Med­bestemmelse i staten: – Beslutninger tas ikke best i et ekko­kammer

Medbestemmelse og styringsrett er tema for Akademikernes vinterkonferanse torsdag 14. februar. 

Blant spørsmålene som stilles der er: Hvordan bør de tillitsvalgte bruke stemmen sin for å skape gode løsninger og trygge arbeidsplasser? Snakker arbeidsgiver og de ansattes representanter om de viktigste tingene? Går det grense for hva de ansatte skal mene noe om? 

Bakteppe for konferansen er at Hovedavtalen i staten skal reforhandles dette året. Avtalen er en viktig ramme for medbestemmelse.

Nå utfordres dagens regler for medbestemmelse. Arbeidsgiverrådet i staten stiller spørsmål ved om dagens avtale er et hensiktsmessig verktøy for å møte nye krav og har dratt i gang debatt om medbestemmelse ute i virksomhetene.

Problemstillingene kan komme til å skape heftige diskusjoner under reforhandlingen av hovedavtalen for statsansatte. 

– Problematisk å dele beslutningsmyndighet?

Arbeidsgiverrådet har utarbeidet tre «diskusjonsnotater» om medbestemmelse. Under temaet «likeverdige parter» skriver rådet: 

«Hensikten er få klarlagt hva denne likeverdigheten innebærer for statlige virksomheter. Er det for eksempel problematisk for en virksomhetsleder på enkelte områder å måtte dele beslutningsmyndighet med noen som ikke har ansvar for virksomhetens leveranser?». 

«Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten?» 

Forskjell mellom drøftinger og forhandlinger er også et tema i diskusjonsnotatene. 

«Det er viktig å kjenne til forskjellen mellom disse to måtene å utøve medbestemmelse på», skriver rådet og viser til at er kun innenfor det statlige tariffområdet man har en hovedavtale som gir forhandlingsrett innen medbestemmelsesordningen.  

«Innenfor alle andre tariffområder er medbestemmelse etter hovedavtalene begrenset til informasjon og drøfting. I Hovedavtalen mellom LO og NHO snakker man for eksempel konsekvent om drøftinger i omorganiseringssaker», skriver rådet.  

– Et av arbeidsgivers viktigste verktøy 

Arbeidslivsrådet er klare på at det er enighet om verdien av medbestemmelse, men understreker samtidig et ønske om tilpasninger. 

«Krav til omstilling og effektivisering er en nærmest konstant pågående prosess og utviklingen av de ansattes kompetanse er blitt en kritisk faktor(...)Stikkordet er trangere budsjetter og økt effektivisering, med digitalisering og innovasjon som viktige virkemidler. Vi skal gjøre mer for mindre, vi skal gjøre det raskere og vi skal gjøre det på nye måter(...)Et av arbeidsgivers viktigste verktøy for å møte utfordringene er interne organisasjonsendringer», skriver rådet.

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, advarer mot å bruke styringsretten på en nærmest «fiendtlig» måte. 

– Det er dessverre allerede i dag en del arbeidsgivere som er veldig opptatt av å strekke styringsretten veldig langt og å bestemme alt uten involvering av de ansatte. Beslutninger tas ikke best i et tomrom eller et ekkokammer, sier han.

At arbeidsgiverne i staten nå problematiserer sentrale spørsmål rundt medbestemmelse synes han er greit, men Bromander er klar på at dette blir en tøff debatt. 

– De debattene skal vi ta. Jeg tror det er fruktbart, selv om vi kanskje står langt fra hverandre. Men jeg utfordrer arbeidsgiversiden på hvordan de mener å kompensere for tapt involvering og forankring hos de ansatte når de stiller spørsmålet om det er for mye medbestemmelse. 

– Vil kraftig forringe beslutningene 

– Dårlig eller manglende medbestemmelse vil etter min oppfatning ofte kraftig forringe de beslutningene som tas, sier han.

Han viser til at store suksessfulle selskaper i dag er opptatt av involvering og forankring. 

– Manges iver etter å definere områder under styringsretten vil jeg påstå er både arbeidsgiver- og arbeidstakerfiendtlig. Fordi beslutninger som tas her er dårligere, i de aller fleste tilfellene, enn der hvor lederne involverer de ansatte i sine beslutninger. 

Han stiller spørsmål ved om de som argumenterer for innskrenkninger i medbestemmelsesretten har tatt dette inn over seg. 

– Det må tydeliggjøres hvordan man mener eventuell tapt ansattinvolvering skal kompenseres slik at vi sikrer gode beslutninger som hele etaten er med på. Det innebærer ikke at det skal tas avgjørelser ved håndsopprekning, men ansatte bør ha kanaler hvor de kan bli hørt og har mulighet til å påvirke. Medbestemmelse og involvering er viktig for kvaliteten på tjenester i hele den offentlige sektoren, sier han.

– Synes som det går i feil retning

Bromander tror det ville vært vel så heldig for arbeidsgiversiden å involvere de ansatte og deres tillitsvalgte mer. 

– Det er veldig bra at offentlig ledelse er under utvikling. Det bør den alltid være. Men her synes det som det går i feil retning. Det er ikke mindre involvering og forankring som er medisinen for offentlig sektor, sier han.

Under Akademikernes vinterkonferanse skal de ansattes muligheter til påvirkning ses gjennom brillene til politikere, arbeidsgivere og lokale tillitsvalgte, heter det i invitasjonen.