

- Norge har godt etablert romforskning, og planer om å bygge ut. Det gjør romrett til et veldig aktuelt juridisk tema
Professor Alla Pozdnakova ved UiO vil etablere juridisk forskning på verdensrommet.
- I Norge har vi godt etablert romforskning, og det foreligger planer om å bygge ut for å skyte opp satellitter. Det gjør romrett til et veldig aktuelt tema, sier professor Alla Pozdnakova.
Hun leder forskergruppen Folkerett og internasjonal styring og jobber sammen med flere andre jusforskere med å utvikle en norsk romlov. Nå vil hun også gjøre romrett til et satsningsområde ved UiO.
- Jeg fikk ideen i forbindelse med utarbeidelsen av ny romlov. Bruk av verdensrommet og rombaserte tjenester er svært viktig for vårt samfunn, sier hun.
- Romsektoren har forandret seg mye de siste ti årene. Det har blant annet kommet mange private aktører på banen, og det er som sagt planer om å skyte opp satellitter fra Norge.
Europas eldste romlov
Pozdnakova vil bruke sin kompetanse i havrett og folkerett og forteller at hun ønsker å bidra til at Norge bidrar som en ansvarlig aktør på romfeltet.
- Romrett er nytt for Norge i den forstand at vi av en eller annen grunn ikke har etablert noen juridisk forskning på området, til tross for at vi har Europas eldste romlov, sier hun.
Og det er ikke mangel på problemstillinger å ta tak i. Pozdnakova peker på at det er snakk om et rettstema som retter seg mot en komplisert sektor som er sammensatt av forskjellige aktører og produkter, med varierte juridiske problemstillinger.
Selv har hun tidligere jobbet mest med havrett og folkerett, og ser mange paralleller til havrett.
- Det er blant annet virksomhet som skjer langt utenfor enkelte lands grenser der det er svært viktig at aktørene opptrer ansvarlig, påpeker hun, og fortsetter:
- Men i motsetning til havrett har vi ikke internasjonalt anerkjente juridiske grenser mellom luftrommet og verdensrommet. Effektive rombaserte tjenester er helt avgjørende for en trygg og bærekraftig bruk av fjerne havområder, som for eksempel arktiske farvann.
Juridisk romforskning
Videre peker Pozdnakova på at forvaltningsrett er sentralt, blant annet for at godkjenninger av romaktiviteter skal skje på riktig måte.
- Folkeretten er streng med tanke på statenes ansvar og krav til offentlige godkjenninger av romaktiviteter. Forsikringsrett og kontraktsrett mellom private aktører på romfeltet er også er viktig tema, sier hun.
- Folkeretten og offentlig rett løser ikke alle spørsmål, og kontraktene inngått av aktører i romsektoren er praktisk viktige for å regulere juridiske forhold og ansvaret private imellom.
Målet med romprosjektet er å etablere juridisk forskning som kan hjelpe fremtidens romjurister å løse problemer som oppstår.
- Dette er et veldig grenseoverskridende og internasjonalt tema og en veldig spennende, strategisk og økonomisk viktig sektor, sier professoren.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.