- Dommere har og skal også ha god mulighet til å uttale seg i offentlig­heten

Settem, som er førsteamanuensis ved avdeling for rettsvitenskap på Universitetet i Stavanger, forteller at det overordnede funnet er at det jevnt over skal mye til for at en dommer skal erklæres inhabil på grunn av meningsytringer.

- Det handler oftere om omstendighetene rundt og om de er veldig spesielle, sier han.  

Han har gjennomgått avgjørelser fra Høyesterett og sett på en del saker hos Tilsynsutvalget for dommere, som riktignok ikke vurderer habilitet.

Han trekker også frem relevante avgjørelser og praksis fra EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen).

Arbeidet er avgrenset til å handle om meningsytringer som ikke eksplisitt er knyttet til en konkret sak. Det kan for eksempel være politiske ytringer eller ytringer om rettslige spørsmål.

Tre tilfeller

Settem trekker i boka spesielt frem tre tilfeller hvor en dommers ytringer i offentligheten kan føre til inhabilitet i en konkret rettssak:

• At dommeren hadde en formell rolle ved utarbeidinga av en lov eller har vært involvert i lovforarbeidene.
• At dommeren har ytret noe som er problematisk utfra grunnleggende rettsprinsipper. Et eksempel på denne fra EMD er en dommer som hadde kommet med rasistiske ytringer.
• At en dommer kommer med generelle rettslige synspunkter veldig tett opptil en sak som omhandler det samme.

Settem trekker også frem et eksempel hvor Høyesterett i to ulike saker har vurdert habiliteten til en sakkyndig dommer i barnevernsaker.

Den aktuelle dommeren hadde i den ene saken skrevet en kronikk kort tid før saken. Høyesterett mente domsavgjørelsen i for stor grad lignet kronikken og mente dommeren var inhabil. I en annen sak, som også dreide seg om barnevern, fant Høyesterett at dommeren ikke var inhabil.

Høy terskel

Ifølge Settem varierer det hvem som tar opp habilitetsspørsmålet. Det kan være en av partene i saken, meddommere eller den aktuelle dommeren selv som ønsker en avklaring.

- Dette kunne nok vært tema i flere saker, men terskelen for å erklæres inhabil er såpass høy, at det i praksis ikke tas opp så ofte, sier Settem.

- Jeg kan trygt si at norske dommere har god mulighet til å uttale seg i offentligheten uten at det fører til inhabilitet. Nettopp at de skal ha denne muligheten til å delta i offentlig debatt er også en av grunnen til at Høyesterett har operert med en så høy terskel.

Likevel mener Settem det nok er en kultur blant dommere hvor de fleste er forsiktige med å ytre seg i offentligheten, i alle fall i rene politiske saker.

- Det er i samsvarer med de etiske prinsippene for dommere hvor det heter at de skal være varsomme med hvordan man ytrer seg. Mange har kanskje også mer enn nok med jobben.

Viktig i debatten

Settem mener en dommers eventuelle inhabilitet på grunn av meningsytringer i stor grad handler om hvordan dommeren har ytret seg, og ikke det at han eller hun faktisk har gjort det.

- Det er et av de viktigste poengene i boka. Hvis en dommer er veldig krass og overdreven polemisk i ytringene sine er det mer avgjørende enn om de ytrer seg, sier han.

Han mener dommere, meddommere og sakkyndige dommere har mye å bidra med i den offentlige debatten.

- De har naturligvis masse av verdi å komme med, spesielt når det gjelder rettslige problemstillinger og debatt om rettssytemet.