F.v. May-Helen Norevik, Stine Tollefsen, Tonje Kolsrud, Therese Brogård, Kristian Fosaas, Amalie Arvesen og Thyra Bjørnstad (Foto: Tore Letvik)
F.v. May-Helen Norevik, Stine Tollefsen, Tonje Kolsrud, Therese Brogård, Kristian Fosaas, Amalie Arvesen og Thyra Bjørnstad (Foto: Tore Letvik)

Juristene som sikkerhets­klarerer

De skal hindre at personer som kan påføre Norge skade får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, klassifiserte objekter eller infrastruktur. 

Mandag, 25. mars 2019 - 7:41

Et dypt alvor hviler over mange av sakene de behandler. Men når de syv juristene som i dag jobber i Sivil klareringsmyndighet (SKM) samles til en kaffe og kollegialt samvær rundt kantinebordet i SKM i Moss går praten lett og smilet ligger like rundt hjørnet. 

De er med på å hindre at personer som kan påføre Norge skade får ansettelser i stillinger med tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, klassifiserte objekter, eller infrastruktur.  

De syv juristene utgjør om lag en tredjedel av styrken i SKM, som ble opprettet så sent som i fjor, for å overta oppgavene fra i alt 25 tidligere klareringsmyndigheter! 

SKM-juristene er blant de som er lokalisert utenfor Oslo, i distriktspolitikkens ånd. 

– I de første månedene var SKM midlertidig lokalisert hos Justisdepartementet i Oslo, før vi i desember i fjor flyttet hit til Moss, sier Therese Brogård, som er jurist, avdelingsdirektør og fungerende direktør i de tilfeller hvor SKMs direktør Gudmund Gjølstad ikke selv er til stede. 

Therese Brogård (Foto: Tore Letvik)
Therese Brogård (Foto: Tore Letvik)

I motsetning til jurister som har blitt sterkt påvirket av flyttingen av statlige direktorater og institusjoner var beslutningen om å lokalisere SKM fra Oslo til Moss ikke noe problem for SKMs jurister. 

Brogård, som bor i Moss og tidligere jobbet for Fylkesmannen i Østfold, forteller at det tvert om var ganske så bekvemt da arbeidsplassen ble lokalisert til Moss. Sivil klareringsmyndighet har lokaler i samme bygning som fylkesmannen. 

Alle juristene som ble ansatt i SKM var ved ansettelsestidspunktet oppmerksom på at direktoratet kom til å flytte til Moss. For flere av juristene var det da pendling til Oslo som gjaldt.

Hvor mange pendler fra Oslo til Moss hver dag nå da, undrer vi. Bare en arm går i været. 

– Nei, nå er det vel egentlig bare meg det da, sier Thyra Bjørnstad før det kommer kjapt og humoristisk fra juristkollegene: Vi satser på at du flytter hit også! 

Sikkerhetskontrollerer 

Dersom en person søker, for eksempel en stilling i et departement, og arbeidsgiver anmoder om en sikkerhetsklarering av vedkommende – da kobles Sivil klareringsmyndighet inn. 

Sammen med personell fra andre faggrupper som er ansatt hos SKM, går juristene i gang med å gjøre sine undersøkelser om personen via ulike informasjonskilder. Av og til blir vedkommende innkalt til sikkerhetssamtale i lokalene i Moss. I tillegg til en jurist er det da også andre av SKMs fagpersoner til stede.

Direktør ved SKM Gudmund Gjølstad forteller til Juristen at en av de viktigste informasjonskildene er søkeren selv. 

– Alle våre faggrupper arbeider med innhenting av informasjon, og vi spør blant annet personen om ulike forhold for å kunne vurdere vedkommende opp mot det nivået sikkerhetsklareringen som kreves for han eller henne i den aktuelle jobben. I tillegg til å vurdere tidligere eventuell risikoatferd, er det også aktuelt for oss å kontrollere hvorvidt personen kan være sårbar i forhold til å bli utsatt for press fra personer eller miljøer med tanke på å beskytte gradert informasjon, sier Gjølstad. 

Sivil klareringsmyndighet er den sentrale klareringsmyndigheten for sivil sektor. Direktoratet er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og skal utøve sitt ansvar i tråd med Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) med forskrifter.

SKM ble lokalisert i Moss i desember i fjor (Foto: Tore Letvik)
SKM ble lokalisert i Moss i desember i fjor (Foto: Tore Letvik)

Etter sikkerhetsloven skal SKM bidra til å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Dette gjør SKM gjennom å redusere risikoen for innsidere ved at personell som får tilgang til skjermingsverdig informasjon og objekter er vurdert på en måte som ivaretar nasjonale sikkerhetshensyn. 

Stortinget vedtok 8. juni 2016 en endring i sikkerhetsloven om reduksjon i antall klareringsmyndigheter. Det ble i hovedsak opprettet én myndighet i forsvarssektoren og én i sivil sektor. I løpet av 2018 skulle 25 klareringsmyndigheter i sivil sektor avvikles og overføres til Sivil klareringsmyndighet. 

Gudmund Gjølstad er utnevnt som direktør for en periode på seks år.  

