

Understreker alvoret bak tvangsmedisinering: - Kjemisk endring av et menneskes personlighet
Hva er lovens krav til å kunne tvangsmedisinere psykisk syke pasienter? Overholder helsevesenet lovens vilkår for slik behandling? Dette ble debattert da Sivilombudsmannen la fram sin årsmelding.
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger kunne fortelle om flere saker ombudsmannen har hatt til behandling, hvor personer har blitt tvangsmedisinert uten at helsepersonell eller Fylkesmennene, som klageinstans, har kunnet dokumentere at behandlingen har vært hjemlet i lovverket.
– Tvangsmedisinering skjer, som begrepet tilsier, mot pasientens vilje. Langvarig tvangsmedisinering innebærer en kjemisk endring av et menneskes personlighet over tid. Vi er her inne i et område hvor legalitetsprinsippet er gjeldende, og hvor man må ha hjemmel i lov før man kan vedta tvangsmedisinering, sa Falkanger.
Lovens vilkår for å vedta tvangsmedisinering er at behandlingen med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen».
– Noe som innebærer at det skal være vesentlig mer enn 50 prosent sannsynlighet for en vesentlig bedring i pasientens helsetilstand før tvangsmedisinering kan tas i bruk. I flere klagesaker vi har håndtert har vi sett at dette vilkåret ikke har vært oppfylt. Vi snakker om grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper som krenkes og en praksis som er ulovlig, noe som er meget alvorlig, sa Falkanger, som redegjorde for flere konkrete tilfeller hvor ulovlig tvangsmedisinering er blitt avdekket av ombudsmannen.
Bred debatt
Under debatten som fulgte understreket advokat Kari Paulsrud at tvangsmedisinering er noe av det mest inngripende man kan gjøre i et menneskes liv.
– Jeg møter denne pasientgruppen ofte. Det handler ofte om personer med psykoselidelser, pasienter med vrangforestillinger, tanker om å bli forfulgt, det er mennesker med store søvnproblemer, med angst, suicidale tilstander og personer som lider av selvskading. De skal ha riktig og god helsehjelp og vi er inne i et område hvor man må klare å balansere pasientens rett til selvbestemmelse og samfunnets ansvar for å gi omsorg, sa advokat Kari Paulsrud.
Hun ledet i 2010 et lovutvalg for å utrede regler og tvang innen psykisk helsevern, det såkalte Paulsrud-utvalget, hvor flertallet gikk inn for et prinsipp om «mest mulig frivillighet og minst mulig tvang» i det psykiske helsevernet.
Et annet utvalg, det såkalte «Tvangslovutvalget», ble nedsatt i 2016, og skal foreta en samlet gjennomgang og utrede behov for revisjon og modernisering av regelverket om tvang i helse- og omsorgssektoren.
Utvalget skal foreslå nødvendige lovendringer for å møte behovene i dagens og framtidens helse- og omsorgstjenester, og skal avgi sin innstilling innen 15. juni i år.
– Ikke etisk forsvarlig
I debatten som torsdag ble holdt i regi av Sivilombudsmannen deltok også Arne Vaaler som er professor ved institutt for psykisk helse St. Olavs hospital, Mette Ellingsdalen fra We Shall Overcome (WSO) og Vårin Hellevik fra Helsedirektoratet.
Debatten ble ledet av advokat Jon Wessel-Aas.
Ellingsdalen, som representerte gruppen av pasienter som tvangsmedisineres, gikk hardt ut mot dagens praksis.
– Vi mener bruk av tvangsmedisinering er etisk feil, ikke minst fordi vi ser at alle som blir tvangsmedisinert blir behandlet ganske likt, og ikke individuelt, slik reglene krever. Vi ser at tung medisinering gjør at mennesker lever med skader av dette livet ut, og at tvangsmedisinering ikke er forsvarlig, sa Ellingsdalen.
Arne Vaaler understreket at tvangsmedisinering ikke må stå som eneste behandling.
– Bare bruk av medisiner vil være uetisk. Behandlingen må kombineres med andre tiltak som fungerer, som samtaleterapi og tilgang på tilpassede boliger, sa Vaaler blant annet.
Hellevik fra Helsedirektoratet fortalte at det har kommet tiltak de siste årene som har ført til økt bistand for denne pasientgruppen.
– Ett av tiltakene er rett til gratis advokat, sa Hellevik som også viste til en undersøkelse Helse- og omsorgsdepartementet bestilte og som ble gjennomført av Oxford Research i 2017, om kvaliteten på tvangsvedtak.
– 35 vedtak om tvangsmedisinering ble gjennomgått. Undersøkelsen viste at åtte av vedtakene ikke holdt tilstrekkelig kvalitet, sa Hellevik.
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.