- Dommere som avgjør «barnets beste» bør ha psykologfaglige kunnskaper i tillegg til juridiske
«Synd at utvalgets forslag om særskilt og obligatorisk opplæring av dommerne som skal behandle foreldretvister og tvang etter barneloven, ikke følges opp videre» skriver Ane Fuglesang Herskind og Ann Kathrin Nordbø i Dalan Advokatfirma.
Regjeringen kunngjorde ved pressemelding den 06.02.19 at de ikke vil gå videre med forslaget fra særdomstolsutvalget om egen barnedomstol for foreldretvister og tvangssaker etter barnevernloven.
Regjeringen ønsker i stedet å se på forslaget om at et bestemt utvalg tingretter skal behandle disse sakene.
Regjeringen går heller ikke videre med forslaget om særskilte kompetansekrav til dommere som skal behandle barnesakene.
Særdomstolsutvalgets forslag
Særdomstolsutvalget foreslo i NOU 2017:8 å samle behandlingen av saker etter barnevern- og barneloven for enkelte regionale tingretter. Utvalget gikk inn for at tingretten bør være første instans for avgjørelse av både foreldretvister og saker om tvang etter barnevernloven.
Videre foreslo utvalget å innføre særskilte kompetansekrav til dommere som skal behandle saker etter barne- og barnevernlov.
I dag overprøves barneverntjenestens anvendelse av barnevernloven av Fylkesnemndene i første instans, mens tingretten behandler saker etter barneloven i førsteinstans.
Utvalget foreslo å legge ned fylkesnemndene og utnevne fylkesnemndslederne som tingrettsdommere. Dette forslaget ble ikke videreført. Bakgrunnen for dette er ønsket om å hegne om domstolenes rolle som kontrollør av forvaltningen i barnevernssakene.
Regjeringen ønsker derfor at fylkesnemndene fortsatt skal treffe vedtak i barnevernssakene.
Heller ikke forslaget om å innføre særskilte kompetansekrav til dommere som skal behandle saker etter barne- og barnevernlov ble videreført.
Vårt syn på saken
Vår erfaring er at det i dag er store forskjeller på behandlingen av saker etter barneloven fra tingrett til tingrett.
Til tross for at det finnes en nasjonal veileder for behandling av foreldretvister, hvor det gis føringer for gjennomføring av planmøter, høring av barn, mm. tolkes og praktiseres dette ulikt innenfor de enkelte domstoler.
Noen domstoler, som f.eks. Oslo tingrett, har til og med egne, interne retningslinjer for hvor hvordan saker etter barneloven skal håndteres. Ved andre domstoler synes det overlatt mer til den enkelte dommer hvordan prosessen skal foregå. Dette bidrar til uforutsigbarhet, som vi mener er svært uheldig.
En mer samlet og ensartet behandling av saker etter barnevern- og barneloven, vil etter vår vurdering kunne avhjelpe overnevnte utfordringer, og følgelig er vi positive til regjeringens forslag. En positiv tilleggseffekt ved å samle barnesaker, er økt kompetanse hos dommere idet en slik ordningen sikrer omfattende erfaring innen saksfeltet.
Særskilt kompetansekrav til dommere
Saker etter barneloven kan oppleves som krevende for en dommer, blant annet fordi de ofte reiser kompliserte psykologfaglige problemstillinger. De sakkyndiges kompetanse og arbeide med saken kan naturligvis også variere, og det er ofte behov for at det stilles kritiske spørsmål til de sakkyndige psykologene.
Vår erfaring er dessverre at dommere sjeldent stiller slike kritiske spørsmål til de sakkyndige, og det er få dommer som avsies i strid med den sakkyndiges anbefaling.
En plikt for dommere til å tilegne seg psykologfaglig kunnskap, kunne bidratt til å ivareta dommerens mulighet til å overprøve de sakkyndiges vurderinger på en bedre og mer forsvarlig måte.
På bakgrunn av overnevnte mener vi at dommere som avgjør «barnets beste» bør ha psykologfaglige kunnskaper i tillegg til juridiske.
Derfor synes vi det er synd at utvalgets forslag om særskilt og obligatorisk opplæring av dommerne som skal behandle foreldretvister og tvang etter barneloven, ikke følges opp videre.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.