Vera Øian, Tormod Dalheim Bekkevoll og Solveig Bjørnerud Khan jobber med henholdsvis offentlig støtte, melkekvoter og fisk. Foto: Siv Dolmen
Vera Øian, Tormod Dalheim Bekkevoll og Solveig Bjørnerud Khan jobber med henholdsvis offentlig støtte, melkekvoter og fisk. Foto: Siv Dolmen

Oppdretts­fisk­jurist: - Det er rett og slett «actionjus»

Disse juristene har valgt seg et «sært» felt - og de elsker det!

Tirsdag, 6. november 2018 - 9:51

- Det er ikke akkurat noen slager rundt selskapsbordet. Det er kanskje ikke helt sosialt akseptert å være så opptatt av lakselus som jeg er, ler Solveig Bjørnerud Khan. 

33-åringen forteller at hun litt tilfeldig havnet i Mattilsynet da hun etter studiene skulle søke sin første «voksenjobb».

- Og så var det kjempegøy! Jeg husker jeg ble kastet inn i et tre timer langt møte om ting jeg ikke forstod. Jeg bestemte meg for å gå all in, og læringskurven var bratt. I dag kan jeg sitte og snakke om fiskesykdommer med engasjement og overbevisning.

Khan beskriver arbeidshverdagen som spennende, actionfylt og variert. Hun lærer stadig noe nytt, også mye som ikke handler om jus; hvordan fisken har det, hvordan sykdommer den kan få og hvordan den store næringen fungerer. På avdeling for fisk og sjømat er de organisert i to seksjoner: en seksjon for sjømat (død fisk) og en for fiskehelse og fiskevelferd (svømmende fisk), hvor Khan sitter.

Solveig Bjørnerud Khan. Foto: Siv Dolmen
Elsker fisk: Solveig Bjørnerud Khan har blitt veldig engasjert i fiskevelferd og fiskesykdommer etter at hun begynte i Mattilsynet. Foto: Siv Dolmen

- Vi er opptatt av at dyr i fangenskap skal ha det godt. Det går nesten ikke an å være imot at maten vår er trygg og at dyrene har det godt. Men det er klart, oppdrettsfisk har jo ingen Bambi-effekt på folk. Vi opplever likevel at stadig flere er opptatt av hvordan fisken har det, sier hun.

«Actionjus»

Selv om oppdrettsfisk og lakselus kan høres smalt ut er det snakk om en stor og viktig næring. Det er en av våre største eksportnæringer og stor økonomi. Det er mye penger involvert og profesjonelle aktører med proffe advokater, noe som holder Khan og kollegaene i Mattilsynet oppdatert og skjerpet. Hun sitter sammen med 8 andre jurister og en like stor gruppe fagpersoner.

- Vi sitter og utøver makt over noe som er andres næringsgrunnlag. Vi må være ydmyke og gjøre ting veldig grundig, sier hun, og fortsetter:

- Vi forvalter og regulerer en næring som er forventet og politisk besluttet å mangedobles de nærmeste årene. Hvis veksten skal være forsvarlig, er vi avhengige av riktige regler og at reglene følges. Det er eksempler fra andre land der næringen ikke var regulert, og da kollapset oppdrettet.

I løpet av en uke kan Khan ha veldig varierte arbeidsoppgaver; snakke med Nærings,- og fiskeridepartementet, bestille forskning, diskutere med en advokat og møte fiskeoppdrettere som er misfornøyd med en avgjørelse.

- Det er rett og slett «actionjus», og jeg får stadig puls og blir litt svett på jobb. Det er også utrolig spennende å få være med å sende inn ting du har laget selv til lovdata som ganske fersk jurist. Å få være med på å hindre at en sykdom sprer seg gjør jobben veldig meningsfylt.

