Urolig arbeidsmiljø i åpent kontorlandskap

Rettsliggrunnlag

Den rettslige innfallsvinkelen er arbeidsmiljølovenskap 4 som stiller krav til et gjennomgående, forsvarlig arbeidsmiljø.Historisk og lovteknisk er hovedhensynet bak bestemmelsene knyttettil fysisk fare. Bestemmelsene er forsøkt tilpasset dagens arbeidsforhold,uten at noen av lovens bestemmelser retter seg direkte mot åpentkontorlandskap. Lovens hovedregel i § 4 – 1 fastsetter imidlertidat «Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig utfra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøetsom kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse ogvelferd». Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det leggesvekt på å forebygge skader og sykdommer, jf § 4 – 1, nr 2. Likeledes haraml § 4 – 4 krav til det fysiske arbeidsmiljøet, bla. ved at fysiske arbeidsmiljøfaktorersom bygningsmessige forhold, støy o.l. skal være fullt forsvarligut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.

Det er også øvrige bestemmelser i kapittel4 som gir anvisning på standard regulering innenfor dette tema.Aml §§ 4 – 1 og 4 – 4 er ikke uttømmende regulert i loven. Reglenemå tilpasses de faktiske forhold.

I tillegg til lovens bestemmelser, erdet gode grunner, «reelle hensyn», som begrunner et krav eller etønske om et roligere arbeidsmiljø. Det er et gjennomgående problemmed åpne kontorlandskap at det fort blir forstyrrende støy og uroi lokalet. Dette påvirker både konsentrasjon og arbeidsleveranse,og som over tid kan medføre helseplager. Utover rent støy, liggerogså en begrensning for hva man som kollega har behov for å vitenoe om. Informasjon som ikke vedkommer arbeidsoppgavene, typiskkollegaers privatliv, høy latter, unødvendig snakk, bør begrenses.Det samme gjelder spising og generell forstyrrende adferd.

Det er imidlertid ikke bare ulemper medet åpent kontorlandskap. Det har, på tross av forstyrrende uro,også sine fordeler. Mange opplever det som lettere å ta kontaktmed kollegaer om arbeidsrelaterte forhold. Særlig blir det påpektat det er enklere å få en aktiv opplæring og informasjonsutvekslingnår man ikke blir stoppet av lydtette kontorvegger.

Faktisktilrettelegging – retningslinjer

Arbeidsgiver har et ansvar for å organisereog lede arbeidet slik at det ivaretar lovpålagt og praktiske vernebehov,innenfor en generell og rimelig grense. Normalt gjøres dette vedat virksomheten fastsetter føringer eller retningslinjer for prat,samarbeid og samhandling i åpne kontorlandskap. Vanlig praksis erat om det skal prates, så skal dette skje med lav stemme. Det børfortrinnsvis kommuniseres utenfor landskapet, for eksempel i et møteromeller et fellesrom. I de fleste kontorlokaler finnes det i dag egne rom/kabinersom kan benyttes til telefonsamtaler og andre samtaler. Slik lovener formulert, er dette arbeidsgivers ansvar. Dette samsvarer også meddet faktiske arbeidslivet. Når det gjelder private forhold, børdisse samtalene holdes utenfor et åpent kontorlandskap.

Retningslinjer for arbeid og samhandlingi åpne arbeidslokaler vil i de fleste virksomheter være gjenstandfor drøftinger mellom ledelsen, de tillitsvalgte og verneombudet.Prosedyrer for dette finnes i arbeidsmiljølovens kapittel 7 om arbeidsmiljøutvalg,samt kapittel 6 om verneombud. I tillegg vil virksomheten normaltha en intern personalhåndbok som gir føringer for samarbeidet ogdets innhold. Et råd kan i denne sammenheng være at tema rundt åpentlandskap med jevne mellomrom settes på dagsorden, for eksempel iarbeidsmiljøutvalget.

Utover de generelle bestemmelsene somer vist til her, kan det være aktuelt med personlig/individuelletilpasning for den enkelte arbeidstaker. Dette følger av prinsipperom arbeidsgivers tilretteleggingsansvar, samt arbeidsmiljølovens§ 4 – 6. Bestemmelsen gjelder direkte ved sykdom, men det er ikkenoe i veien for at det tilrettelegges før det går så langt. En typiskindividuell tilpasning kan være en hjørneplass, en god skjermvegg,vindusplass, bruk av hjemmekontor eller rett og slett cellekontor,eventuelt hvor dette deles med en eller to andre.

Vi ser at enkelte arbeidsplasser benytterøreklokker for å gi en den enkelte arbeidsro. Dette er for mangeen ubehagelig og lite tilfredsstillende måte å jobbe på. Denne typeavskjerming kan brukes som en avlastning. Det bør da bekostes avarbeidsgiver. En tilpasning for arbeidstaker innenfor rammene iavsnittet her, vil nødvendigvis måtte bli vurdert ut i fra at denenkelte må være forberedt på å tåle noe lyd i et kontorlokale avdenne typen.

For det tilfellet at forstyrrelser iarbeidsmiljøet fører til graderte plager, vil vi anbefale at dettas kontakt med tillitsvalgte eller verneombudet, og at man sammenmed en av disse får råd og hjelp for hvordan dette best kan løses.Juristforbundets Advokatkontor kan også bistå deg.