

- En dommer skal ikke slå neven i bordet
Jordskiftedommeren hisset seg opp og slo neven i bordet overfor en meddommer.
Tilsynsutvalget for dommere har konkludert med at jordskiftedommeren handlet i strid med god dommerskikk og at det er grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk.
Dommerens reaksjon kom under behandlingen av en skjønnsavgjørelse om erverv av veirett.
Veirett-saken ble behandlet av jordskiftedommeren og to skjønnsmedlemmer, en kvinne og en mann.
Følte seg trakassert
Kvinnen fortalte i sin klage at hun ikke kunne være enig i erstatningsfastsettelsen, og at det da oppsto «en ubehagelig stemning».
Hun fortalte også at hun flere ganger fremmet krav om tapt arbeidsfortjeneste, men at hun ble avvist, da «dommeren mente det var uhørt at hun som bonde/selvstendig næringsdrivende skulle ha større krav enn vanlig, i tillegg til at det var for sent å fremme kravet. Dommeren mente det var hennes plikt å sette seg inn i dette».
I klagen skrev hun at hun følte seg trakassert som person. Det skal imidlertid ha tilspisset seg ytterligere etter at dommeren gikk ut for å kopiere avgjørelsen.
I tilsynsutvalgets vedtak står følgende referert som sammendrag av kvinnens forklaring: «Da han kom tilbake, ytret hun at hun fremdeles var uenig i godtgjørelsen. Da slo dommeren knyttneven i bordet og sa «nå er det nok – det er for seint».
Avgjørelsen ble deretter sendt rundt bordet for signering, og – i følge kvinnen – signerte hun «med skjelven hånd og dårlig følelse i kroppen».
Bekreftet av vitne
Tilsynsutvalget for dommere skriver dette om sitt syn på saken:
«Klager har for det første framholdt at dommeren opptrådte i strid med god dommerskikk under skjønnskonferansen. Han respekterte ikke hennes synspunkter og ble hissig. Dommeren har bekreftet at han var kritisk til klagers synspunkter, men han var ikke hissig under drøftingene, bare engasjert. Det andre skjønnsmedlemmet har bekreftet at det var uenighet under konferansen og mener dette medførte at dommeren hisset seg opp.
Klager har også anført at dommeren opptrådte i strid med god dommerskikk da rettens medlemmer var samlet for å avhjemle skjønnet. Dommeren aksepterte ikke hennes krav om tapt arbeidsfortjeneste, han hisset seg opp og slo knyttneven i bordet. Dommeren har bekreftet at han mistet tålmodigheten og reagerte slik klager har beskrevet, noe han beklager. Hendelsesforløpet er bekreftet av det andre skjønnsmedlemmet som var tilstede under møtet».
I strid med god dommerskikk
I sitt vedtak understreker tilsynsutvalget betydningen av at en dommer opptrer med respekt overfor meddommerne.
«Rettens leder har et særlig ansvar for å tilse at skjønnsmedlemmer / meddommere blir behandlet med respekt og har full anledning til å stemme i samsvar med sitt syn, jf. utvalgets vedtak i sak 17-015. Det er spesielt viktig at de som gjør tjeneste som skjønnsmedlem for første gang blir ivaretatt på en god måte.»
«Tilsynsutvalget mener dommeren ikke har vist tilstrekkelig respekt for klagers synspunkter og stemmegivning. Det er ikke forenlig med god dommerskikk å hisse seg opp og vise manglende tålmodighet. En dommer skal heller ikke slå neven i bordet, verken for å markere at et spørsmål er ferdig debattert eller av andre grunner. Tilsynsutvalget finner at innklagede samlet sett har handlet i strid med god dommerskikk. Etter dette finner utvalget at det er grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk.»
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.