

Cyberkrim: – Krevende å bevise hvem som sitter bak tastaturet
Politiadvokat Erik Mostue ved Nasjonalt cyberkrimsenter i Kripos har nær 20 års påtaleerfaring innen datakrimsaker.
DNBs nettbankkunder var nær ved å bli påført betydelig økonomisk skade under et to måneder langt dataangrep ved årsskiftet 2015-2016.
En 32-årig svensk statsborger møter mandag i Oslo tingrett, DNB-angrepet utgjør ett av mange tiltalepunkter mot mannen.
Politiadvokat Erik Mostue ved Nasjonalt cyberkrimsenter i Kripos har nær 20 års påtaleerfaring innen datakrimsaker. Mandag aktorerer han den omfattende bedragerisaken som har en strafferamme på seks års fengsel.
Moestue ønsker ikke å gå inn på forhold i etterforskingen, men politiadvokaten forteller at slike saker ikke sjeldent byr på store utfordringer.
– Ofte er det komplekse saker. Det som ofte skiller kriminalitet begått i cyberspace fra annen kriminalitet er jo at vi skal føre bevis for hvem som sitter på tastaturet og utfører selve handlingen.
– I motsetning til saker hvor det eksempelvis tas beslag i ett kilo heroin på grensen, og hvor man da gjerne har en kurer, og etterforskningen foregår i den fysiske verdenen, så handler vår etterforskning om ip-adresser, å følge datatrafikk og pengestrømmer. Det siste er også en utfordring som følge av at de kriminelles utbytte ofte veksles i virtuell valuta, sier Moestue til Juristen.
«Utviklet angrepskode»
Ifølge tiltalen utviklet og testet 32-åringen, sammen med andre, en angrepskode, eller webinject mot DNBs nettbankløsning i perioden desember 2015 til februar 2016.
I tiltalen står følgende:
«Hensikten var å få tilgang til kundenes bankkontoer for deretter urettmessig å overføre penger til andre, for rettmessige kontoinnehavere ukjente personer. Han lyktes ikke i sitt forsett, men handlingene medførte tap eller fare for tap for nettbankkunder og/eller DNB».
Tiltalen går over syv sider, og består av i alt syv omfattende tiltalepunkter. Ved ett tilfelle skal 32-åringen, i følge tiltalen, ved flere anledninger ha opprettet nettsider for kjøp av varer og tjenester, og knyttet betalingsformidlingsselskap til hver enkelt nettside.
I tiltalen heter det:
«Med andre personers kredittkort og betalingsformidlingsselskap gjorde han fiktive kjøp for til sammen kr. 2 210 244, eller vesentlige deler av dette beløp. Transaksjonene ble godkjent av betalingsformidlingsselskapet og beløpet for fiktive kjøp ble overført til bankkonto tilknyttet nettsiden».
– Dette er omfattende bedragerier som er begått mot formidlingstjenester i utlandet – men hvor pengene er sluset inn via flere konti som lå i Norge, sier Moestue.
Pågrepet i juli i fjor
32-åringen ble pågrepet i Sverige 25. juli i fjor, og utlevert til Norge måneden etter. Han har sittet i varetekt siden. Hans forsvarer, advokat Gøran Møller-Christiansen ved advokatfirmaet Elden, sier følgende til Juristen om klientens forhold til skyld:
«Han erkjenner straffeskyld etter tiltalen, og tema blir hvilket faktum som skal anvendes i forhold til straffeutmålingen. Dette er ingen enkel materie».
En annen mann ble i samme sak dømt til 3,5 års fengsel i Kongsberg tingrett i desember 2017. Tingrettsdommen er rettskraftig.
Oslo tingrett har satt av fem dager til behandling av bedragerisaken. Rettens administrator er Mathias Råheim.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.