Melkekvoter: Kontrollerer tilskuddsordninger  

Tormod Dalheim Bekkevoll. Foto: Siv Dolmen
«Melkekvoteprinsen»: Tormod Dalheim Bekkevoll jobber i dag med både melkekvoter og andre landbruksordninger. Foto: Siv Dolmen

- Jeg lærte meg for hva som var opp ned på ei ku, hva som ligger i fôrverdier og slike ting, sier Tormod Dalheim Bekkevoll (32).

Selv om han var mye på bestemorens småbruk som barn hadde han ikke sett for seg at han skulle jobbe med melkekvoter i Landbruksdirektoratet da han uteksaminerte i 2011.

- Jeg valgte å skrive masteren min om juridisk metode, og var egentlig åpen for ganske mye. Jeg kunne ikke noe om landbruksjus, bortsett fra vanlig forvaltningsjus, da jeg begynte, forteller han.

Som «melkekvotejurist» jobbet han med saksbehandling og tilsyn av melkeprodusentene.

- Det er spennende å jobbe med oppfølgning og hente inn dokumentasjon. Aller morsomt er det når vi jobber med å kontrollere søkere og se etter misligheter; dette med å kunne avdekke økonomisk kriminalitet er en veldig motiverende del av jobben.

Mye økonomi

Etter hvert åpnet det seg en mulighet for å hospitere i seksjonen for ekstern kontroll, og i dag jobber Bekkevoll ikke bare med melkekvoter, men også med en rekke andre ordninger. Han reiser ofte ut på besøk til fylkesmenn, søkere og industrien.

- Alle disse ordningene sørger for at vi har et landbruk. Uten ordningene ville det blitt for dyrt for bøndene å produsere. Min jobb er viktig for å ivareta legitimitet i ordningene, og for å sørge for at pengene går til riktig person til riktig tid. De som har krav på støtte skal få det, og de som lurer oss skal bli avslørt, sier han.

Bekkevoll trekker frem at det finnes lite litteratur på landbruksjus, og at det derfor er rom for å tenke kreativt og argumentere mye. Den største overgangen fra studiet har vært å lære seg å finne frem til faktum, sette en strek i saker og å avveie effektivitet mot rettssikkerhet.

- Vi jobber mye i tverrfaglige team, og jeg har lært utrolig mye, spesielt om økonomi, av andre kollegaer. Det er viktig å se at lover og regler er med på å oppnå formålene med de økonomiske bevilgningene, og vel så viktig at vilkårene faktisk lar seg kontrollere.

Offentlig støtte: Sikrer at midlene brukes der det trengs

Variert hverdag: Vera Øian kan jobbe med alt fra momsfritak for el-biler til filminsentivordninger i jobben i Nærings- og fiskeridepartementet. Foto: Siv Dolmen
Variert hverdag: Vera Øian kan jobbe med alt fra momsfritak for el-biler til filminsentivordninger i jobben i Nærings- og fiskeridepartementet. Foto: Siv Dolmen

- Som jurist jobber du som oftest med hva som er innenfor eller utenfor gjeldende rett, men i departementet får du faktisk også være med på å forme hva som skal være gjeldende rett. Det er utrolig spennende.

Vera Øian hadde så vidt hørt om støtteregelverket i EØS-avtalen da det ble lyst ut et sommervikariat for studenter i Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Men jobben var så spennende og Øian gjorde et så godt inntrykk at hun fikk fortsette å arbeide i Konkurransepolitisk avdeling ved siden av studiene, og på fulltid da hun uteksaminerte året etter.

- Den brede paraplyen er at dette er konkurranseregler. Støtteregelverket legger føringer for hvordan offentlige myndigheter kan bruke pengene sine, og skulle opprinnelig forhindre et subsidiekappløp EØS-landene imellom. Man ville forhindre subsidiering av egen industri så det ikke ble konkurranse med andre land på ulike vilkår, sier Øian.

Hun forklarer at regelverket har fått et veldig vidt anvendelsesområde etter hvert, og at det ikke bare dreier seg om direkte tilskudd, men også andre økonomiske fordeler næringsdrivende får fra det offentlige, som for eksempel skattelette.

