Understreker alvoret bak tvangs­medisinering: - Kjemisk endring av et menneskes personlighet

Hva er lovens krav til å kunne tvangsmedisinere psykisk syke pasienter? Overholder helsevesenet lovens vilkår for slik behandling? Dette ble debattert da Sivilombudsmannen la fram sin årsmelding.

Debatterte tvangsmedisinering: F.v. Kari Paulsrud, Mette Ellingsdalen, Vårin Hellevik, Arne Vaaler og debattleder Jon Wessel-Aas. (Foto: Tore Letvik).
Debatterte tvangsmedisinering: F.v. Kari Paulsrud, Mette Ellingsdalen, Vårin Hellevik, Arne Vaaler og debattleder Jon Wessel-Aas. (Foto: Tore Letvik).

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger kunne fortelle om flere saker ombudsmannen har hatt til behandling, hvor personer har blitt tvangsmedisinert uten at helsepersonell eller Fylkesmennene, som klageinstans, har kunnet dokumentere at behandlingen har vært hjemlet i lovverket.

– Tvangsmedisinering skjer, som begrepet tilsier, mot pasientens vilje. Langvarig tvangsmedisinering innebærer en kjemisk endring av et menneskes personlighet over tid. Vi er her inne i et område hvor legalitetsprinsippet er gjeldende, og hvor man må ha hjemmel i lov før man kan vedta tvangsmedisinering, sa Falkanger.

Lovens vilkår for å vedta tvangsmedisinering er at behandlingen med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen».

– Noe som innebærer at det skal være vesentlig mer enn 50 prosent sannsynlighet for en vesentlig bedring i pasientens helsetilstand før tvangsmedisinering kan tas i bruk. I flere klagesaker vi har håndtert har vi sett at dette vilkåret ikke har vært oppfylt. Vi snakker om grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper som krenkes og en praksis som er ulovlig, noe som er meget alvorlig, sa Falkanger, som redegjorde for flere konkrete tilfeller hvor ulovlig tvangsmedisinering er blitt avdekket av ombudsmannen.

Bred debatt

Under debatten som fulgte understreket advokat Kari Paulsrud at tvangsmedisinering er noe av det mest inngripende man kan gjøre i et menneskes liv.

– Jeg møter denne pasientgruppen ofte. Det handler ofte om personer med psykoselidelser, pasienter med vrangforestillinger, tanker om å bli forfulgt, det er mennesker med store søvnproblemer, med angst, suicidale tilstander og personer som lider av selvskading. De skal ha riktig og god helsehjelp og vi er inne i et område hvor man må klare å balansere pasientens rett til selvbestemmelse og samfunnets ansvar for å gi omsorg, sa advokat Kari Paulsrud.

Hun ledet i 2010 et lovutvalg for å utrede regler og tvang innen psykisk helsevern, det såkalte Paulsrud-utvalget, hvor flertallet gikk inn for et prinsipp om «mest mulig frivillighet og minst mulig tvang» i det psykiske helsevernet.

Et annet utvalg, det såkalte «Tvangslovutvalget», ble nedsatt i 2016, og skal foreta en samlet gjennomgang og utrede behov for revisjon og modernisering av regelverket om tvang i helse- og omsorgssektoren.

Utvalget skal foreslå nødvendige lovendringer for å møte behovene i dagens og framtidens helse- og omsorgstjenester, og skal avgi sin innstilling innen 15. juni i år.

Falkanger
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger (Foto: Tore Letvik)

– Ikke etisk forsvarlig

I debatten som torsdag ble holdt i regi av Sivilombudsmannen deltok også Arne Vaaler som er professor ved institutt for psykisk helse St. Olavs hospital, Mette Ellingsdalen fra We Shall Overcome (WSO) og Vårin Hellevik fra Helsedirektoratet.

Debatten ble ledet av advokat Jon Wessel-Aas.

Ellingsdalen, som representerte gruppen av pasienter som tvangsmedisineres, gikk hardt ut mot dagens praksis.

– Vi mener bruk av tvangsmedisinering er etisk feil, ikke minst fordi vi ser at alle som blir tvangsmedisinert blir behandlet ganske likt, og ikke individuelt, slik reglene krever. Vi ser at tung medisinering gjør at mennesker lever med skader av dette livet ut, og at tvangsmedisinering ikke er forsvarlig, sa Ellingsdalen.

Arne Vaaler understreket at tvangsmedisinering ikke må stå som eneste behandling.

– Bare bruk av medisiner vil være uetisk. Behandlingen må kombineres med andre tiltak som fungerer, som samtaleterapi og tilgang på tilpassede boliger, sa Vaaler blant annet.

Hellevik fra Helsedirektoratet fortalte at det har kommet tiltak de siste årene som har ført til økt bistand for denne pasientgruppen.

– Ett av tiltakene er rett til gratis advokat, sa Hellevik som også viste til en undersøkelse Helse- og omsorgsdepartementet bestilte og som ble gjennomført av Oxford Research i 2017, om kvaliteten på tvangsvedtak.

– 35 vedtak om tvangsmedisinering ble gjennomgått. Undersøkelsen viste at åtte av vedtakene ikke holdt tilstrekkelig kvalitet, sa Hellevik.