Lagmanns­retten: Blir trolig få nektelser av skyld­anker

Juristen ba Borgarting lagmannsrett kommentere hvordan domstolen vil følge opp vedtaket i Stortinget 4. juni, hvor straffeprosesslovens § 321 ble opphevet. 

Vedtaket innebærer en avskaffelse av domfeltes ubetingede rett til ordinær ankebehandling av straffesaker i de såkalte seksårssakene. 

Etter to-instansordningen, som ble innført i 1995, fikk tiltalte og domfelte i saker med mer enn seks års strafferamme en automatisk rett til å få skyldspørsmålet prøvd to ganger. Som en følge av det nye vedtaket vil selv personer som i tingretten er dømt for drap, kunne bli nektet ankebehandling i lagmannsretten.

Ikke plikt til å nekte

Lederen av Borgarting lagmannsrett, førstelagmann Marianne Vollan i Borgarting, mener det er liten grunn til å tro at skyldanker i slike saker i særlig grad vil bli nektet fremmet av lagmannsretten.

Lagmannsretten var en av høringsinstansene som uttalte seg etter at regjeringen første gang fremsatte sitt forslag, 15. mars i år.

– Borgarting lagmannsrett sluttet seg under høringen til forslaget om at anke skal kunne nektes fremmet til behandling dersom anken klart ikke kan føre frem også om den gjelder et forhold med strafferamme over seks år. Dagens ordning, med automatisk ankerett i seksårssaker, kan gi lite rimelige utslag sammenlignet med andre straffesaker som er gjenstand for siling, men der det er utmålt langvarig straff. 

– De strenge vilkårene for å nekte anke sammenholdt med kravene om enstemmighet og begrunnelsen, innebærer at rettssikkerheten ivaretas uten automatisk ankerett. Det er naturlig at det stilles strenge krav til begrunnelse for ankenektelse i saker med strafferamme over seks år, sier Vollan til Juristen.

På spørsmål fra Juristen om ekstra ressurser og store endringer i lagmannsrettens silingssystem må til for å følge opp konsekvensene av Stortingets vedtak, svarer Vollan:

– Lagmannsretten antar at det i praksis relativt sjeldent vil være aktuelt å nekte en skyldanke fra domfelte i saker med strafferamme over seks år, i alle fall hvis forholdet er ansett så alvorlig at det er påstått og idømt en langvarig fengselsstraff. Selv om vilkårene for å nekte anken fremmet er oppfylt, har lagmannsretten ikke plikt til å nekte, jf. uttrykket «kan» i lovforslaget.

Straffutmåling mer aktuelt å nekte

Lagmannsrettens leder mener derimot at det er mer sannsynlig at flere domfelte i saker med mer enn seks års strafferamme, kan komme til å oppleve å få sine straffutmålingsanker nektet fremmet.

– Seksårssaker som kan bli aktuelt å nekte fremmet, vil trolig være anke over straffutmålingen, der tingrettens utmåling utvilsomt ikke er for streng ut fra gjeldende praksis. 

– I saker om alvorlig narkotikalovbrudd, samt volds- og seksuallovbrudd, foreligger omfattende praksis fra Høyesterett, og det er både i lovforarbeider og fra Høyesterett gitt uttalelser om normalstraffenivå for en rekke typetilfeller. På denne bakgrunnen vil forslaget om adgang til ankenekt kunne gi en reell effektiviseringsgevinst, sier Vollan, som peker på at besparelsene på behandling av færre straffutmålingsanker trolig vil frigi kapasitet til bruk på ankesiling.

– Vi legger dermed ikke til grunn at vi trenger flere ressurser etter at lovendringen trer i kraft, men at det blir en intern «forskyvning» i oppgaveløsningen ved at det vil være behov for å legge mer ressurser i silingsprosessen, mens det på den annen side vil bli en besparelse ved noe færre gjennomførte ankeforhandlinger. 

– Det er for tidlig å angi hvordan denne forskyvningen av arbeidsoppgaver vil slå ut, det må tiden vise, sier Vollan.

Kritikk fra forsvarerhold

Stortingets vedtak har møtt sterk kritikk fra forsvarerhold.

– Det er i strid med norske rettsstatsprinsipper at store straffesaker nå skal avgjøres ved at en dommer i lagmannsretten siler bort tiltaltes anke, kun på bakgrunn av politiets saksdokumenter, og helt uten anvendelse av grunnprinsippene bevisumiddelbarhet, muntlighet og kontradiksjon, uttalte leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson til Advokatbladet etter vedtaket.

Ifølge Advokatbladet stemte Ap, Sp, SV og Rødt imot regjeringens forslag, mens de fire regjeringspartiene stemte for.

I vedtaket heter det at anker i de alvorligste straffesakene vil kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem.