fikk grunnlovsflertall ved valget i 2010 og endret grunnloven. Leder av Høyesterett ble avsatt. Dette ble tatt til EMD, der Ungarn ble dømt for krenkelser. Og i Polen er Lov- og rettferdighetspartiet i gang med å ta kontrollen over domstolene. 

– I Polen ble det først tatt politisk kontroll over den viktige grunnlovsdomstolen, og deretter over domstolsrådet, organet som innstiller dommere. Så ble det vedtatt en lov som senket pensjonsalderen for høyesterettsdommere, noe som ga mulighet til å skyve ut nær 40 prosent av dommerne. Så kom det regler som gjorde det mulig for justisministeren å avsette domstolledere i de alminnelige domstolene. Alt dette førte til store protester i Polen, noe jeg fulgte tett som leder av CCJE. Protestene førte til noen kosmetiske endringer, men de nye lovene ble stort sett vedtatt med det opprinnelige innhold, sier han. 

I sommer skulle landets høyesterettsjustitiarius vært fjernet, men hun viste til at avsettelsen krenket grunnloven og nektet å gå av. 

– Det har endt med at landets høyesterett har rettet en henvendelse til EU-domstolen for å få en vurdering og situasjonen er spent, sier Engstad. 

– Jeg tolker dette som at regjeringspartiet ønsker å gjennomføre dyptgående endringer i samfunnet uten å bli plaget med rettsstatens domstolskontroll. 

Uavhengighetsgarantier 

I fjor mottok han det polske domstolsrådets medalje «Bene Merentibus Iustitiae» for sitt arbeid for dommeres uavhengighet i Polen og Europa. 

– Jeg var flere ganger i Polen i fjor høst, i møter med leder for landets høyesterett og leder for domstolrådet. Viljen til å stå opp for rettstaten imponerte meg. De bruker nå de siste virkemidlene de har i den kampen. 

– Men vi har jo ikke en slik situasjon her i Norge – hvorfor mener du dommernes uavhengighet må styrkes her i landet? 

– I Skandinavia har vi kanskje de sterkeste demokratiene i verden og en sterk rettsstat. Vi har i det hele tatt en sterk rettsstatskultur. Men vi mangler viktige uavhengighetsgarantier i lov og regelverk. Selv om rettsstatskulturen er god i Norge må vi løfte regelverket til samme nivå. Det er i tider med ro og stabilitet at vi har muligheter til å trygge domstolenes uavhengighet på lang sikt. Vi lever i en verden som er mindre forutsigbar og vi ser at endringer kan skje raskere enn tidligere. 

Engstad, som lenge vært en pådriver for å evaluere det rettslige rammeverket for å sikre domstolenes uavhengighet, sitter i den nye Domstolkommisjonen. Mandatet omfatter blant annet å vurdere om det bør gjøres endringer i systemet for styring av domstolene – blant annet hvilket forhold det bør være mellom Stortinget og regjeringen på den ene siden, og domstolene som statsmakt og Domstoladministrasjonen på den andre.

Regjeringen har for sterk innflytelse i dag

Utvalget ble nedsatt i fjor høst skal levere sin utredning innen august 2020.  

– Den forrige Domstolkommisjonen leverte et imponerende arbeid i 1999. Viktigheten av uavhengige domstoler med stor tillit i samfunnet ble tydeliggjort. Kommisjonen gikk så langt som det var mulig den gang i å forskyve makt og å etablere et nytt institusjonelt rammeverk rundt domstolene. Jeg har alltid rost arbeidet som ble gjort. Nå må vi gå videre i dette arbeidet. Systemet som ble etablert den gang er ikke godt nok for en mer usikker fremtid, sier han. 

– At den nye domstolkommisjonen er opprettet er gledelig. Mange gode krefter har jobbet lenge for å få det til. Den forrige kommisjonen var i arbeid for over 20 år siden. Det var i en tid der muren hadde falt for ti år siden og man så at demokratiet var i en oppblomstring i Europa. Men siden har vi sett en utvikling der rettstaten angripes innefra, mener Engstad. 

Regjeringens rolle 

Han ser regjeringens samlede og sterke rolle ved utnevning av dommere i Norge som problematisk. Regjeringen har kontroll over sammensetningen av de formelle institusjonene som utgjør rammeverket rundt domstolene og dommernes virke, det vil si Innstillingsrådet for dommere, tilsynsutvalget for dommere samt Domstoladministrasjonens styre. 

Det er i dag Kongen i statsråd som utnevner dommere etter forslag fra Innstillingsrådet for dommere. Regjeringen er ikke bundet av Innstillingsrådets forslag. Og det er Kongen i statsråd som oppnevner samtlige medlemmer i Innstillingsrådet, herunder også Innstillingsrådets leder.  

Dessuten bestemmer Regjeringen hvilke dommere som skal være medlemmer av Domstoladministrasjonens styre. 

– Utnevnelser av dommere, også av Høyesterettsjustitiarius, må gjøres mer uavhengig. Vi bør vurdere en form for domstolsråd. Detaljene er jeg åpen på, men uavhengigheten må styrkes. Regjeringen har for sterk innflytelse i dag. 

– Når det gjelder domstolenes struktur, er jeg skeptisk til felles domstolledelse. Det kan bli for lang avstand mellom ledelse og de utøvende dommerne. 

Statssekretær 

Engstad, som opprinnelig kommer fra Storfjord i Nord-Troms, studerte i Bergen og har vært advokatfullmektig der og advokat i Tromsø. Han arbeidet også en periode som avdelingsdirektør på Norsk Polarinstitutt.  

Dessuten har han vært politisk aktiv i Arbeiderpartiet med varaplass på Stortinget, politisk rådgiver for daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg og statssekretær under justisminister Grete Faremo. 

Han ga seg i partipolitikken for mer enn tyve år siden, men har beholdt engasjementet på andre arenaer og tar seg tid til innsats utenfor det daglige virket som lagdommer. I tillegg til arbeidet i CCJE har han påtatt seg ekspertoppdrag for vurdering av domstolsreformene i Ukraina. Han har også vurdert prosedyrene for utnevning og evaluering av dommere i Bosnia og Hercegovina.

 Engstad har vært medlem av Den norske Dommerforenings menneskerettighetsutvalg som jobber med høringsuttalelser, kurs og undervisning om menneskerettigheter, nasjonalt – og også internasjonalt gjennom Den Internasjonale Dommerunion (IAJ). I menneskerettighetsutvalget arbeider dommere på frivillig basis for å fremme rettsstatlige verdier i land der domstolsuavhengigheten er truet. For tiden jobber utvalget med dommeres uavhengighet i Guatemala og dommernes situasjon i Tyrkia. 

– Alt slikt arbeid tar tid og man får jo ikke noe mindre å gjøre i den daglige jobben som dommer. Men det er viktig å engasjere seg i disse spørsmålene og vi ser at arbeidet som gjøres har en betydning. 

Juryen for Rettssikkerhetsprisen beskriver innsatsen hans slik: 

"Når dommeres faglige integritet og domstolenes uavhengighet trues, kveles demokratiet. Vi trenger kanarifugler som varsler oss når uavhengigheten svinner, og vi trenger arbeidshester som utrettelig jobber for å forklare den, verne den og bygge den opp. Det er derfor en glede å kunne tildele årets rettssikkerhetspris til en person, kanarifugl og arbeidshest som ved siden av sitt daglige virke som dommer, har utvist et helt særlig engasjement for domstolene hjemme og ute, og dermed for å styrke rettssikkerheten og demokratiet i Europa.” 

Prisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen i Oslo 26. september.