Det er i Helsetilsynets tilsynsmelding for 2018 det fremkommer at helsepersonell har for dårlig forståelse for når plikten til å gi opplysninger inntrer - og kanskje også mangelfull kunnskap om bestemmelsens rekkevidde.

Statens helsetilsyn har i flere saker de siste årene konstatert brudd på helsepersonells plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten etter helsepersonelloven § 33. 

Helsepersonell har plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. I slike situasjoner er ikke helsepersonellet bundet av taushetsplikten, skriver Helsetilsynet. 

Ordlyden i § 33 ble endret 1. juli 2018. 

Det innebar en klargjøring av når opplysningsplikten utløses og det er tydeliggjort at meldeplikten også er et selvstendig og personlig ansvar for helsepersonell. 

– Grunn til å tro

Opplysningsplikten inntrer når det er «grunn til å tro» at barnet mishandles eller utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Uttrykket «grunn til å tro» stiller ikke krav til sikker viten om mishandling eller omsorgssvikt, men det må foreligge omstendigheter som gir noe mer enn en vag mistanke. Terskelen for å gi opplysninger skal være lav. Det er ikke nødvendig med sannsynlighetsovervekt, presiserer tilsynet i meldingen. 

Det pekes på at det kan være ulike årsaker til at helsepersonell vegrer seg for å melde til barnevernet: Frykt for å melde uten at det er grunnlag for det, redsel for at relasjonen til pasienten blir ødelagt eller manglende tillit til barnevernet. 

Kjenner ikke lovverket

Helsetilsynet skriver at det i mange saker synes som om oppfatningen er at helsepersonellet først må gjøre undersøkelser selv, for å eventuelt kunne utelukke andre årsaker. 

«Utredning av eventuell sykdom innebærer ikke at helsepersonell skal avvente å gi opplysninger til barnevernet, dersom helsepersonellet har grunn til å tro at barnet kan være utsatt for vold eller annen form for omsorgssvikt. 

Vår behandling av enkeltsaker tyder på at helsepersonell har for dårlig forståelse for når plikten til å gi opplysninger inntrer, og kanskje også mangelfull kunnskap om bestemmelsens rekkevidde», heter det i tilsynsmeldingen.

Sendte brev

Da ordlyden i helsepersonelloven ble endret i fjor, uttalte regjeringen at mange hadde vært usikre på når de skal melde fra til barnevernstjenesten. 

Helse- og omsorgsdepartementet sendte et orienteringsbrev til sentrale virksomheter om lovendringene.

– Helsepersonell kan være engstelige for å bryte taushetsplikten overfor pasientene sine. I brevet er departementet klar på at når helsepersonell har opplysningsplikt overfor barnevernet, går den foran taushetsplikten. Selv om barnevernet skulle konkludere med at barnet ikke er utsatt for noe alvorlig, har helsepersonellet ikke brutt taushetsplikten, sa helseminister Bent Høie i en pressemelding i fjor.

Uforklarlige blåmerker: Ingen meldte om det

Alle uavhengig av hverandre hadde «grunn til å tro» at barnet kunne være utsatt for mishandling.

I tilsynsmeldingen beskrives en sak der Helsetilsynet konkluderer med at opplysninger skulle vært gitt til barnevernet.

En mor var i kontakt med helsestasjon, fastlege og spesialisthelsetjenesten med et spedbarn som hadde blåmerker. Mor hadde psykisk sykdom og gikk i behandling. 

Hva som hadde forårsaket blåmerkene var uklart, og det ble startet utredning av barnet. Ingen av de involverte helsearbeiderne meldte fra til barneverntjenesten.

Helsestasjonslege og helsesøster var kjent med at barnet hadde uforklarlige blåmerker. Barnet ble henvist til fastlege og spesialisthelsetjenesten for somatiske undersøkelser med bakgrunn i blåmerkene. 

Statens helsetilsyn kom til at alle uavhengig av hverandre hadde «grunn til å tro» at barnet kunne være utsatt for mishandling. 

Opplysninger skulle derfor vært gitt til barneverntjenesten, skriver Helsetilsynet.

«Spedbarn er spesielt sårbare for alvorlige fysiske skader og senskader ved omsorgssvikt og mishandling. Ved uforklarlige blåmerker hos barn må opplysninger til barnevernet gis parallelt med at medisinske årsaker utredes. Det er barnevernet som skal utrede barnets omsorgssituasjon og iverksette tiltak for å avverge eventuell skade på barnet, ikke helsepersonellet», skriver tilsynet.