Etter #metoo: Nye felles retningslinjer mot trakassering på jusstudiet
– Alle skal avstå fra handlinger eller uttalelser som oppfattes som angrep på studentens verdighet, heter det i nye retningslinjer for de tre juridiske fakultetene. Juristforbundet og Advokatforeningen gir sin tilslutning.
Torsdag ble «Etiske retningslinjer ved De juridiske fakultetene» lansert av jusdekanene ved fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø, Juristforbundet, Advokatforeningen og representanter for studentforeningene.
Håvard Holm (president i Juristforbundet), Karl Harald Søvig (dekan UiB), Merete Smith (generalsekretær Advokatforeningen), Fredrik Agdestein (representant for studentene), Dag Michalsen (dekan UiO) og Lena Bendiksen (dekan UiT) undertegnet alle på retningslinjene under en sammenkomst på UiO.
Retningslinjene er kommet i stand etter at fakultet i Oslo høsten 2017 ble kjent med hendelser der studenter var utsatt for «uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering». De nye retningslinjene gjelder for arenaer der jusstudenter møter hverandre, representanter for fakultetet eller eksterne aktører.
Alle fakultetene er med og Juristforbundet og Advokatforeningen har gitt sin tilslutning.
I innledningen til de nye retningslinjene heter det:
«Formålet med retningslinjene er å forebygge og forhindre alle former for diskriminering, trakassering; herunder seksuell trakassering, mobbing, uønskede eller ubehagelige hendelser blant studenter. Retningslinjene skal særlig forhindre maktmisbruk og utnyttelse av studenters sårbarhet i ulike relasjoner.»
Eksempler på situasjoner det gjelder for beskrives typisk som undervisning og veiledning, fadderuke, seminarer og turer eller internfester og sosiale sammenkomster
– Setter en standard
Juristforbundets president Håvard Holm minnet under presentasjonen av retningslinjene om at Juristforbundet i januar i fjor gjennomførte en undersøkelse for å kartlegge seksuell trakassering blant yrkesaktive medlemmer.
Og i fjor høst gjennomførte Juristforbundet en egen ny undersøkelse blant studentmedlemmene - for å kartlegge seksuell trakassering under studiet, samt i arbeid og under traineeopphold i løpet av studiet.
– Som i medlemsundersøkelsen viser studentundersøkelsen at håndteringen av saker om seksuell trakassering fremstår som mangelfull, sier Holm.
– Bare 25 % av studentene oppgir at de kjenner rutinene som gjelder for å melde fra om seksuell trakassering. Kun 34 % svarte at dersom de opplever seksuell trakassering, vil de føle seg komfortable med å melde fra, sier han.
Den nye egne studentundersøkelsen presenteres på juristen.no så snart den er klar.
– Det finnes altså et stort potensial for forbedring når det gjelder rutiner. Jeg er derfor veldig glad for at de tre juridiske fakultetene har utarbeidet felles etiske retningslinjer for å forebygge og forhindre alle former for diskriminering og trakassering; herunder seksuell trakassering, mobbing, uønskede eller ubehagelige hendelser blant studenter, sier Holm.
– Etiske standarder, nulltoleranse, samt rutiner og retningslinjer for å melde fra, er et godt første skritt på veien. Jeg vil gratulere fakultetene med den jobben de har gjort og retningslinjer som setter en standard for vår utdanning og vår profesjon.
– Jeg vil også invitere fakultetene, studentorganisasjonene og Advokatforeningen til videre samarbeid om å redusere diskriminering og trakassering blant jurister og i juridiske miljøer.
Religion, politisk ståsted eller meningsoppfatning
Dette er blant punktene i de nye retningslinjene som ble lagt fram torsdag:
«Alle skal utvise respekt for studentenes personlige og faglige integritet og avstå fra handlinger eller uttalelser som oppfattes som angrep på studentens verdighet.»
«Ingen direkte eller indirekte diskriminering skal forekomme basert på rase, kjønn, etnisk tilhørighet, seksuell orientering, alder, funksjonsnedsettelse, språk, religion, politisk ståsted eller meningsoppfatning, familiesituasjon og omsorgsansvar, nasjonal eller sosial opprinnelse eller andre vesentlige forhold ved en person.»
«Forskjellsbehandling kan imidlertid finne sted når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.»
«All språkbruk og formidling av holdninger skal samsvare med studenters krav på respekt og vern av personlige integritet. Videre kreves et bevisst forhold til kjønn, etnisk tilhørighet, alder, livssyn, seksuell legning, livssituasjon o.l.»
«Ingen skal komme med bemerkninger eller opptre på̊ måter som har som formål eller virkning å være krenkende og/eller seksuelt utfordrende for den enkelte student.»
«Alle skal være åpne for tilbakemelding fra studenter som påpeker usakligheter, uheldig språkbruk eller utilbørlig atferd og rette opp det som måtte være uheldig.»
Rollemodeller
De som har en form for maktposisjon skal være rollemodeller:
«Enhver som innehar en maktposisjon skal være gode forbilder og rollemodeller for studentene.»
Bruk av alkohol tas spesielt opp:
«Der det konsumeres alkohol skapes det en større risiko for situasjoner disse retningslinjene søker å forhindre. Dette medfører et skjerpet ansvar for arrangører og deltakere.»
Når det gjelder varsling, heter det at «alle studenter oppfordres til å varsle om ethvert kritikkverdig forhold omfattet av disse retningslinjene.»
Juristforbundets metoo-undersøkelse blant yrkesaktive medlemmer:
- Resultatene av undersøkelsen viste at 20 % av medlemmene som besvarte undersøkelsen, en eller annen gang i løpet av sin yrkeskarriere hadde opplevd seksuell trakassering.
- 4 % oppga at de hadde vært utsatt for dette i løpet av det siste året.
- Undersøkelsen viste også at 74 % av dem som ikke hadde vært utsatt for seksuell trakassering, hadde tillit til at en eventuell sak ville bli håndtert på en ryddig måte.
- Av dem som selv hadde opplevd trakassering, hadde imidlertid bare 34 % tillit til at saken ville bli håndtert på en god måte.
- I tillegg til den generelle undersøkelsen, er det gjennomført en egen undersøkelse blant studentmedlemmene. Denne undersøkelsen presenteres på juristen.no når den er klar.
