

- Dommere har og skal også ha god mulighet til å uttale seg i offentligheten
Ola Johan Settem ser på hvilke konsekvenser det kan ha at dommere kommer med meningsytringer i sin nye bok.
Settem, som er førsteamanuensis ved avdeling for rettsvitenskap på Universitetet i Stavanger, forteller at det overordnede funnet er at det jevnt over skal mye til for at en dommer skal erklæres inhabil på grunn av meningsytringer.
- Det handler oftere om omstendighetene rundt og om de er veldig spesielle, sier han.
Han har gjennomgått avgjørelser fra Høyesterett og sett på en del saker hos Tilsynsutvalget for dommere, som riktignok ikke vurderer habilitet.
Han trekker også frem relevante avgjørelser og praksis fra EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen).
Arbeidet er avgrenset til å handle om meningsytringer som ikke eksplisitt er knyttet til en konkret sak. Det kan for eksempel være politiske ytringer eller ytringer om rettslige spørsmål.
Tre tilfeller
Settem trekker i boka spesielt frem tre tilfeller hvor en dommers ytringer i offentligheten kan føre til inhabilitet i en konkret rettssak:
- At dommeren hadde en formell rolle ved utarbeidinga av en lov eller har vært involvert i lovforarbeidene.
- At dommeren har ytret noe som er problematisk utfra grunnleggende rettsprinsipper. Et eksempel på denne fra EMD er en dommer som hadde kommet med rasistiske ytringer.
- At en dommer kommer med generelle rettslige synspunkter veldig tett opptil en sak som omhandler det samme.
Settem trekker også frem et eksempel hvor Høyesterett i to ulike saker har vurdert habiliteten til en sakkyndig dommer i barnevernsaker.
Den aktuelle dommeren hadde i den ene saken skrevet en kronikk kort tid før saken. Høyesterett mente domsavgjørelsen i for stor grad lignet kronikken og mente dommeren var inhabil. I en annen sak, som også dreide seg om barnevern, fant Høyesterett at dommeren ikke var inhabil.
Høy terskel
Ifølge Settem varierer det hvem som tar opp habilitetsspørsmålet. Det kan være en av partene i saken, meddommere eller den aktuelle dommeren selv som ønsker en avklaring.
- Dette kunne nok vært tema i flere saker, men terskelen for å erklæres inhabil er såpass høy, at det i praksis ikke tas opp så ofte, sier Settem.
- Jeg kan trygt si at norske dommere har god mulighet til å uttale seg i offentligheten uten at det fører til inhabilitet. Nettopp at de skal ha denne muligheten til å delta i offentlig debatt er også en av grunnen til at Høyesterett har operert med en så høy terskel.
Likevel mener Settem det nok er en kultur blant dommere hvor de fleste er forsiktige med å ytre seg i offentligheten, i alle fall i rene politiske saker.
- Det er i samsvarer med de etiske prinsippene for dommere hvor det heter at de skal være varsomme med hvordan man ytrer seg. Mange har kanskje også mer enn nok med jobben.
Viktig i debatten
Settem mener en dommers eventuelle inhabilitet på grunn av meningsytringer i stor grad handler om hvordan dommeren har ytret seg, og ikke det at han eller hun faktisk har gjort det.
- Det er et av de viktigste poengene i boka. Hvis en dommer er veldig krass og overdreven polemisk i ytringene sine er det mer avgjørende enn om de ytrer seg, sier han.
Han mener dommere, meddommere og sakkyndige dommere har mye å bidra med i den offentlige debatten.
- De har naturligvis masse av verdi å komme med, spesielt når det gjelder rettslige problemstillinger og debatt om rettssytemet.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.