Internasjonalisering 

Næringslivet og virksomheter har blitt nødt til å tilpasse seg et marked preget av økt globalisering, noe som også gjenspeiler seg i utviklingen i arbeidsmarkedet. Ikke sjeldent må SKMs ansatte gjennomføre en sikkerhetskontroll av personer fra utlandet, som søker jobb i Norge hvor det er behov for sikkerhetsklarering. 

– Igjen er personen en av de viktigste informasjonskildene, men vi henvender oss også til informasjonskilder i utlandet når vi sjekker utenlandske statsborgere i saker hvor vi har fått anmodning fra arbeidsgiver om å gjennomføre en sikkerhetsklarering. Totalt sett kan vi si at trusselbildet er i konstant endring og at det blir stadig viktigere å beskytte nasjonale verdier mot blant annet spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. 

– Sikkerhetsklarering av personell som skal ha tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, klassifiserte objekter eller infrastruktur, er et kjernetiltak innen forebyggende sikkerhet. Sivil klareringsmyndighet skal redusere sårbarhet i samfunnet og bidra til å styrke kvaliteten, rettssikkerheten og likebehandlingen i klareringssaker, sier Gjølstad.

Gudmund Gjølstad (Foto: Tore Letvik)
Gudmund Gjølstad (Foto: Tore Letvik)

Han understreker at juristene er en viktig brikke i SKMs arbeid med å forebygge sikkerhetsbrudd. 

– Sammen med våre andre faggrupper står juristene for en betydningsfull del av vår virksomhet. Selv om ikke alt kan løses ene og alene ved hjelp av juss, så må jeg si at jeg føler en enorm trygghet i å ha så mange dyktige jurister å lene meg på når avgjørelser skal fattes.  

– Jurister har en egen evne til å gå metodisk og sikkert til verks, og sikre at lover og regler følges, så jeg er veldig glad for å ha dere her. Ikke minst i forhold til den betydning vi legger på at vårt arbeid alltid sørger for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet på best mulig måte, sier Gjølstad henvendt til juristene. 

Han påpeker også at SKM er et nyopprettet direktorat, som er i utvikling, og hvor ulike fagfelt lærer og opparbeider erfaring på nye områder.  

– Dette gjelder jo også for juristene, noe som gjør at vi her kommer til å få en ganske unik kompetansebank etter hvert, sier Gjølstad. 

Rettssikkerhet

At mye av de juridiske verktøyene som trengs i SKM ikke var å finne de alminnelige juridiske lærebøkene er noe rådgiver og tillitsvalgt blant juristene hos SKM, Kristian Fosaas kan bekrefte. Han begynte i SKM i april i fjor, som en av de første ansatte juristene der. 

– Jobben vi gjør her er svært faglig interessant, og mye av det vi tilegner oss av kompetanse på det juridiske feltet vi jobber med her lærte vi svært lite eller ingenting av under jusstudiet, sier Fosaas til Juristen. 

Han understreker at det er en høy bevissthet på at de vurderingene som juristene gjør, får konsekvenser for enkeltmennesker.

Kristian Fosaas (Foto: Tore Letvik)
Kristian Fosaas (Foto: Tore Letvik)

 – Vi er alle veldig klar over at vårt arbeid ofte får stor betydning for enkeltpersoner, og er skjerpet for å sikre mest mulig riktige vurderinger og avgjørelser, sier han. Dersom en person blir funnet å ha en bakgrunn, eller et sårbarhetspotensial, som ikke kvalifiserer til nivået på sikkerhetsklareringen som kreves for stillingen som han eller hun søker på, blir konsekvensen at søkeren ikke får eller kan fortsette i den aktuelle jobben. Dette får ofte store karrieremessige konsekvenser.

De syv juristene hos SKM har variert juridisk yrkesbakgrunn, som fra Fylkesmannen, namsmyndighetene, helseforvaltningen og fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), for å nevne noen.

Når vi spør om det er andre ting i arbeidshverdagen de mener er viktig å nevne er ikke Stine Tollefsen sein med å kommentere. 

– I tillegg til å kunne glede oss over de faglige utfordringene vil jeg nevne at vi har en høy trivselsfaktor her. Ikke bare blant oss jurister, men blant alle ansatte på huset, sier hun.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Emneord: 

Ledige stillinger:

LOGO Helfo
HELFO Tønsberg
Søknadsfrist: 
25.04.2019
LOGO Campbell og Co
Campbell & Co Advokatfirma, Fagernes
Søknadsfrist: 
25.04.2019
LOGO Finansforbundet
Finansforbundet
Søknadsfrist: 
26.04.2019
LOGO Bergen Kommune
Bergen kommune, etat for landbruk
Søknadsfrist: 
28.04.2019
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
29.04.2019
LOGO Akademikerne
Akademikerne, Oslo
Søknadsfrist: 
01.05.2019
LOGO Campbell og Co
Campbell & Co Advokatfirma, Trondheim
Søknadsfrist: 
01.05.2019
LOGO UDI
Utlendingsdirektoratet, Direktørens stab
Søknadsfrist: 
02.05.2019
LOG Skatteetaten
Skatteetaten
Søknadsfrist: 
04.05.2019
LOGO Riksvåpen
Sarpsborg tingrett
Søknadsfrist: 
15.05.2019
LOGO Spesialenheten Politi
Spesialenheten for politisaker, Oslo
Søknadsfrist: 
15.05.2019
LOGO Riksvåpen
Drammen tingrett
Søknadsfrist: 
16.05.2019