Mener medisinsk dokument­asjon for filleristing av spedbarn ikke er god nok som juridisk bevis

Den pensjonerte nevrokirurgen og professor emeritus Knut Wester startet tidligere i år et forskningsprosjekt hvor han med godkjenning fra Riksadvokaten skal gå gjennom alle dommer som omhandler såkalt «fillerisiting» av spedbarn (shaken baby syndrome) siden 2005.

I en kronikk i Tidsskriftet Den Norske Legeforening uttrykker han sterk bekymring for om den medisinske dokumentasjonen for om slik filleristing har funnet sted som de sakkyndige bruker i dag er god nok til at den kan brukes som juridisk bevis. 

«Dette angår rettssikkerheten i saker som kan medføre langvarige fengselsstraffer eller at barn blir varig separert fra foreldrene. Jeg etterlyser vitenskapelig holdbar dokumentasjon for at de kriterier som nå legges til grunn, virkelig kan brukes som juridiske bevis for «skyld ut over enhver rimelig tvil» i filleristingssaker. I slike saker er dommerne helt avhengig av medisinsk ekspertise. Dersom de råd sakkyndige gir i retten er basert på svakt vitenskapelig grunnlag, kan det få alvorlige konsekvenser» skriver Wester i kronikken. 

- Syltynn dokumentasjon

Knut Wester forklarer at en triade av tre medisinske funn har vært brukt for å stille diagnosen «shaken baby syndrome» eller «filleristing». Det er snakk om blødninger i øyebunnen, blødninger mellom hjernens overflatehinne og skallens innside og hjerneskade i en eller annen form. Wester trekker frem flere forskningsfunn, blant annet en offentlig svensk utredning som konkluderer med at det er «begrenset kunnskapsgrunnlag for at triaden kan knyttes til traumatisk risting, og at det er utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for triadens diagnostiske sikkerhet ved traumatisk risting».

Nyere forskning viser også at de samme symptomene kan finnes ved en medfødt vannhodetilstand (BEH). Nå frykter Wester at foreldre kan ha blitt feilaktig dømt for å ha mishandlet barn som egentlig bare hadde blødningskomplikasjoner til denne vannhodetilstanden.

- Den medisinske dokumentasjonen, som i dag brukes som brukes som juridisk bevis for at et spedbarn er filleristet, er syltynn, sier Wester til Juristen.

Han mener nå at alle jurister som har vært involvert i saker hvor noen er dømt for filleristing av barn, eller vil bli det i framtiden, må orienteres om dette.

- Dommere, advokater og politi – de må vite at «sannheten» ikke nødvendigvis er en sannhet likevel. Dommere er helt avhengig av medisinske fakta når de dømmer mennesker på grunnlag av medisinske funn, men da må den informasjonen de får fra den medisinske ekspertise være korrekt, informasjon basert på sviktende medisinske dokumentasjon er farlig og kan få alvorlige konsekvenser, sier han.

Et forskningsprosjekt

En prosjektgruppe har fått Riksadvokatens tillatelse til å hente ut avanonymiserte dommer, slik at spedbarnets identitet kunne fastslås; Wester har etter det jobbet med å hente inn journaler og røntgenbilder av barna i de aktuelle sakene. Sammen med en røntgenlege med spesialkompetanse i tolkning av hjernebilder og en barnenevrokirurg – begge fra utlandet - skal han senere denne måneden studere all informasjon, inkludert røntgenbildene for å vurdere om disse barna kan ha hatt BEH.

- Dessverre frykter jeg at mange av barna kan ha vært feildiagnostisert sier han.

På forskningsprosjektet har Wester også med seg to jusprofessorer som skal hjelpe ham å se på om dommene kan være avsagt på feil grunnlag. Det er snakk om rundt 20 dommer fra 2005 og frem til i dag.

Wester regner med å være ferdig med gjennomgangen før jul.

- Alvorlige påstander

Rettsmedisiner Torleiv Rognum ved Oslo Universitetssykehus har lest Westers kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening, og mener Wester sår tvil om at risting alltid er årsaken til «shaken baby syndrome» eller «filleristing» på norsk.

