Kortere ventetid på avhør  

For fem år siden ventet barn og særlig sårbare voksne som var utsatt for overgrep opptil 106 dager på å bli avhørt første gang. Den dramatiske situasjonen som rådet gjorde at regjeringen byttet ut dommeravhør med tilrettelagte avhør utført av politi- og påtalemyndigheten. 

Nye tall viser at ofrenes ventetid på å bli avhørt har gått betydelig ned. 

I 2013 måtte barn og særlig sårbare voksne i gjennomsnitt vente 51 dager fra anmeldelse til dommeravhør. I ett politidistrikt var gjennomsnittet i voldssaker hele 106 dager. 

Regjeringen innførte en endring som førte til at påtalemyndigheten overtok ansvaret for avhørene i oktober 2015. 

I statistikken som Politidirektoratet nylig ga ut går det frem at de tilrettelagte avhørene har hatt en positiv effekt på ventetiden før første avhør. 

For de 5 851 førstegangsavhørene som ble gjennomført i 2017 var gjennomsnittlig ventetid på avhør 22,1 dager. 

Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold.   

Avhengig av ulike kriterier skal avhøret som hovedregel gjennomføres innen 1-3 uker. Fristen regnes fra tidspunktet for anmeldelse eller når politiet av andre grunner har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. 

Når politiet først på et senere stadium i etterforskningen blir klar over at det aktuelle vitnet bør avhøres, regnes fristen fra det tidspunktet politiet hadde rimelig grunn til å anta at vitnet burde avhøres. 

– Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft  2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet å påse at de lovpålagte tidsfristene blir fulgt opp av politidistriktene, skriver POD i rapporten.​ 

I 2017 ble det gjennomført 5 851 førstegangsavhør og 455 supplerende avhør, en økning på henholdsvis 6 og 19 prosent i forhold til 2016. 52 prosent av førstegangsavhørene er gjennomført innen frist, mot 51 prosent i 2016.  

Ekskluderes avhør hvor forhold utenfor politiets kontroll har ført til fristbrudd, ble 58 prosent av avhørene gjennomført innenfor frist. Tilsvarende tall for 2016 var 55 prosent. I 2017 ble 80 prosent av alle førstegangsavhør gjennomført innen 30 dager, mot 78 prosent i 2016, heter det i rapporten.  

Av avhørene som er gjennomført i 2017 er 35,5 prosent knyttet til seksuallovbrudd, 58,6 prosent er knyttet til voldslovbrudd og 5,9 prosent er knyttet til andre typer straffbare forhold. 79 prosent av de avhørte var oppgitt å være fornærmet i saken, mens de resterende 21 prosent var vitner.    

For avhørene som ikke ble gjennomført innenfor frist, er den innrapporterte hovedårsaken kapasitets- eller ressursmangel i 62 prosent av tilfellene. Fristbrudd som følge av kapasitets- eller ressursmangel ved utgangen av 2017 skyldes hovedsakelig avhører og avhørsleder.  

Siden 2013 har det vært en betydelig økning av tilrettelagte avhør. Hvis man tar med supplerende avhør ble det i 2017 gjennomført 6 306 avhør. Dette er en økning på 7 prosent i forhold til 2016 og en økning på 138 prosent i forhold til 2013. 

I 2017 ble det, i tillegg til 5 851 førstegangsavhør, gjennomført 455 supplerende avhør. Det bemerkes at statistikkgrunnlaget fra perioden frem til 1. oktober 2015 ikke har samme kvalitet som i dag, og det er derfor noe usikkerhet knyttet til tallmaterialet for 2013–2015, heter det i rapporten. 

Oversikten over ventetiden i 2013 fremgår imidlertid i den daværende justisminister Anders Anundsens begrunnelse for å endre loven fra dommeravhør til avhør gjort av politi- og påtalemyndigheten. 

Samtidig viser det seg at, selv om tidsfristen for tilrettelagte avhør nå fører til at flere ofre avhøres tidligere enn før, så rammes selve etterforskningen som i mange tilfeller tar svært lang tid - en sak NRK har satt fokus på.