Nav vant gebyr­strid mot mor som søkte barne­bidrag

Barnebidrag er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende. Fordi foreldresamarbeid i en del tilfeller kan være svært krevende, og fordi samarbeidsvansker mellom foreldrene ikke bør gå på bekostning av barnets rett til å bli forsørget, er det likevel åpnet for at Nav kan fastsette bidraget for foreldrene. 

Slik fastsetting utløser en plikt for partene til å betale gebyr til staten. Nå viser Sivilombudsmannens avgjørelse at nåløyet for å slippe å betale dette gebyret er meget trangt.

Besøks- og kontaktforbud

I følge Sivilombudsmannens avgjørelse ble kvinnen i februar 2016 «utsatt for vold som resulterte i blodutredelser i hodet og hjernerystelse.

I mars samme år ble hun også truet av samme gjerningsperson. Truslene gikk ut på at nakenbilder og/eller filmer av henne ville bli lagt ut på Internett hvis hun ikke tok abort.

Barnefar/bidragspliktig er domfelt for forholdene, og for å ha foretatt seksuell handling med klager uten hennes samtykke», skriver ombudsmannen.

Søkte om fastsetting av barnebidrag

Kvinnen, som hadde fått barn med den voldsdømte mannen anså det som håpløst å inngå en privat avtale om barnebidrag med mannen som også var ilagt besøks- og kontaktforbud etter voldshendelsene i 2016.

Barnemoren søkte derfor Nav om forvaltningsmessig fastsetting av barnebidrag.

Nav kom imidlertid til at den bidragspliktiges inntekt var så lav at han ikke kunne pålegges å betale bidrag. Kvinnen ble pålagt å betale et gebyr til Nav på 1130 kroner for Navs behandling av søknaden. Kvinnen klaget over vedtaket, men har etterpå kun møtt veggen.

Vedtaket om å ilegge henne søknadsgebyr ble fastholdt av Nav Klageinstans 11. september 2018. Klageinstansen kom til at det forhold at bidragspliktige er dømt for vold mot bidragsmottaker, ikke er en tilstrekkelig grunn for å frita henne fra gebyrplikt.

Tok saken opp med direktoratet

I oktober 2018 klaget kvinnen til Sivilombudsmannen og ba om ombudsmannens vurdering av spørsmålet. I Sivilombudsmannens avgjørelse står det:

«Hun viste til bestemmelsen i barneloven § 70 med tilhørende forskrift hvor det fremgår at Nav kan unnlate å ilegge gebyr i tilfeller der det «åpenbart vil være urimelig». Hun viste også til at Nav Klageinstans ikke hadde tatt stilling til hennes anførsel om at det måtte ses hen til at partene i bidragssaken ikke hadde lov til å ha kontakt på grunn av et besøk- og kontaktforbud ilagt av politiet etter voldsepisoden.»

Sivilombudsmannen tok saken opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet og ba direktoratet redegjøre for praksis knyttet til regelen om fritak i tilfeller hvor gebyrplikt ville være åpenbart urimelig. Ombudet ba også om en nærmere begrunnelse for hvorfor fritak fra gebyrplikt ikke var aktuelt i hennes sak, når det var klart at gebyret ikke var egnet til å motivere henne til å inngå en privat avtale med bidragspliktig.

Arbeids- og velferdsdirektoratet fortalte i sitt svarbrev at en gjennomgang av alle klagesaker på gebyr fra 2016 viste at vedtak om gebyr svært sjelden omgjøres i en klageomgang, og at de få omgjøringene som gjøres i all hovedsak skyldes at Nav har beregnet inntekten feil i det påklagede vedtaket. 

Direktoratet viser til gjennomgangen viste at anførslene om at en situasjon er såpass spesiell at den må omfattes av unntaksbestemmelsen, kan deles inn i tre hovedkategorier:

1. Den ene parten anfører at det er den andre parten som har satt frem krav om offentlig fastsettelse/endring av bidrag eller er misfornøyd med resultatet.
2. Anførsler om at parten ikke har økonomi til å betale ilagt gebyr.
3. Anførsler om at det av ulike grunner ikke er mulig å inngå privat avtale om bidrag med den andre parten. Slike anførsler begrunnes vanligvis i at det er et høyt konfliktnivå mellom partene. I en del av disse tilfellene har det vært nylig eller tidligere voldsbruk mellom partene.

Videre gjorde Arbeids- og velferdsdirektoratet det klart at «Nav anser ingen av disse typetilfellene som tilstrekkelig for å innvilge gebyrfritak etter forskriften § 3.» 

Direktoratet sa seg også enig i Navs vurdering av at kvinnen ikke skulle innvilges fritak fra gebyr.

Det ble vist til at unntaksbestemmelsen kun skal brukes i svært spesielle tilfeller. «Vold eller mishandling kan etter direktoratets syn ikke anses som tilstrekkelig grunn til at partene skal unntas fra å betale gebyr», heter det.

Nav støttes av Sivilombudsmannen

Etter en lang redegjørelse kommer Sivilombudsmannen med sin konklusjon:

«Nav kan unnlate å ilegge søknadsgebyr i barnebidragsfastsettelsessaker hvor gebyrplikt ville vært «åpenbart urimelig». At partene ikke kan forventes å ha kontakt på grunn av konfliktfylt forhold mv., er ikke tilstrekkelig grunn til ikke å ilegge gebyr. Ombudsmannen er enig i Arbeids- og velferdsdirektoratets forståelse av regelverket. Det er på denne bakgrunn ikke grunnlag for rettslige innvendinger mot Navs vedtak om å ikke innvilge gebyrfritak.»

Les hele avgjørelsen hos Sivilombudsmannen