– Ikke urimelig å forvente real­lønns­vekst i år

Juristforbundets tariffkonferanse er i gang på hotell Bristol i Oslo. Konferansen starter med en felles samling i dag, før det er seksjonsvise samlinger i morgen.

Temaer for foredragsholdere er den økonomiske situasjonen i inn- og utland, aktuelle problemstillinger angående pensjon, den nye IA-avtalen og det organiserte arbeidslivet.

Juristforbundet president Håvard Holm åpnet tariffkonferansen.

– Er lønn viktig for medlemmene våre? Ja, det er det nok. Lønn og arbeidsvilkår påvirker valg av jobb, om vi blir værende i jobben og hvordan vi lever livene våre. Men forstår medlemmene betydningen av organisasjonenes rolle i forhandlingene? Det er jeg mer usikker. Det er viktig at medlemmene våre vet hva denne rollen er - både sentralt i Akademiker-sammenheng og ute på arbeidsplassene. Det må formidles av de tillitsvalgte, sier Holm.

– Juristforbundet skal levere på flere områder. Lønns og arbeidsvilkår er helt sentralt og det må synliggjøres.

– Rimelig å forevente vekst

– Hva kan vi forvente i år? Økonomene forteller oss at Norge går godt, også i de delene som er førende for lønnsoppgjørene. Da er det rimelig å forvente en reallønnsvekst, sier Holm.

Det samme sier Akademiker-leder Kari Sollien.

– Når økonomien går godt må arbeidstakerne få en del av overskuddet. De siste årene har prisveksten vært høyere enn det som er lagt til grunn for lønnsoppgjørene. Vi forventer at årets mellomoppgjør bøter på dette, sier Kari Sollien.

Håvard Holm sier at lønnstakernes andel av verdiskapningen er fallende. 

– Skal vi akseptere det? Er det en naturlov? Er den norske modellen til hinder? Jeg kan ikke svare på det. Men Akademikerne har spilt inn at frontfagene ikke kan være en fasit. Dersom man slavisk skal følge frontfagene betyr det jo at alle andre i realiteten har et lønnsdiktat. Ville det være bærekraftig for den norske modellen? Ikke alle vil være enig i det, sier han.

Prisveksten

Ifølge Akademikerne har det vært lite reallønnsvekst de siste årene.

«Prisveksten de siste årene har vært sterkere enn de anslag som ble lagt til grunn ved lønnsoppgjørene. Lønnstakere med en årslønn og en lønnsvekst fra 2017 til 2018 som gjennomsnittet for alle lønnstakere, som var 2,8 prosent, har fått en vekst i reallønn før skatt på 0,1 prosent», skriver Akademikerne.