Arbeidsgiver­råd skal snart gi anbefalinger om ny Hoved­avtale

Dagens regler for ansattes rett til medbestemmelse i staten kan bli utfordret. Årsaken er at Hovedavtalen i staten skal reforhandles dette året. Avtalen er en viktig ramme for medbestemmelse. 

Medbestemmelse handler om ansattes rett til deltakelse i avgjørelser som angår egen arbeidssituasjon - for eksempel om virksomhetens økonomi, flytteprosesser og nedbemanning. 

I staten gir Hovedavtalen en stor grad av medbestemmelsesrett gjennom forhandlinger, drøftinger og krav på å bli holdt informert.

Fordi Hovedavtalen i staten skal reforhandles i løpet av året har Arbeidsgiverrådet i staten dratt i gang debatt om medbestemmelse og stiller spørsmål ved om dagens avtale er et hensiktsmessig verktøy.

Det er blant annet utarbeidet diskusjonsnotater som tar opp temaer som drøftinger versus forhandlinger.

Mari Trommald er direktør i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) og leder av Arbeidsgiverrådet i staten. Fredag var hun på Juristforbundets tariffkonferanse for å snakke om temaet medbestemmelse.

– Hva er viktig?

Arbeidsgiverrådet, som består av ledere fra en rekke statlige virksomheter, gir råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Snart skal de komme med sine råd til KMD angående Hovedavtalen.

– Partene må mene noe om hva som er viktig i medbestemmelsen. Dette må på agendaen nå i forkant av at det skal forhandles ny Hovedavtale. Vi trenger å utfordre hverandre fra begge sider, sa hun.

Trommald la ikke skjul på at Arbeidsgiverrådet i staten mener det er utfordringer ved dagens avtale om medbestemmelse og pekte på felter hun mener må diskuteres.

– Språkbruken i avtalen er ett av dem. Kamuflerer den hvilke roller vi har? Vi synes det blir noe kamuflert. Hva betyr «likeverdige parter» i en kontekst av medbestemmelse?, spurte hun.

I diskusjonsnotater om medbestemmelse, utarbeidet av Arbeidsgiverrådets sekretariat, heter det om «likeverdige parter»: 

«Hensikten er få klarlagt hva denne likeverdigheten innebærer for statlige virksomheter. Er det for eksempel problematisk for en virksomhetsleder på enkelte områder å måtte dele beslutningsmyndighet med noen som ikke har ansvar for virksomhetens leveranser?». 

«Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten?»

Drøfting eller forhandling?

– Man kan stille spørsmål ved om avtalen er nok orientert mot dagens utfordringer. Vi ønsker å tydeliggjøre formålet, roller og verdigrunnlag. Dessuten bør det kanskje være enda mer rom for lokalt tilpassede løsninger, sa Trommald.

Hun tok også opp «drøfting» kontra «forhandlinger». Dette er også et tema i diskusjonsnotatene: 

«Det er viktig å kjenne til forskjellen mellom disse to måtene å utøve medbestemmelse på», heter det i notatet som viser til at det er kun innenfor det statlige tariffområdet man har en hovedavtale som gir forhandlingsrett innen medbestemmelsesordningen.  

«Innenfor alle andre tariffområder er medbestemmelse etter hovedavtalene begrenset til informasjon og drøfting. I Hovedavtalen mellom LO og NHO snakker man for eksempel konsekvent om drøftinger i omorganiseringssaker», sier notatet.

– Drøftingen er det viktigste – mer enn forhandlinger. God drøfting bør skje i strategiarbeidet, sa Trommald.

Fra salen ble det uttrykt bekymring over at man diskuterer å forlate forhandlingsinstituttet i medbestemmelsesretten. Det ble heller ikke tatt godt imot at man angriper begrepet «likeverdige parter».

– Vi ser at det er retten til forhandlinger som tvinger lederne til bordet. Jeg synes det er å begynne i feil ende å angripe forhandlingsinstituttet. Man burde heller styrket drøftingsdelen først, sa Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat.

– Lederne må bringes til bordet ved drøftinger også. Det betyr at drøftinger må bli reelle. I dag skjer ikke det viktigste ved forhandlinger. Da er ofte føringene allerede lagt, svarte Trommald.

– En HR-greie?

Hun spurte om medbestemmelse er blitt en «HR-greie».

– Det burde det ikke være. Det burde være en «toppleder-greie». Hvorfor engasjerer ikke topplederne seg mer i det? Er det fordi det er for teknisk og prosessorientert og fordi man ikke diskuterer de viktige tingene? Medbestemmelse burde fungere på en måte som gjør at topplederne automatisk engasjerer seg i det.

– Der er vi enige. Medbestemmelse skal absolutt ikke være bare en «HR-greie», sa Bromander.