– Retten bør større grad skjerme mindreårige i straffesaker mot offentlighet og media
Arbeidsgruppe med nye anbefalinger når barn møter i domstolen.
«Domstolsbehandling til barnets beste» er et prosjektarbeid i regi av Domstoladministrasjonen (DA), som nå kommer med anbefalinger når barn møter i domstolene.
Blant forslagene er:
Større bruk av planleggingsmøter, for å kunne tilrettelegge for det enkelte barns behov.
Større fleksibilitet i gjennomføringen av hovedforhandlinger hvor barn møter som part, et mer bevisst forhold til barnas behov for informasjon om hva som skal skje, gitt i en form som de har mulighet til å forstå.
At retten i større grad enn i dag, bør skjerme mindreårige i straffesaker mot offentlighet/ media.
Å gi alle barn som ønsker det, mulighet til å snakke direkte med de eller dem som skal avgjøre saken.
Arbeidet bak anbefalingene har vært gjennomført av en tverrfaglig gruppe bestående av dommere, advokater, psykologer mv. Denne arbeidsgruppen har jevnlig møtt unge tilknyttet Forandringsfabrikken - en stiftelse som arbeider for å forbedre barnevern, psykisk helsehjelp, skole og rettssystem.
– Nødt til å se den rettslige prosessen fra annet ståsted
«Ungdommene har egen erfaring med å være i rettssak og har gitt anbefalinger på forbedringspunkter i den rettslige prosessen både i barnevernssaker, foreldretvistsaker, og straffesaker hvor tiltalte/ siktede, fornærmede eller vitne er under 18 år», skriver DA.
Arbeidsgruppens leder har vært tingrettsdommer Anita Jarvoll Hekneby i Kristiansand tingrett.
– Dette har utfordret oss ved at vi har vært nødt til å se den rettslige prosessen fra et annet ståsted enn vi er vant til, samt til å tenke friere rundt hvordan en rettsprosess kan gjennomføres. Fundamentet for de anbefalingene arbeidsgruppen har valgt å gi, er naturligvis forsvarlige barnefaglige vurderinger og lovens ordning, sier hun om samarbeidet med Forandringsfabrikken.
Hvert år behandler domstolene ca. 3500 saker etter barnelov og barnevernlov. I tillegg behandler domstolen svært mange straffesaker årlig, hvor barn under 18 år er involvert, enten som fornærmet, vitne eller tiltalt.
Mediedekning
I veiledningen som handler om åpne og lukkede dører under hovedforhandling i straffesaker heter det blant annet:
«Hensyn som særlig gjør seg gjeldende i vurdering av lukkede dører når tiltalte er under 18 år, er blant annet unngåelse av identifisering av barnet i offentlighet, og reintegrasjon av barnet etter rettsprosessen».
«Det foreligger ofte en sterk selvjustis i ungdomsmiljøet, og dersom tiltalte forklarer seg om forhold som involverer andre personer, kan dette få store konsekvenser for tiltalte i hans / hennes hverdag gjennom utestengelse, eller ved at tiltalte blir utsatt for plagsom atferd, fysiske avstraffelser o.l. Det er derfor grunn til å legge stor vekt på hva tiltalte selv ønsker i spørsmålet om lukkede dører.»
Om mediedekning heter det blant annet:
«Media klarer i liten grad å anonymisere tiltalte med tanke på ungdomsmiljøet, da ungdommene ofte har god oversikt over hva som skjer i deres nærmiljø, og det skal svært lite informasjon til før tiltalte identifiseres. Retten må derfor vurdere om forhandlingene også skal lukkes for pressen.»
«Det er mulig å lukke dørene for deler av forhandlingene, eller nedlegge referatforbud for enkelte opplysninger. Flere rettsavgjørelser gir indikasjon på at det må foretas en nyansert vurdering for ulike deler av straffesaken, i hvert fall når det gjelder pressens tilstedeværelse (eventuelt med referatforbud).»
