Ny #metoo-undersøkelse: Jusstudenter unnlater å varsle
Over 17 % av jusstudentene har opplevd seksuell trakassering, men mange velger å ikke varsle om det. – Bekymringsfullt, sier Sofie Rosvoll og Håvard Holm i Juristforbundet.
– Slik skal det ikke være. Det er bekymringsfullt at så mange ikke melder fra og sier det ikke er tradisjon for å melde fra om seksuell trakassering, sier Sofie Rosvoll, leder av Juristforbundet - Student, og Håvard Holm, Juristforbundets president.
Funnene kommer fram i en kartlegging av opplevelser av seksuell trakassering blant jusstudentene. Undersøkelsen ble foretatt av selskapet Evidente i fjor høst, på oppdrag fra Juristforbundet, og 503 studenter har svart.
Mye i undersøkelsen samsvarer med funnene fra den tidligere kartleggingen blant yrkesaktive jurister, men Evidente skriver at det kan virke som om det forekommer mer seksuell trakassering blant studentene enn blant øvrig medlemsmasse i Juristforbundet.
Funnene
Dette er noen av funnene i jusstudentenes metoo-undersøkelse:
- 17,3 % av studentene har en eller annen gang opplevd seksuell trakassering og 7 % har opplevd det i løpet av det siste året.
- 78 % av de som opplever seksuell trakassering er kvinner.
- Mest vanlig er det at seksuell trakassering skjer på sosiale arrangementer, enten i regi av studentorganisasjoner eller arbeidsgivere.
- Kun 14,5 % av sakene ble meldt inn og kun halvparten opplevde at saken ble fulgt opp.
- Kun 43 % opplever at det er takhøyde fra å melde fra på sitt studiested, og kun 51% har tillit til at saker som blir meldt inn blir håndtert på en ryddig måte.
- Kun 25 % av studentene oppgir at de kjenner rutinene som gjelder for å melde fra om seksuell trakassering.
- Kun 34 % av studentene svarer at dersom de opplever seksuell trakassering vil de føle seg komfortable med å melde fra.
- Rundt halvparten av studentene som opplever seksuell trakassering oppgir at de i etterkant endret atferd, i form av å unngå personer, situasjoner og aktiviteter.
Hvem trakasserer?
– Studentene skal føle føle seg trygge, også når de er på ulike arrangementer. Denne undersøkelsen, sammen med de nye etiske retningslinjene ved fakultetene, gir et godt utgangspunkt for å ta tak i det vi må jobbe med, sier Rosvoll.
– I Juristforbundet er vi i dialog med både Advokatforeningen og fakultetene for gjøre noen felles tiltak, sier Håvard Holm, som i går undertegnet på felles retningslinjer for fakultetene, sammen med Merete Smith i Advokatforeningen og dekanene i Oslo, Bergen og Tromsø.
Når det gjelder typer av seksuell trakassering, viser undersøkelsen at verbal trakassering (72 %) er det mest vanlige, etterfulgt av fysisk trakassering (54 %).
Undersøkelsen viser også at den mest vanlige kilden for seksuell trakassering er medstudenter (35,8%).
Deretter kommer kollega i firma der studentene jobbet (11,9 %), advokat eller partner i advokatfirma (11 %) og ledere eller person med verv i studentforening (11 %).
Trakassering fra professor oppgir 5,5 % å ha blitt utsatt for.
I undersøkelsen heter det:
«Ha i minnet at det blir relativt små tall når vi bryter det ned på denne måten. De 5,5% som en eller annen gang har opplevd seksuell trakassering fra en professor utgjør for eksempel 6 personer.»
Varsling av saker
Når det gjelder varsling og håndtering av saker viser kartleggingen at bare halvparten opplevde at saken ble fulgt opp i etterkant.
«Dette fremstår som en generell utfordring», heter det i analysen av undersøkelsen.
«I de tilfellene hvor sakene ble fulgt opp fremstod responsen som god, og i 83 % av tilfellene ble saken fulgt opp innen en uke etter varselet. De personene som opplevde dette vurderte håndteringen som god. De resterende opplevde at de måtte vente mer enn en måned og var ikke fornøyd med håndteringen.»
Det tas et forbehold om små tall, men Evidente skriver likevel at funnene her «faller inn i et mønster der håndteringen av slike saker mange steder fremstår som mangelfull.»
Den vanligste årsaken til at studentene valgte å ikke melde inn saker oppgis å være at de ikke ønsket å gå videre med hendelsen.
«Et urovekkende tall er at 30 % unnlot å varsle fordi de ikke opplever at det er tradisjon for å rapportere om slike forhold på universitetet de studerer», heter det i rapporten.
– Ja, det er et urovekkenede tall. Det må lages et godt opplegg og klima for å si i fra ved slike saker. Vi må ha en god kultur for det, sier Rosvoll og Holm, som tror nye felles retningslinjer og andre felles tiltak i jusmiljøet vil ha en effekt.
Mørketall
Det er ikke mer enn 43 % av studentene som mener at det er takhøyde for å melde fra om seksuell trakassering, og bare 25 % kjenner til hvilke rutiner som gjelder for å melde fra.
Kun 34 % svarer at dersom de opplever seksuell trakassering vil han eller hun føle seg komfortabel med å melde fra om det.
«Disse tallene gir oss grunn til å tro at bak varslene som kommer inn om seksuell trakassering, finnes der betydelige mørketall.»
Evidente skriver også:
«Metoo-kampanjen kan ha bidratt til at flere nå klarer å sette «riktig merkelapp» på hendelser, og at flere rapporterer seksuell trakassering enn om vi hadde stilt de samme spørsmålene for noen år siden. Det kan også være at blant de 15 % av studentene som har valgt å svare på undersøkelsen finnes der en større andel som har opplevd trakassering enn i den totale populasjonen.»
3273 studenter ble invitert til å svare i undersøkelsen og 503 fullført den, noe som innebærer en svarprosent på 15. 32 % av respondentene var menn, mens 67 % var kvinner.
