Slik kan nye Bergen tinghus bli

Bergen tinghus stod ferdig i 1933 etter at bergensarkitekten Egill Reimers tegnet bygget i 1928 med mottoet «Respekt for loven».

Det er imidlertid lite som har blitt gjort med bygget siden det stod ferdig, og de 12.000 kvadratmeterne og 25 rettssalene trenger sårt en oppgradering.

Etter en lang utredningsprosess hvor det stod mellom salg og oppussing av bygget endte det i 2017 opp med det siste.

- Inneklimaet er dårlig og det er ikke bare ansatte det går utover, men også alle som er i rettssaler over noen timer. Luften blir dårlig og lokalene varme, sier sorenskriver Håkon Rastum, som jobber med oppgraderingsplanene.

- Må gjøres raskt

Rastum sier Bergen tinghus er et viktig signalbygg og av stor historisk og bygningsmessig betydning.

At bygget er vernet og at det derfor er begrenset hva man kan gjøre med det er også en av de store utfordringene de har i dag når det skal oppgraderes.

- Strukturen i bygget er også slik at vi i dag ikke kommer lengre med lukkede soner og lignende, uten større endringer. De ansatte sitter også spredd rundt over hele bygget, sier han.

Rastum trekker også frem at de i dag ikke har tilstrekkelig med rettssaler, ikke minst hensiktsmessige og store nok rettssaler.

- Mange rettsaker må gå i rettssaler som er for små og smale til at det gir gode arbeidsvilkår, særlig for advokater, politiet, tolker og sakkyndige. Plusser man på med i utgangspunktet dårlig luft, så sier det seg at noe må gjøres raskt.

Forståelse fra Riksantikvaren

Ifølge sorenskriveren har Riksantikvaren vist stor forståelse for at det er behov for endringer i det vernede bygget.

I et høringsbrev fra januar skriver Riksantikvaren at de i perioden etter vedtaket om fredning har vært i tett kontakt med justissektoren/Statsbygg om endringsbehov og tiltak, og at de tidligere har arbeidet frem et mulighetsstudium for ny bruk av bygningen.

«Vi er kjent med at disse planene ikke har ført frem, og at det er behov for mer gjennomgripende endringer. I dette tilfellet er det tungtveiende sikkerhetsrelaterte hensyn, og hensynet til tingrettens mulighet for å forbli i bygningen som gjør at vi vurderer at deler av interiørfredningen kan utgå ved en endring av forskriften.»

Sorenskriver Rastum peker også på betydningen av at det fortsatt er tinghusdrift i det flotte bygget.  

- Det har gitt rom for en god avveining av vern og fortsatt bruk, som vil gi bedre inneklima flere rettssaler. Det åpner for bredere rettssaler, bruk av tolkerom, tilstøtende dommerrom og bedre plass for advokater, forteller Rastum

Videre vil det også bli andre tilstøtende rom som gir mulighet for advokater å snakke uforstyrret med klienter i pauser og lignende.

- Ved en totalrehabilitering av huset får vi helt andre muligheter til å få inn et godt og moderne lufteanlegg, sier han.

Flere heiser

På 80-tallet ble to av de fire heissjaktene tatt ut av drift for å brukes til ventilasjonsrør. Nå vil den nye oppgraderingen ta disse i bruk igjen, i tillegg til to nye heiser – en til arrestanter og en til ansatte.

- I dag er kapasiteten for dårlig og man opplever at fanger i håndjern kommer i samme heis som andre, for eksempel tilfeldige publikummere. De ansatte får også sitte mer samlet og kan på den måten samarbeide mer hensiktsmessig, sier Rastum.

Vil fjerne trapper

Trappene ved hovedinngangen til tinghuset har vært et hodebry, og det er nå til vurdering om hele trappa kan fjernes. Dagens hovedinngang har tre trappeløp, og det midtre trappeløpet har tidligere vært tatt ut av fredningen for å muliggjøre en ny trinnfri hovedinngang fra Tårnplass til underetasjen. 

«Denne trinnfrie adkomsten er premissgivende for en universelt utformet hovedinngang, samt etableringen av sikkerhetsinngang en i underetasjen» heter det i høringsbrevet fra Riksantikvaren.

Riksantikvaren foreslår derfor nå å ta ut ytterlige de to trappeløp på hver side av hovedinngangen av fredningen.

«De to sidetrappeløpene som er foreslått tatt ut i denne høringen, vil ikke kunne brukes som trappeinngang ettersom den nye hovedinngangen med tilhørende sikkerhetssluse legges i etasjen under. Funksjonaliteten ved hovedinngangen endrer seg helt ved at trappene ikke lenger kan brukes som ut - eller inngang. Riksantikvaren vurderer at det vil være hensiktsmessig å legge til rette for et mer enhetlig og tydelig grep for hovedinngangen, som underbygg er det monumentale utrykket til Reimers hovedinngang, men tilpasset en ny funksjon. Dette grepet vil gjøre hovedinngangen enklere å forstå for brukerne av bygningen, samtidig som inngangspartiet blir tydelig formmessig avklart.»

Rastum forteller at de ikke vet hva det ender med før forprosjektet er ferdig. Han understreker imidlertid at det gjennom arbeidet så langt har vist seg at den beste muligheten er å få en felles inngang for alle uavhengig av hvor førlige man er.

Å fjerne trappene er nødvendig av hensyn til en fremtidig sikkerhetskontroll, mener han.

- Alle kan komme inn i et tinghus, men ikke med kniver og andre farlige gjenstander. Det er til det beste for alle at man ikke har slike våpen med seg på et tinghus og i dag hvor man tar sikkerhetskontroll periodevis, oppdages en del farlige gjenstander folk prøver å ta med seg inn på tinghuset.

Flere hundre millioner

Sorenskriver Rastum forteller at de nå venter på midler til å gå videre i forprosjektet, men at de opplever stor politisk vilje til endelig å få rehabilitert Bergen tinghus.

Håpet er å kunne flytte inn i et nytt og rehabilitert tinghus mot slutten av 2025 eller starten av 2026.

Rastum understreker at det fortsatt er mye som ikke er avklart, og de vet ikke hvor de vil være under rehabiliteringen. Hva prislappen ender på er han heller ikke sikker på.

- Det er fortsatt vanskelig å vite hvor mye en rehabilitering vil komme på, men det er flere hundre millioner kroner.