Det var høyesterettsdommerne Kirsti Coward og Borgar Høgetveit Berg, samt tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet som var dommere i den fiktive rettssaken hvor jusstudent Benjamin Enok møtte Deloitte-partner Anette Fjeld.
Jusstudent stakk av med seieren i fiktiv rettssak mot Deloitte-partner
Onsdag denne uka i Gamle festsal ved Universitetet i Oslo fikk jusstudent Benjamin Enok prøve seg i en fiktiv rettssak mot Deloitte-partner Anette Fjeld
Fredag, 6. september 2019 - 6:30
Enok, som ble veiledet av Help forsikring og representerte saksøker, stakk av med seieren.
- Retten ga saksøker medhold i at «vilkåret om skadeløshet var en del av avtaleforholdet» og det ble etter dommens resultat spøkt om at saksøkte nå ville reise sak om at vilkåret var urimelig og dermed ugyldig etter avtl. 36, forteller Enok.
Han forteller at begge parter koste seg under prosedyren og synes oppgaveskriverne Ola Ø. Nisja og Ola Berg hadde skrevet en underholdende oppgave.
Det var høyesterettsdommerne Kirsti Coward og Borgar Høgetveit Berg, samt tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet som var dommere i den fiktive rettssaken.
Obligatorisk muntlig
Da Enok snakket med Juristen i forkant av arrangementet fortalte han at han hadde brukt lange dager for forberedelsene.
Enok, som også vant prosedyrekonkurransen tidligere i år, slo også et slag for mer obligatorisk muntlighet under jusstudiet.
- Da jeg fikk veiledning hos Selmer for prosedyrekonkurransen ble det en bratt læringskurve for meg. Fra å bruke mye jusspråk har jeg blitt mer opptatt av å formidle juss på en enkel og forståelig måte, sier han.
Enok tror terskelen for å melde seg på de ulike konkurransene er høy for mange jusstudenter.
- Du viser deg jo frem og kaster navnet ditt ut. Det kan føles litt tungt hvis du ryker ut etter første runde. Selv meldte jeg meg ikke på før jeg kom til fjerde studieår.
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
DEBATT
«Likhet for loven – et spørsmål om rettshjelp»
«Likhet for loven – et spørsmål om rettshjelp»
Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat. Det dreier seg om likhet for loven, og da snakker vi ikke om et poeng til en festtale, men en reell verdi for alle innbyggere.
Brukes rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men mangler kunnskap om effekten
Brukes rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men mangler kunnskap om effekten
Rettshjelpsutvalget sier det er nødvendig med langt mer forskning før vurderinger av rettshjelpen i Norge kan gjøres på et pålitelig grunnlag.
Foreslår register over statsansattes økonomiske interesser
Foreslår register over statsansattes økonomiske interesser
Registreringsordning skal forhindre mulige interessekonflikter når saker behandles i forvaltningen.
Gir rettshjelp til kreftsyke: - Komplisert å navigere mellom ulike instanser
Gir rettshjelp til kreftsyke: - Komplisert å navigere mellom ulike instanser
Hos Kreftforeningens rettshjelp opplever de ofte at personer som ikke har råd til advokat og er usikre på om de har rett til fri rettshjelp tar kontakt.
Rettshjelpstiltak: – Kombinasjon av ansatte og frivillige gir jevn og god kvalitet
Rettshjelpstiltak: – Kombinasjon av ansatte og frivillige gir jevn og god kvalitet
Reidar Salvesen har erfaring fra 16 års innsats i rettshjelpstiltak.
Kjemper for rettighetene til funksjonshemmede og kronisk syke
Kjemper for rettighetene til funksjonshemmede og kronisk syke
Rettshjelpsordningene når ikke ut til grupper som sårt trenger juridisk bistand i tilstrekkelig grad. Det er erfaringen til rettighetssenteret for funksjonshemmede og kronisk syke.
Isolasjon som pandemitiltak i fengsel i strid med menneskerettigheter
Isolasjon som pandemitiltak i fengsel i strid med menneskerettigheter
Inngripende smitteverntiltak, som isolasjon, ble innført i norske fengsler under covid-19-pandemien, i strid med menneskerettslige standarder og helsefaglige råd.
Vokter sårbares rettigheter i barnevernssaker
Vokter sårbares rettigheter i barnevernssaker
Nær halvparten av alle rettshjelpsutgifter i Norge er knyttet til barnevernssaker. Juristen har møtt noen av advokatene som til enhver tid står midt i disse krevende prosessene som svært ofte er en krise for foreldre og barn.
Snart søknadsfrist: – Stor karrieremulighet for nyutdannede jurister
Snart søknadsfrist: – Stor karrieremulighet for nyutdannede jurister
Det er snart søknadsfrist for de 55 nye stillingene som utlyses hos namsmyndigheten rundt om i landet.
Hvem skal yte rettshjelp?
Hvem skal yte rettshjelp?
Privatpraktiserende advokater eller en større bredde av juridisk kompetente hjelpere i et system med en annen leveringsmodell? I rettshjelpsutvalget har spørsmålet om hvem som skal yte rettshjelpen ført til dissens.
Antall søknader om fri rettshjelp redusert med 9.500 på fire år
Antall søknader om fri rettshjelp redusert med 9.500 på fire år
I 2019 søkte 15714 personer om fri rettshjelp fra fylkesmennene. Dette er en nedgang på 9471 søknader sammenlignet med i 2016. Samtidig viser statistikken at det er noe økning i antall av søknader som ikke innvilges av fylkesmennene.
Kan arbeidsgiver gi pålegg som begrenser ferien?
Kan arbeidsgiver gi pålegg som begrenser ferien?
Er det slik at vi er helt fristilt arbeidsgivers pålegg og ønsker i ferien? Les advokat Ragnhild Bø Rauglands fagartikkel her.
Vil ha gjengjeldelsessaker inn for Diskrimineringsnemnda
Vil ha gjengjeldelsessaker inn for Diskrimineringsnemnda
Varslere som hevder seg utsatt for gjengjeldelse må i dag til domstolene for å få behandlet krav om oppreisning og erstatning. Få saker har blitt fremmet for retten, men nå skal et lavterskeltilbud gjøre det enklere og billigere å få slike saker behandlet.
Rettshjelp: – Ideen om en organisert førstelinjetjeneste er en spennende tanke
Rettshjelp: – Ideen om en organisert førstelinjetjeneste er en spennende tanke
Justiskomiteens Kari Kjønaas Kjos mener det kan være behov for å tenke nytt om rettshjelp.
