Ove Vanebo. Foto: Peter Hallsteinsen
Ove Vanebo (Foto: Peter Hallsteinsen)

Vil lære jurister krise­håndtering

Jurister i lederstillinger har kanskje ikke tenkt så mye på hvordan de skal håndtere en krise.

Torsdag, 12. september 2019 - 14:11

Advokat og tidligere FpU-leder og statssekretær Ove André Vanebo mener jurister har mye å lære av kommunikasjonsfolk når det gjelder krisehåndtering.

– Når man leser amerikanske og engelske bøker om krisehåndtering er det utrolig mye hat mot jurister. Som Shakespeare skriver: «The first thing we do, let’s kill all the lawyers», på en måte. Selv om det ikke er helt sånn i Norge er det litt illustrerende for hvordan kommunikasjonsfolk forholder seg til jurister.

Det mener Ove André Vanebo, advokat, tidligere statssekretær og fersk forfatter av «Krisehåndboka».

Tiden som leder for FpU og senere som statssekretær har gitt Vanebo mange eksempler å bruke i boka, og han takker også i boka «alle partifeller som gjennom sin ubehøvlede oppførsel og grenseløse idioti» har gitt ham trening i krisehåndtering.

Vanebo mener det er en del grunnleggende forskjeller mellom jurister og kommunikasjonsfolk, men at de likevel har mye å lære av hverandre.

– De fleste jurister er tradisjonelt sett ganske rasjonelle. Men når krisen kommer og det dreier seg om dem spiller de emosjonelle tingene inn. Man blir seg selv nærmest, og det driver hvordan man håndterer situasjonen, sier han.

Mer enn problemløsning

Som advokat må man i større eller mindre grad regne med å håndtere media og presse, men det sitter mange jurister rundt om i landet i ulike lederstillinger som kanskje ikke har tenkt så mye på hvordan de skal håndtere det hvis krisen kommer, tror Vanebo.

– Jo mer jeg diskuterer med kommunikasjonsfolk, jo mer går det opp for meg at vi jurister kan bli veldig opptatt av selve saken: hva er problemstillingen, og hvordan løser vi dette?, sier han, og fortsetter:

– Vi glemmer nok fort å pleie det relasjonelle. Hvis det for eksempel brenner på et hotell, vil en juristtilnærming være å kun fokusere på å slukke så raskt som mulig. Men krisen kommer kanskje etterpå når hotellgjestene ikke følte seg godt nok ivaretatt i situasjonen.

Å håndtere kriser er altså mye mer enn å bare løse selve problemet, og Vanebo tror jurister fort kan glemme å kartlegge aktørene og tenkte gjennom «hvem som kan bli forulempet hvis vi gjør det sånn og sånn.»

– Det blir noe annet enn juridisk metode, sier han.

Juridisk skjønn som supplement

Til juristenes forsvar mener Vanebo kommunikasjonsfolk har mye å lære av jurister og at deres analytiske tilnærming bør både forstås og brukes av kommunikasjonsfolk.

– Selv om kommunikasjon kan supplere det juridiske skjønnet i vanskelige saker, er jurister gode på å kartlegge fakta og få oversikt over saken. Kommunikasjonsfolk kaster seg nok mer ut i det der hvor jurister er mer redd for risikoen.

– De fleste jurister er bedre på å analysere ting og på å bryte ned sakskomplekset. Hva har skjedd, hvem er involvert, hvem er du, hva er din posisjon og så videre. Jurister er også flinke til å finne ut hvorfor eventuelt denne saken ligner på andre eller skiller seg fra dem.

Helt korrekt

En annen ting jurister med fordel kan øve på, ifølge Vanebo, er å tenke gjennom språket.

– Journalister er ikke jurister og har i mange tilfeller manglende juridisk forståelse. Det er en utfordring at jurister er opptatt av at alt skal være helt korrekt med alle mulige forbehold.

– Man må tenke gjennom hvordan man skal få frem ting uten å henge seg opp i snirklete setninger, sier han.

Vanebo trekker frem et eksempel med seg selv nylig, selv om det riktignok ikke dreide seg om en krise, da han ble oppringt av Nettavisen.

Saken dreide seg om en arbeidsgiver som truet de ansatte med trekk i lønn hvis de ikke ryddet etter seg, og journalisten ville ha en kommentar fra Vanebo om dette var lovlig.

– Jeg laget et skriftlig svar, og viste det til en kommunikasjonsfyr rett før jeg sendte det. Han ga meg streng beskjed om å kutte ned svaret betydelig og skrive det mer forståelig for folk flest.

Ledige stillinger:

LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO PST
PST (Politiets sikkerhetstjeneste)
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO Notodden kommune
Notodden kommune
Søknadsfrist: 
03.12.2019
LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019