- Når for eksempel et departement, Innovasjon Norge, Enova eller Forskningsrådet skal bruke midlene sine må det vurderes om det kan gjøres innenfor støtteregelverket. Det er en veldig variert hverdag; jeg kan sitte med momsfritak for el-biler en dag og filminsentivordninger den neste, sier Øian.

Mange unntak

Øian og de sju andre juristene i hennes seksjon fungerer som rådgivere og forvaltere av regelverket. Hver gang det offentlige har lyst til å gjøre et tiltak som man er usikker på om regnes som offentlig støtte kommer de inn. De koordinerer også prosesser med EFTAs overvåkningsorgan, som kan godkjenne støtteordninger.

Selv om utgangspunktet er at offentlig støtte er forbudt, så finnes det mange unntak fra hovedregelen. Regelverket tar hensyn til at det kan være nødvendig med støtte til for eksempel forskning og utvikling, miljøtiltak eller kultur.

- Poenget med reglene er å sikre at det offentlige bruker midlene sine der det trengs, og ikke der markedet klarer seg selv. Dessuten er unntaksreglene utformet slik at man skal oppnå formålet med tiltaket på en måte som griper minst mulig inn i markedet. Formålet er å få mest mulig for pengene, og her kommer vi som kjenner regelverket inn. De fleste tiltak kan innrettes på en måte som kan godkjennes av ESA, sier Øian.

Det hender ofte hun må forklare hva hun faktisk jobber med, og Øian mener mange spennende jusjobber kunne vært bedre profilert under studietiden.

- Som student møter du mye på de store advokatfirmaene, og ikke så mye annet, men det er så mye forskjellig og spennende der ute. Mitt tips er å være åpen og begynne å kikke på stillingsannonser tidlig. Plutselig finner du et spennende felt du kan jobbe med i mange år fremover.

Trygd: Skal sikre lik praksis

Graver seg ned i jusen: Det beste med jobben i NAV er at hun får fordype seg i jusen, synes Torunn Swane Østli. Foto: Tuva Bønke Grønning
Graver seg ned i jusen: Det beste med jobben i NAV er at hun får fordype seg i jusen, synes Torunn Swane Østli. Foto: Tuva Bønke Grønning

- Det er utrolig spennende å jobbe med et lovverk som favner alle; alle er på et eller annet tidspunkt i livet innom NAV, enten frivillig eller ufrivillig.

Helt siden hun var nyutdannet jurist for 13 år siden har Torunn Swane Østli jobbet i daværende Trygdeetaten og senere NAV. Det har hun tenkt til å fortsette med.

Det var trygderett som valgfag mot slutten av studiet som kickstartet interessen, og NAV-karrieren startet i skranken som saksbehandler ved et trygdekontor i Oslo. Senere valgte hun å spesialisere seg i uføresaker, og ble etter hvert fagansvarlig. Siden 2015 har hun jobbet i styringsenheten.

Vanskelige vurderinger

Østli forteller at regelverket som anvendes i uføresakene i stor grad er preget av skjønn, og at de må vurdere faktum opp mot reglene. En av Østlis roller er å sikre lik praksis, noe som kan være ganske krevende. Hun setter imidlertid stor pris på muligheten til å virkelig grave seg ned i jusen og se praksis fra tidligere uttalelse, trygderettspraksis og lignende.

- En vanskelig utfordring rent juridisk i NAV er økningen av psykiske lidelser. Vi har sett en dreining fra muskel- og skjelettplager til psykisk sykdom som årsak til uføretrygd. I disse sakene er det ofte enda større utfordringer med tanke på skjønn og vi må lese mye medisinske vurderinger, sier hun.

Hun peker også på at folketrygdloven på mange måter «henger litt etter» i dagens samfunn.

- Folk jobber ikke lenger åtte til fire og arbeidslivet er i stadig forandring. Det er en utfordring at selv om loven har klare rammer, så passer ikke folk lenger inn i de rammene.

