Beredskap: Utvalg foreslår sektorovergripende krisefullmaktslov
Utvalget ønsker en demokratisk og offentlig debatt om forslagene.
Beredskapshjemmelutvalget, ledet av professor Benedikte Moltumyr Høgberg, overleverte 14. juni utredningen «Når krisen inntreffer» til samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde.
Utvalgets mandat har vært å vurdere om det også utenfor de situasjoner som omfattes av beredskapsloven bør innføres en lovbestemmelse som gir regjeringen hjemmel for midlertidig å supplere, og om nødvendig gjøre unntak fra, gjeldende lovgivning.
Utvalget ble også bedt om å vurdere om det bør innføres en hjemmel for midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltpersoners rettigheter, i situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle rettighetene, eller hvor det er behov for å kunne omprioritere ressurser spesielt raskt.
Utvalget har bestått av professor Benedikte Moltumyr Høgberg (leder), tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, seniorrådgiver Gunnbjørg Kindem i DSB, plandirektør Per Elvestad hos Fylkesmannen i Troms og rådmann Nina Bordi Øvergaard fra Sør-Varanger kommune.
Egen fullmaktslov
I utvalgets pressemelding opplyses det at det foreslås en sektorovergripende fullmakts- og suspensjonshjemmel i en egen krisefullmaktslov.
«Utvalget har vurdert det slik at sektorlovgivningen, så langt det er praktisk mulig, på forhånd bør ta høyde for behov og utfordringer som kan oppstå ved ekstraordinære kriser.»
Det er for å i størst mulig grad inngå at regjeringen enten måtte gripe til ulovfestet og uklar nødrett i en periode eller være midlertidig ute av stand til å iverksette nødvendige tiltak for å avhjelpe krisen.
«Utvalgets forslag til en krisefullmaktslov er ikke ment å definere innholdet i nødretten, men snarere tydeliggjøre når og på hvilke vilkår man kan ty til krisefullmakten der nødrett vil være det aktuelle alternativet. Hensikten er å tydeliggjøre når og på hvilke vilkår regjeringen kan fravike lovgivningen i ekstraordinære krisesituasjoner, og forslaget innebærer dermed en konkretisering av den ulovfestede nødrett», skriver utvalget.
Utvalget ser at det både er fordeler og ulemper med en slik krisefullmaktslov og ønsker en demokratisk og offentlig debatt om temaet.
Utvalgets konklusjon er at fordelene ved en slik krisefullmaktslov oppveier ulempene, men bare dersom bruken av krisefullmaktsloven er bundet opp til en rekke vilkår.
Mindretallsvern
Blant annet foreslås at loven ikke kan benyttes til å fravike Grunnloven eller internasjonale menneskerettigheter gjort til norsk lov, og at tiltakene ikke strekker seg lenger enn det som er nødvendig.
Også at anvendelsen av loven gjelder for et begrenset tidsrom, at Stortinget må konsulteres senest innen ti dager, og at en krisefullmakt til enhver tid kan oppheves av Stortinget dersom et mindretall på minst en tredjedel krever det.
«Slik sikres det demokratiske mindretallsvern, samtidig som regjeringen får et effektivt virkemiddel i de tilfeller hvor landet står overfor svært alvorlige krisesituasjoner som krever raske beslutninger og tiltak», skriver utvalget.