- Triaden som definerer syndromet kan oppstå som følge av såkalt godartet ytre vannhode, mener Wester. Ved denne tilstanden er rommet mellom den bløte hjernehinnen og hjernen (subaraknoidal rommet) forstørret slik at brosamleårene mellom skalletaket og hjerneoverflaten har et lenger forløp enn normalt. Derfor er de mer utsatt for bristning, hevder noen. Wester regner med at uskyldige foreldre kan ha blitt dømt på feil grunnlag. Dette er ganske alvorlige påstander, sier Rognum.

Rognum påpeker at det ikke er medisinsk enighet om at den såkalte triaden kan skyldes andre ting enn «shaken baby syndrome». Rognum kjenner til den svenske utredningen som Wester referer til men mener den har en del mangler.

- Det er i det vitenskapelige miljøet et flertall for at denne triaden kan fremkalles av filleristing og at «shaken baby syndrome» faktisk finnes, sier han. 

Rognum er sammen med radiologer og andre leger involvert i et forskningsprosjekt hvor de blant annet planlegger å granske et stort antall MR-bilder av hoder på barn som har blitt undersøkt på grunn av andre tilstander enn skader. Målet er å kartlegge normale variasjoner i hodet på små barn. Det brukes også nye radiologiske teknikker for å estimere størrelsen på subaraknoidalrommet som er forstørret ved godartet ytre vannhode, og for å registrere omfang av hjerneskade.

- Vi vil også inkluder biokjemiske markører for å estimere omfanget av akutt hjerneskade. Vi ønsker også å se på genetisk disposisjon. Jeg er åpen for at noen barn er genetisk disponert for at det skal mindre vold til å utløse de samme symptomene, sier Rognum.

- Er usikkerheten for stor til at triaden som karakteriserer «shaken baby syndrome» kan brukes som juridisk bevis for mishandling?

- Vi ønsker å finne sannheten. Jeg tror dessverre «shaken baby syndrome» er reelt. Men jeg mener at man i hvert enkelt tilfelle må snu hver stein, og vi må være helt oppdaterte på det vitenskapelige grunnlaget, sier Rognum.

Ikke vurdert forskningen

Hos Riksadvokaten forteller statsadvokat Birgitte Istad at de kjenner til Westers forskningsprosjekt i egenskap av å være behandler av begjæringen om innsyn, men at Riksadvokaten kun har tatt stilling til om lovens vilkår for å gi fritak for taushetsplikten er oppfylt.

- Riksadvokaten gir samtykke til fritak for taushetsplikt for en hel rekke forskningsprosjekter årlig innenfor ulike fagfelt, uten at det innebærer at en herfra på noen måte har initiert, vurdert det faglige innholdet eller godkjent innholdet i de ulike forskningsprosjektene. Det siste er heller ikke tilfellet hva gjelder dette prosjektet, sier Istad.

- For ordens skyld tillegges at barnefaglige ekspertise som har vært benyttet i saker som du omtaler er gjennomgående av de fremste i landet, sier Istad.

Avhengig av medisinsk ekspertise

Istad hos Riksadvokaten påpeker at påtalemyndigheten og retten i mange tilfeller er avhengig av medisinsk ekspertise, blant annet for å forklare medisinske årsaksforhold når skader mistenkes påført ved vold. Er den medisinske kunnskapen som uttalelsen baserer seg på usikker, eller er den sakkyndige i tvil, skal den sakkyndige gi uttrykk for dette.

- I saker med kompliserte og omtvistede medisinske årsaksforhold kan det være grunnlag for å oppnevne to sakkyndige. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak, sier Istad.

- Medisinsk kunnskap er også nødvendig for å kunne etterprøve de sakkyndiges erklæringer, hvilket ivaretas gjennom ordningen med at alle rettsmedisinske erklæringer skal forelegges Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen representerer landets fremste ekspertise på ulike områder og vil være oppdatert om medisinsk forskning og utvikling.

Hun sier at selv om det i mange straffesaker er behov for medisinsk ekspertise, vil en straffesak aldri være basert utelukkende på sakkyndige uttalelser om medisinske årsaksforhold.