Å føle at hun gjør nytte for seg og får brukt sin juridiske kompetanse i jobben er viktig for Østli. I tillegg får hun og andre NAV-jurister i stadig større grad være med på å uttale seg med innspill til lovverket.

- Folketrygdloven er et regelverk som både har enkle, men også utfordrende regelsett. Den er basert på at vi har en velferdsstat som skal hjelpe oss når i trenger det, så sant visse kriterier er oppfylt, avslutter hun.

Pensjon: Vil gjøre det vanskelige lett

Økonomijurist: Alexandra Plahte brenner for jus og økonomi og kombinerer de to i jobben som pensjonsekspert.
Økonomijurist: Alexandra Plahte brenner for jus og økonomi og kombinerer de to i jobben som pensjonsekspert.

Da datteren var fire år gammel og fikk spørsmål om hva hun skulle bli da hun ble stor svarte hun strålende fornøyd: pensjonist! Jurist Alexandra Plahte brenner for å opplyse folk om pensjon. 

 «Guide til fremtidens pensjonsjungel – dette må du vite», «Ny jobb, men hva med pensjon?», «Hvor smart er det å jobbe etter pensjonsalder?». Pensjon angår oss alle, men mange vil nok si at det er både vanskelig og kjedelig å sette seg inn i.

Alexandra Plahte er stadig å se i media med gode råd, og i jobben med å kommunisere kompleks informasjon til folk som trenger det har hun blir nødt til å lære seg å uttrykke seg på en lettfattelig måte. Første skritt var å legge bort vanskelige juridiske og økonomiske fagtermer.

- Personlig har jeg alltid likt utfordringer og tror nok noe av grunnen til at jeg synes pensjon er spennende er fordi det angår alle, er viktig, men også et sammensatt og komplekst fagområde. Da er det ekstra motiverende når man opplever å «knekke koden», både faglig og kommunikasjonsmessig, sier hun.

Startet for seg selv

Pensjonseksperten beskriver valget av studie som litt tilfeldig. Hun visste tidlig at hun sannsynligvis ikke ville ende opp som det hun kaller en «typisk» advokat eller jurist, men tenkte at jusen ville være en verdifull utdannelse å ha i bunn uansett hva hun skulle jobbe med senere.

- Jeg har aldri angret et sekund, sier hun i dag.

Møtet med ulike og til dels helt uforskyldte skjebner i sin første jobb på sosialkontoret i Bærum gjorde noe med den nyutdannede juristen.

- De var alle avhengig av å bli sett og fanget opp, men – ikke minst -også avhengig av et system som det var mulig å finne frem i, sier Plahte.

Etter bare få måneder i sin første juristjobb startet hun for seg selv for å kombinere jus og økonomi, og i 1997 startet hun og kollega Erik Steenberg firmaet Steenberg & Plahte med fokus på avgangs- og overgangsordninger. For at folk skal kunne ta riktige valg må de få «hele bildet», og det fra noen som ikke har noen som helst egeninteresse i den enkeltes valg mener Plahte.

- For å kunne gi hele bildet måtte jeg ikke bare kunne kombinere jus med økonomi, men sette meg inn i tverrfaglige fagområder som skatt, pensjon, forsikring, ulike rettigheter ved sykdom, uførhet, arbeidsledighet og så videre. Ettersom det ikke finnes et eget studie som dekker dette, har det blitt mye selvstudie opp igjennom årene for å si det slik.

Jus i lommeboka

Plahte trekker frem at pensjonsreformen og øvrige endringer i regelverket medfører at den enkelte i langt større grad må ta ansvar for egen pensjon. Man stilles ovenfor en rekke nye valg og kombinasjonsmuligheter, noe som også kan være utfordrende.

- Ikke minst fordi alle kombinasjonsmulighetene medfører et tilnærmet utømmelig informasjonsbehov. Feil valg kan få store økonomiske konsekvenser, både for den enkelte, men også for arbeidsgiver. Vi har gått fra pensjonsøkonomi til de eldste til livsfaseøkonomi for alle aldersgrupper, sier Plahte.

