Bygdejuristene: - Svært ettertraktet med en jusutdannelse i hånda

- Mange steder vil du være svært ettertraktet med for eksempel en jusutdannelse i hånda, sier Gro Grimsrud.

Hun er forsker ved NORCE (Norwegian Research Centre) og skrev avhandling om flytting mellom by og land i Norge da hun disputerte ved Universitetet i Bergen.

Siden har hun blant annet forsket på sentrum-periferi relasjoner innenfor forskningsfeltene nasjonal og internasjonal migrasjon, demografi, arbeidsmarked, næringsutvikling, by- og regionutvikling.

Å flytte til bygda med høy utdanning trenger ikke nødvendigvis være noe problem, mener hun. Mange hun har intervjuet om temaet forteller at de faktisk ble overrasket over hvor greit det gikk å finne relevant arbeid.

- Mange flytter sammen med partner, og den største utfordringen er som regel å få relevant jobb til begge to samtidig, sier Grimsrud.

Flytter for jobb og kjærlighet

Det er vanskelig å finne tall på hvor mange av de som flytter til Bygde-Norge som har høyere utdanning. Det vi vet er at tilbakeflytterandelen blant de som vokser opp på bygda, ligger på rundt 20 prosent av hvert årskull. Denne prosentandelen er lik for kvinner og menn, men det er flere kvinner enn menn som flytter fra bygda i utgangspunktet.

- Vi har det med å tenke at å flytte tilbake til bygda er et valg man gjør for livet, men det er ikke alltid slik. Man flytter ikke nødvendigvis bare en gang, sier Grimsrud.

Av de som vokser opp i byen er det svært få, mindre enn fem prosent av et årskull, som velger å flytte til og bli boende i Bygde-Norge som voksne.

- De som gjør det, gjør det som regel på grunn av giftermål, samboerskap eller jobb, forteller Grimsrud og viser til Flyttemotivundersøkelsen gjort av SSB og NIBR i 2008, som viste at den vanligste årsaken til at høyt utdannede flyttet fra by til bygd var nettopp jobb.

- Det å flytte på landet utelukkende av livsstilshensyn er ikke særlig vanlig i Norge. Noen flytter nok til bygda for å komme vekk fra byens «rat race», og dette er typisk høyt utdannede med stressende jobber, sier Grimsrud.

Forskeren har inntrykk av at andelen som gjør dette øker, men understreker at det likevel er få det er snakk om. De fleste har altså en tilknytning til bygda de velger seg, enten fordi de har vokst opp der selv eller fordi partneren har det.

Flere muligheter

De fleste jobbene for høyt utdannede folk finnes fortsatt i byene og de mest sentrale strøkene, men mange kommuner sliter også med å finne kompetente folk til ledige jobber. Det kan by på gode muligheter for de som ønsker seg til bygda.

- Et annet viktig aspekt er at det i mange tilfeller er mindre konkurranse om jobbene, noe som kan gi muligheter du kanskje ikke hadde hatt i storbyen, mener Grimsrud, og fortsetter:

- Mange innflyttere med høy utdanning opplever at de får brukt et bredere spekter av sitt kompetanseområde når de flytter til bygda, siden det er færre spesialister. Noen opplever dette som svært spennende mens andre kan synes at mangel på fagmiljø kan være hemmende både for egen utvikling og for å gjøre en god jobb.

Mange bygdeforskeren har snakket med til sine undersøkelser forteller likevel om noen utfordringer med å flytte til en liten bygd, spesielt hvis du flytter tilbake til ditt eget oppvekststed.

Historier om at man ikke alltid blir like godt mottatt og godtatt med høyere utdanning i det sosiale livet er ikke uvanlige. kanskje kommer du tilbake og havner en stilling hvor du skal bestemme over en tidligere klassekamerat eller kommer veldig tett på mange i lokalsamfunnet.

- Det kan være utfordrende. Men selv om bygda har rykte på seg for å ikke være tolerant ovenfor høyt utdannede, er nok dette i endring, sier Grimsrud.

Hun påpeker at selv om utdanningsnivået generelt er lavere enn i de store byene, er det vanskelig å finne en bygd som ikke har høyt utdannende i befolkningen. Høy utdanning er altså ikke noe fremmedartet lenger.  

- Det er heller ikke noe som bare blir forbundet med innflyttere, slik det gjerne var noen tiår tilbake. Bygder er veldig forskjellige, og det er folk også – men en ting bygder har til felles er at de er små, slik at folk blir synlige - på godt og vondt.

Teknologien hjelper

Inger-Christine Lindstrøm er karriereveileder i Juristforbundet og snakker stadig med både nyutdannede og jurister som har jobbet en stund om mulighetene for å skaffe seg jobb utenfor byene og de mest sentrale strøkene.

Hun har i likhet med Grimsrud inntrykk av at det ikke nødvendigvis er noe problem å finne relevante jobber, så lenge man har litt tålmodighet. Hun forteller at mange som flytter til bygda i perioder velger å jobbe mer selvstendig eller freelance.

- Jeg tenker også at teknologien vil gjøre det lettere å jobbe på bygda. Ting man for 10-20 år siden ikke kunne gjøre når man var langt unna løses nå enkelt ved hjelp av teknologi, sier hun.

Hun oppfordrer ofte nyutdannede som synes det er trangt om plassen i arbeidsmarkedet å utvide horisonten og søke jobber andre steder.

For de fleste av juristene hun snakker med handler «drømmen om bygda» om enten jobbmuligheter eller en mulighet til å dyrke andre interesser, som for eksempel friluftsliv.

- Det er jo en del som ønsker seg tilbake til hjemstedet sitt, men jeg snakker med flere som ikke nødvendigvis har en tilknytning til bygda, men som ønsker en annen hverdag enn den de har i byen, forteller Lindstrøm.

- Det handler mye om hva man selv synes er et godt liv. Noen vil ha en tradisjonell karriere, mens andre vil prøve noe annet. Jeg pleier å si at man faktisk kan prøve begge deler, og at man ikke nødvendigvis stenger alle dører selv om man flytter på seg.

Viktig rettshjelpstilbud

Advokat Lise Reiersen er leder for Forum for næringsdrivende i Juristforbundet – Privat. Hun er opptatt av at det bør være et rettshjelpstilbud også i små kommuner og bygder.

- Det er en veldig fin ting å drive på et lite sted. Du får mye menneskelig kontakt, det er mindre konkurranse og du kan forme din egen butikk i større grad. Det er også enklere å bygge seg opp på egenhånd enn i byene, sier hun.

Hun peker imidlertid på at hvis du flytter «hjem» og kjenner mange i bygda personlig kan det være en utfordring å holde tilstrekkelig avstand til saken.

Hun tror også at trenden med mer spesialisering kan gjøre det utfordrende å drive et «landhandleri» på bygda.

- Advokatbransjen blir pålagt flere og flere formaliteter og retningslinjer som gjør at det blir vanskeligere å drive en liten butikk, sier hun.

- Digitalisering av advokatyrket kan by på utfordringer for små advokatkontorer fordi det kan kreve store ressurser å investere i digitale verktøy.