Hun sier målet hennes ikke bare er å synliggjøre hvilke alternativer kundene står overfor, men også å kunne gi svaret på det alle er opptatt av; «hva betyr dette for meg og min lommebok?»

De fleste hun møter sier de opplever pensjon som sammensatt, komplisert og vanskelig tilgjengelig. Plahte tror opplevelsen av frustrasjon henger sammen med at mange rett og slett ikke vet hva de skal spørre om eller hvordan de skal spørre om hva.

- Da er det utrolig motiverende når man får tilbakemelding fra folk om at de har fått en rekke aha-opplevelser, fått parkert myter og føler seg trygg på at de har tilstrekkelig grunnlag for å kunne treffe riktige valg. Valget må selvsagt den enkelte ta selv, men det handler om å få fakta der man kan få fakta, - rett og slett putte jussen inn i lommeboken til den enkelte, sier hun.

Verdifullt gode

Etter å ha blitt kjøpt opp i 2015 jobber Plahte i dag i Gabler – et selskap med tverrfaglig kompetanse innen pensjon, forsikring og investering. Mens det nå primært er kollegaene hennes som tar de individuelle rådgivningene, består Plahtes hverdag av å holde kurs og foredrag i tillegg til at hun bidrar i en rekke pensjonsprosesser i ulike selskaper.

Plahte mener det er med god grunn at pensjon omtales som det mest verdifulle, mens minst synlige godet utover lønn.

- Alt for mange ser seg blind på lønnslippen! Heldigvis er dette vesentlig bedret de siste årene. Det skyldes selvsagt pensjonsreformen og at det faktisk begynner å gå opp for folk at ansvaret for egen pensjon i langt større grad er overlatt til den enkelte, sier hun.

- Utviklingen har utvilsomt gått fra det kollektiv til det individuelle og fra det å bli passet på til å måtte passe på!

Ledige stillinger:

LOGO Riksvåpenet
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Bergen
Søknadsfrist: 
19.11.2018
LOGO UDI
UDI -Analyse- og utviklilngsavdelingen
Søknadsfrist: 
19.11.2018
LOGO COWI
COWI, Oslo (Hasle/Løren)
Søknadsfrist: 
20.11.2018
LOGO Sivilombudsmann
Sivilombudsmannen, Oslo
Søknadsfrist: 
21.11.2018
LOGO NVE
Norges Vassdrags- og energidirektorat
Søknadsfrist: 
21.11.2018
LOGO Riksvåpenet
Gulating lagmannsrett
Søknadsfrist: 
22.11.2018
LOGO Fiskeridir
Fiskeridirektoratet, Ålesund
Søknadsfrist: 
23.11.2018
LOGO Fiskeridir
Fiskeridirektoratet, Bergen
Søknadsfrist: 
23.11.2018
LOGO Riksvåpenet
Gulating lagmannsrett
Søknadsfrist: 
23.11.2018
LOGO Forsvarsbygg
Forsvarsbygg
Søknadsfrist: 
23.11.2018
LOGO Riksvåpen
Hålogaland lagmannsrett
Søknadsfrist: 
28.11.2018
LOGO Riksvåpenet
Salten tingrett og Lofoten tingrett, Bodø
Søknadsfrist: 
28.11.2018
LOGO Riksvåpenet
Gulating lagmannsrett, Bergen
Søknadsfrist: 
28.11.2018
LOGO Fiskeridir
Fiskeridirektoratet, Bergen
Søknadsfrist: 
02.12.2018
LOGO Trygderetten
Trygderetten
Søknadsfrist: 
03.12.2018
LOGO Riksvåpenet
Norges Høyesterett
Søknadsfrist: 
03.12.2018
LOGO Politiet
Sysselmannen på Svalbard
Søknadsfrist: 
06.12.2018
LOGO Wikborg Rein
Wikborg Rein Advokatfirma AS, Bergen
Søknadsfrist: 
07.12.2018